Akersposten Media

Akersposten

Hun fikk andres regninger i egen nettbank

Illustrasjonsfoto

– Jeg oppdaget at jeg hadde blitt belastet beløp jeg ikke kjente til, forteller kvinnen (71) til Akersposten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.08.2019 kl 14:50

BOGSTAD: Karin Marie Sperre fra Bogstad har siden 2016 erfart at sønnens regninger, fra flere aktører, har havnet i hennes egen nettbank. Hun reagerer kraftig på at dette kan videreføres uten at hverken han eller hun har bedt om dette.

– Ved noen anledninger har jeg betalt regninger for han, jeg var hans verge grunnet hans funksjonshemminger. I ettertid oppdager jeg at både strømregninger og mobilfakturaer ligger til forfall i min nettbank, fortsetter Sperre.

– Tilbake til 2016 har jeg et inntrykk av at det var veldig få henvendelser til fakturautsteder på dette, fordi jeg erfarte at forklaringene fra den aktuelle utsteder og banken min var lite informative, og det virket som om problemet var fremmed. De ga meg et svar som ikke samsvarte med problemet, det var derfor lite hjelp å få, fortsetter hun.

– Jeg opplever det illevarslende først og fremst av hensynet til personvernet, fordi fakturaene som ble tilsendt meg kan inneholde personlig informasjon, sier hun.

– Illevarslende

Underveis har Sperre stoppet eFakturaene, men hun opplever at hun aldri har fått en god forklaring fra banken på hva hun kan gjøre for at dette ikke skal fortsette, eller hva problemet skyldes. I sommer toppet det seg da hun på ny ble belastet for en faktura som ikke tilhører henne.

Sperre tok derfor kontakt med Akersposten etter ferien, for å si i fra om det hun mener er et uholdbart system, og i likhet med andre forbrukere avisen har vært i kontakt med undrer hun seg over om dette kan anses tilstrekkelig informativt fra aktørenes side.

– Hvis forklaringen skyldes at jeg har samtykket til noe i min egen nettbank, finner jeg det illevarslende at kommunikasjonen rundt dette er så marginal. Jeg kan ikke se en logisk og enkel årsak til at dette skjer, det er etter mitt syn altfor enkelt at problemet nå avskrives med at jeg selv har samtykket til dette tilbake i tid, fortsetter hun.

– Alle som tilbyr tjenester med betingelser og brukerveiledninger, bør vite at en stor andel kunder ikke leser alle vilkårene. Jeg har trodd at det er slik med eFaktura, at regningen kommer ferdig utfylt til nettbanken min, der jeg så må bekrefte betalingen. Men slik er det visst ikke, da jeg et eller annet sted skal ha samtykket til noe jeg ikke forstår noe av. Det skremmer meg, legger Sperre til.

Ble belastet ekskonas mobilregninger i halvannet år

En annen forbruker Akersposten har vært i kontakt med, bekrefter misnøyen og legger til at han fikk sin ekskones mobilregninger rett inn i egen nettbank, og svaret lå i at han tilfeldigvis betalte en regning for henne i mars 2018. Siden den tid har mobilregningen månedlig blitt belastet hans nettbank.

– Selve varselet om forfall gikk direkte til hennes e-post, hvor det ikke fremkommer annet informasjon enn at beløpet trekkes den 20. Beløpene er såpass små at jeg ikke har registrert at det har blitt trukket noe fra kontoen min, sier mannen i 40-årene.

– Jeg er selv kunde hos samme fakturautsteder, på flere tjenester, det er derfor ikke noe som skiller seg nevneverdig ut, og det er rent tilfeldig at jeg oppdaget dette i sommer, fortsetter han og legger til at hvis noen ønsker innsyn i en ektefelles telefonbruk, kan man altså betale én regning én gang, deretter vil neste eFaktura automatisk legge seg i nettbanken, sier han til Akersposten.

– Jeg lurer på om det forventes at det skal være opp til forbrukerne å være mer oppmerksomme og lese alt med liten skrift, og om det spekuleres i dette. Strengt tatt bør det fokuseres på å innføre regler som gjør at aktører har et tydelig ansvar for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på hva de godkjenner og aksepterer gjennom deres forhold til selskapet, sier han.

eFaktura opprettes mellom bank og kunde med utgangspunkt i «ja takk til alle»-samtykke. For at en avtale skal opprettes, må hver enkelt kunde ha betalt en regning fra fakturautsteder, som for eksempel strømleverandøren din. Like fullt påpeker Sperre, med flere, at kommunikasjonen rundt tjenesten ikke er tydelig nok overfor for forbruker.

