Akersposten

Hun bestemmer om det blir «monstermaster» eller kabel

I DEN NYE MINISTERENS HENDER: Olje- og energidepartementet ledet av Marte Mjøs Persen skal avgjøre om de planlagte mastene framme i bildet skal dominere landskapet de neste generasjonene. Illustrasjon master: Statnett. Foto Marte Mjøs Persen: NTB/Heiko Junge

Etter at NVE ga konsesjon til Statnett for at det nye strømnettet skal gå i luftspenn fra Hamang i Bærum frem til Smestad transformatorstasjon, skal klagen behandles i Olje- og energidepartementet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ULLERN/VESTRE AKER/BÆRUM: Som de fleste har fått med seg er det en ny minister på plass i Olje- og energidepartementet etter regjeringsskiftet. Den tidligere bergensordføreren (2015-2021) Marte Mjøs Persen (Ap) har inntatt sjefsstolen og hennes departement skal avgjøre om NVEs konsesjonsvedtak blir stående.

Konflikt natur, folk og utbygging

Den nye olje- og energiministeren har tidligere uttalt seg kritisk til vindkraft på land, hvor Mjøs Persen er opptatt av konflikter som måtte være mellom natur, folk og utbygging. I den forbindelse vil hun nok i større grad enn NVE, se på konsekvensene med de planlagte mastene på rundt 40 meter gjennom bolig- og naturområder og hvilken påvirkning dette vil ha på natur og befolkning de neste generasjonene. Ikke minst gjelder dette den visuelle påvirkningen på nært og langt hold over Ullernåsen, tett opp til store befolkningsområder.

Les også: NVE går inn for "monstermaster"

Det er positivt for dem som ønsker jordkabel kontra luftspenn at Arbeiderpartiet sammen med Sp, SV og MDG har et flertallsforslag i Energi- og miljøkomiteen med virkning for alle typer energiutbygging, hvor det blant annet står:

"I vurderingen av om konsesjon bør gis skal det særlig legges vekt på konsekvenser for friluftsliv, landskap, naturmangfold, samiske interesser, sammenhengende naturområder med urørt preg og samlet belastning. Hensynet til kommunale og regionale arealplaner skal vektlegges"

På forespørsel om status på klagesaken opplyser departementet at klagesaken er til innledende behandling i NVE og er ikke oversendt departementet ennå.

Imøtegår NVE på flere punkter

Byråd, bystyre, bydeler og Bærum kommune har alle gått imot luftspenn og vil ha jordkabling som eneste alternativ.

Les også saken: - Det er trist, men slaget er ikke tapt

I tillegg har berørte velforeninger, boligsameier, borettslag og boligeiere i Oslo og Bærum klaget på NVEs vedtak om å gi konsesjon for ny 420 kV kraftlinje Hamang-Bærum-Smestad som luftspenn. De imøtegår NVEs argumentasjon for luftspenn på flere punkter.

NVE har konkludert med at kostnadene knyttet til jordkabel er for høye i forhold til den samfunnsøkonomiske gevinsten som oppnås gjennom kabling. Dette mener altså de berørte i klagesaken er direkte feil. Blant annet peker de på betydningen av den samfunnsøkonomiske nytteverdien ved jordkabling og frigjøring av arealer, som langt overstiger NVEs beregninger. I klagesaken vises det også til at NVE opererer med alt for få boliger som blir direkte berørt av konsesjonesvedtaket.

Les også: Advarer mot monstermaster gjennom tette boligstrøk

Betydning av magnetfelt er ufullstendig utredet og vurdering av støy, arealbruk og friluftliv er heller ikke godt nok utredet, mener klagerne. Det pekes også på at retningslinjer og politiske føringer tilsier en annen konklusjon og at kostnadene knyttet til jordkabel i liten grad vil påvirke nettleien.

Les også: - Skal kjempe med nebb og klør for å få dette ned i bakken

Sammendrag

De vesentligste punktene i klagesaken er oppsummert i dette sammendraget:

Se hele klagesaken ved å følge denne linken

  • NVE feiltolker retningslinjene for bruk av jordkabel ved utbygging av transmisjonsnettet. Dette gjelder spesielt NVEs syn på «ekstern finansiering» og at NVE mener at de korte strekningene mellom transformatorstasjonene Hamang-Bærum og Bærum-Smestad, ikke er å anse som «begrenset».
  • NVE gjennomfører bare partielle vurderinger/analyser av nyttevirkningene ved kabling, uten å sammenstille disse til en helhetlig vurdering av om «kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning, alle hensyn tatt i betraktning». Selv om NVE mener at hverken «nærføringseffekt» eller verdi av frigjorte arealer, hver for seg, overstiger den økte investeringskostnaden ved kablinger, blir den summerte nytteverdien betydelig større. I tillegg kommer at jordkabelalternativet vurderes som nøytralt eller bedre enn luftspenn for 10 av 12 vurderingskriterier for «natur, miljø og allmenne interesser».
  • NVE følger ikke statens retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser. En enkel samfunnsøkonomisk analyse viser at konservativt prissatte verdier for frigjorte arealer er betydelig høyere enn økt investeringskostnad ved jordkabel. Sammenstilt med en konservativ «nasjonal sjablongverdi» for nærføringseffekt anslår vi at den samfunnsøkonomiske nytteverdien ved kabling fremfor luftspenn er på minst 960 millioner kroner.
  • Den høye befolkningstettheten langs det konsesjonssøkte luftspennet stiller krav til særlig samvittighetsfull utredning av magnetfelt og antall berørte boliger/personer i henhold til NVE/DSAs veileder. I lys av fortsatt usikkerhet knyttet til mulig sammenheng mellom magnetfelt og leukemi for barn er den forenklede forvaltningspraksis som synes å ha utviklet seg for linjetrekk med få berørte boliger ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag eller egnet til å skape nødvendig tillit i denne saken.

Et vedtak om jordkabling skal og må skape presedens, men vil bare ha virkning for tilsvarende saker. Krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet etablerer en høy terskel for jordkabling av 420 kV-forbindelser, og det vil være et svært begrenset antall linjestrekk hvor det kan være aktuelt (NVE peker på Oslo-øst, Bergen og Stavanger). Den samlede virkning for investeringskostnad og nettleie vil derfor være beskjeden. For Hamang-Bærum-Smestad utgjør merkostnaden for en gjennomsnittlig husholdning 21 kroner per år i 2025 og 4 kroner per år i 2040. Vedtak om luftspenn vil derimot skape presedens for at alle fremtidige 420kV forbindelser må føres som luftspenn, selv gjennom de mest tettbygde områder.

Gitt at jordkabling er den samfunnsøkonomisk mest rasjonelle løsningen, må det generelle prinsippet om finansiering av transmisjonsnettet over nettleien komme til anvendelse. Det samme følger av «forurenser-betaler-prinsippet». Vi er imidlertid enige i at frigjøring av arealer også reiser fordelingsmessige spørsmål og at det kan være rimelig at Statnett og andre eiere av frigjort grunn bidrar til finansiering. NVE, Statnett og kommunene har i dag begrensede virkemidler for å utløse slik finansiering.

Med en helhetlig vurdering av punktene over mener vi at jordkabling er «en vesentlig bedre totalløsning, alle hensyn tatt i betraktning» og det samfunnsøkonomisk mest rasjonelle og fremtidsrettede alternativet.

På denne bakgrunn ber vi Olje- og energidepartementet omgjøre NVEs vedtak og gi konsesjon til Statnetts søknad om å føre den nye 420 kV strømforbindelsen Hamang-Bærum-Smestad som jordkabel.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...