– Ugreit

– Det blir enda mer problematisk når slike eFakturaer videreføres uten min viten. Konsekvensen får noe å si for folks personlige økonomi. Jeg ser jo at jeg har betalt regninger ufrivillig fordi jeg har trodd at de er mine, som eksempelvis forsikring eller strømfaktura, sier Karin Marie Sperre.

– Min konto er privat, dette er pengene mine. Når det da plutselig dukker opp eFakturaer i nettbanken som jeg er i tro av at jeg ikke selv har godkjent, oppleves som ugreit og invaderende.

Har fått noen henvendelser og forstår problemet

– Vi er kjent med problemstillingen, og synes det er beklagelig overfor kunden. Som tredjepart har vi ingen kontroll over kundens bankforhold og håper selvfølgelig at bankene finner en god løsning til det beste for kunden, sier David Fidjeland, pressevakt i Telenor.

Formålet med eFaktura-tjenesten er å jobbe sammen med både bedrifter og fakturadistributører for å dra ned det store antallet papirfakturaer som sendes i Norge. Pressesjef i Nets Norge, Stein Arne Tjore, sier at han er kjent med problemstillingen med at kunder mottar andres eFakturaer.

– For at dette skal skje, må man ha betalt en annen persons regning. Det skjer kun når du betaler en faktura. Neste regning kan da bli synlig som en eFaktura i nett-, mobilbank eller annen betalingsflate. Forbruker må så godkjenne selve betalingen før den utføres, men trenger ikke taste inn all informasjonen fra en papirfaktura.

Påmelding til eFaktura har siden tjenestens opprinnelse vært basert på at en betaling gjøres til en bedrift som tilbyr denne betalingsmåten til forbruker. Hvis dette er tilfelle foreslås påmelding til eFaktura, uavhengig av hvem som står som mottaker av fakturaen. Med Alltid eFaktura/ «ja takk til alle» har de fleste banker automatisert denne prosessen så avtaleforslagene basert på en betaling inngås automatisk hvis en forbruker er innmeldt i denne løsningen.

Bedriften som mottar en slik påmelding, har mulighet til å sjekke navn og adresse i påmeldingen mot navnet på mottaker av faktura. Hvis dette ikke stemmer kan de velge å ikke distribuere fakturaen som eFaktura. Noen bedrifter gjør en slik sjekk men mange godtar alle påmeldinger uten denne type sjekk og derfor kan ovennevnte tilfelle inntreffe. De fleste foretak som distribuerer sensitiv informasjon ved en faktura foretar en slik sjekk.

Han påpeker at problemstillingen er en sum av flere ting, og derfor ikke kan pekes på en enkelt årsak til at flere kunder nå har opplevd å motta andres eFaktura.

– Det kan også være at informasjonen ikke har vært tydelig nok eller at man i noen tilfeller kanskje ikke har lest informasjonen, sier Tjore.

Mest mulig digitalisert hverdag

Hva angår personvernet i dette, overlater han i denne sammenheng spørsmålet til Datatilsynet, men Tjore legger til at tjenesten i utgangspunktet er basert på en del funksjonelle valg som bankene har gitt kundene.

Avslutningsvis orienterer Tjore at det kommer en del aktiviteter rundt dette nå utover høsten, for å løse problemet, bekrefter Tjore og legger til at aktørene som er involvert i verdikjeden rundt eFaktura vil følge opp.

– Den senere tids hendelser har ført til at bankene sammen med aktørene i verdikjeden for eFaktura, vil se om mer kan gjøres noe for å bedre kommunikasjon til forbrukerne i betalingsflatene og eventuelt stille ytterligere krav til bedriftsmarkedet for å sikre at rett person mottar rett faktura.

Tjore tydeliggjør avslutningsvis at eFakturaen er den samme både i Vipps, nettbank og mobilbank, og betales den i én kanal, forsvinner den fra de øvrige. eFaktura trekkes ikke direkte fra konto, men kommer som en faktura direkte i nett-, mobilbank, eller relevant betalingsflate, hvor hver enkelt betaling må godkjennes.

– I denne saken kan vedkommende kan ha fått eFakturaer månedlig etter dette, men hver enkelt betaling må ha blitt godkjent av vedkommende før de blir belastet konto, sier han.

– Vi følger utviklingen tett

Personvern er en grunnleggende rettighet. Teknologien kan gjøre tjenestene bedre, og hverdagen enklere. Datatilsynet er opptatt av funksjonelle løsninger, men viktigst er løsningene ivaretar personvernet.

– Det må bygges inn på en måte slik at alle får tilstrekkelig informasjon så de kan gjøre informerte valg om behandlingen av personopplysninger, sier kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, Anders Ballangrud.

På dette tidspunktet, kan ikke Datatilsynet kommentere altfor mye ovenfor media, fordi de ikke har tilstrekkelig informasjon. Men Ballangrud bekrefter ovenfor Akersposten at dette er noe de kommer til å følge opp, da det er et viktig område og viktig sektor.

Teknologiutviklingen gjør at tjenester, for eksempel innen bank og forsikring eller helse og trygd, i stadig større grad blir personaliserte. Forbruker inngår et bytteforhold, der de gir fra seg personopplysninger idet de bruker tjenesten.

– Det jeg kan si om denne saken er at denne type personopplysninger i utgangspunktet ikke bør deles med andre enn betaler selv. Men det vil være en viss fleksibilitet og en viss forskjell i hvordan den enkelte velger å organisere sin private økonomi. Men en kan stille spørsmålstegn ved om bankene har gitt den nødvendige grad av kontroll til forbruker i disse konkrete sakene.

– Ansvaret for personvernet ligger tung på virksomhetene selv.

Videre sier Ballangrud at de er ikke godt kjent med alle vilkårene i detalj, eller nøyaktig hva som har skjedd, men det er uansett viktig å påpeke at det er virksomheten selv som er ansvarlig for å ivareta personvernhensynet.

– Dette er utviklingen, og i mange sammenhenger bra

– Det er en oppfordring til ulike aktører, at de sikrer at virksomheten overholder personvernet, samt ser til at det finnes oversiktlige vilkår som kunden forstår, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

Vi møter behovet for digitale ferdigheter hver dag, både i dagliglivet og på jobb. Det er vanskelig å delta i dagens samfunn uten å bruke digitale verktøy og tjenester, og vi lærer å bruke digitale verktøy og tjenester på ulike måter. I tillegg har vi individuelle behov for hvordan vi skal utvikle ferdighetene våre.

Forskning viser at selv om 90 prosent av befolkningen bruker internett daglig, stiller digitaliseringen også krav om hvordan vi bruker teknologien. Krav om å kunne ivareta sikkerhet, ha nettvett og vurdere etiske problemstillinger har særlig økt de siste årene.

Nye betalingsapp og betalingsløsninger krever at vi styrker våre digitale ferdigheter, og mange begynner å merke sikkerhetsutfordringene som følger med teknologien. Mye tyder på at etterspørselen etter opplæring er stor.

Jorge Jensen oppfordrer alle forbrukere å ha jevnlig kontroll med de tjenestene de bruker. Og det er en belønning i seg selv å få kontroll på egen økonomi legger han til. Det betyr ikke at Jensen ikke forstår forbrukers problemstilling knyttet til denne saken.

– Vi har jo sagt ja til tjenesten, kanskje uten å vite helt hva vi samtykker til, og så mister vi oversikt over hva vi har sagt ja til de siste 10 årene.

De fleste vet at ikke alle forbrukere er flinke til å lese vilkår. Vilkår inneholder ofte mye informasjon, som kan bidra til at det viktige budskapet drukner. Vilkår er i utgangspunktet laget for å møtes i retten, ikke nødvendigvis for at kunden skal forså. I dette er det et juridisk språk.

– Men det må være mulig å dekke begge behov, det ene må ikke utelukke det andre, påpeker Jensen.

En fare for at ting glipper

– Det er en del av følgeskapet i automatiseringen, og i dette mister vi litt kontroll, sier Jensen, men legger samtidig til at han at vi ikke må glemme at mange er strålende fornøyd med at ting går av seg selv.

– Det er viktig at forbrukere tar seg tid til å sjekke hva det er man har gitt tilgang til, selv om utvikling bidrar til å gjøre hverdagen enklere, er ulempen er at vi kan miste oversikt og kontroll. I denne sammenheng er det viktig å huske på at det som eventuelt skjærer seg, ikke må komme i veien for det som fungerer bra, avslutter han.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...