«Hevnen» – tredje og siste del!

Illustrasjonsfoto

03.25 påskeaften får politiet melding om at en kvinne i 40-årene er funnet drept på en privatadresse i Vækerøveien. Ekstrasendingene på radio og tv har gått hele natten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 31.03.2018 kl 08:05

Dette er den tredje og siste delen av Akerspostens store påskekrim! Har du ikke lest de to første kapitlene, starter du her.

Har du lest det første kapitlet, men ikke den det andre, leser du det her.

DEL 3

Torsdag 29. mars 2018 (skjærtorsdag)

Bakken kjører den gamle bilen sin. Inn i Sørkedalen, mot friskere luft og landlige omgivelser. Han svinger inn en stille vei.

En 48 år gammel kvinne ble tidligere i dag funnet i sitt hjem med livstruende skader. Hun ble fraktet til Ullevål Universitetssykehus, men døde kort tid etter. Kvinnen ble ifølge politiet drept, forteller Akersposten.no. Politiet melder om at varsling av pårørende ikke er fullført, og pressen bes om å være varsomme med tanke på stedsangivelser og bilder.

Fire kvinner er funnet drept på kort tid. Tabloidene spekulerer i om det er seriemord, men politiet vil ikke bekrefte dette. Det er ikke mange seriemordere i norsk historie. De få som har vært, har sin egen, triste forhistorie. Traumer. Dysfunksjonelle familiebånd. For noen år tilbake hadde en mann tatt livet av fem medstudenter på Holmenenga. Mannen var ikke psykisk syk, hadde rettspsykiatrisk sakkyndig konkludert. Like fullt hadde han kvalt sine kvinnelige medstudenter. Med nylonstrømper.

Det taktiske etterforskningsteamet under Bakken samles senere på kvelden. De jobber effektivt og teknisk. De leter er hår, fibre og andre konkrete spor. Det var en nabo som hadde funnet kvinnen, etter avtale om at han skulle se til huset gjennom helligdagene. Bakken hadde snakken med naboen i over en time, og han kunne fortelle at kvinnen hadde gurglet uforståelig gjennom alt blodet i munnen, før ambulansen fraktet henne videre.

Samme ettermiddag står det klart for politiet at kvinnen også er blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Akkurat som de andre kvinnene. En fir barnsmor, som dagen etter skulle kjøre til familien i Mandal. Kvinnen var venninne av Hanne Sørensen fra Hovseter. Og kvelden i forveien hadde hun hatt besøk av Anita Elander og Wenche Holm.

***

Trond ser ut i rommet uten å feste blikket. Han kjenner suget og den voldsomme smerten i hjertet, som om alt har brent seg fast under ribbena. En Benzodiazepin venter på å få slått rot i kroppen. Han er tilbake i Oslo, og sitter hjemme hos Halfdan Svendsen sammen med Bakken. Ingen av naboene har hørt noe eller sett noe den natten. Halfdan Svendsen rykker til side de blomstrete gardinene på kjøkkenet, så synker han sammen på krakken ved siden av Trond. Der blir han sittende en lang stund uten å få summet seg nok til å si noe. Men han sitter der.

***

Bakken sitter i ro ved bunker med dokumenter. En gatelykt utenfor gir lys inn i rommet. Han studerer bevismaterialet i dyp konsentrasjon. Alle ofrene er kvinner. Ingen av åstedene viser tegn på innbrudd, altså må kvinnene selv ha sluppet morderen inn. De er alle blitt utsatt for overgrep, uten at politiets teknikere har funnet spor av sæd.

For å ta de to venninnene til Hanne og Kathrine i nærmere øyesyn, inviterer Bakken til en kaffekopp på Baker Hansen på Røa. Wenche føler seg nummen i hele kroppen. Det er som om alle følelsene har samlet seg i mageregionen. Anita sitter på hennes venstre side. Kvinnene forteller Bakken at de dro rett etter midnatt, ettersom Kathrine var sliten og tidlig neste dag skulle kjøre til Mandal.

På bordet ved siden av, blant bollesmuler og en skitten serviett, ligger dagens avis, som forteller om at politiet kjenner identiteten til de døde kvinnene, og at det nøstes opp i fortid for å finne ut hva som har skjedd med kvinnene.

«De starter med å skaffe overblikk over bekjentskapskrets og i deres siste bevegelser,» skyter Bakken inn i det han registrerer at Wenche leser det som står skrevet i avisen.

Bakken hadde tidligere på dagen snakket med en av teknikerne fra åstedet, og en kollega i Kripos. Sistnevnte en mann med lengre fartstid enn samtlige kolleger, og en mann av få ord, men når han snakket var det ikke til å misforstå.

Vi står fast, hadde Bakken fastslått, mens han stirret ut i luften. Formaningen til kollegaen i Kripos var først og fremst enkel. Mer overtid.

Utenfor har dagen begynt å takke for seg. Fra Baker Hansen og møtet med de to kvinnene kjører Bakken nedover Vækerøveien. Landskapet tegner hvitkledde hus, lutende grantrær og snødekte hager på begge sider av veien. Bakken svinger inn den smale gaten der han bor, parkerer Kadetten. Huset hans er et typisk to etasjers hus fra 70-tallet, med store vinduer og inngang i kjelleren. Blått. Han vet at huset trenger vedlikehold. Maling og murpuss flakner, og flere steder har treverket begynt å råtne. Granskogen vokser tett inntil husveggene, og grenene bøyer seg under vekten av all snøen.

Nettpoker-interessen har neppe satt Bakken i vanskeligheter, som hos mange andre der de henvender seg til Pårørendegruppen for Spilleavhengige, men det aggressive spillet med utsikter til raske og store gevinster og tilsvarende tap, handler om noe han ikke ser. Når Bakken sitter foran skjermen med billig rød all round-vin, er den sosiale kontrollen borte, og han slipper et øyeblikk unna groteske drap.

Fredag 30. mars 2018 (langfredag)

Mobiltelefonen gir fra seg et signal som vekker Bakken. Gårsdagen bød ikke på nettpoker og vin. Han låste seg inn i huset sitt, tok av seg jakken, og gikk inn på kjøkkenet. Kjøleskapet bød ikke på noe som kunne stilne sulten, uten tilberedning. Han endte opp med fiskeboller rett fra hermetikkboksen.

Det er en kald langfredag morgen. Bakken står naken på badet foran speilet. Han trekker inn magen for å se etter spor av en yngre og mer atletisk utgave.

Femten minutter senere sitter Bakken i bilen, med magen naturlig på plass igjen etter at han tillater seg selv å puste. Han har en kollega på tråden, vedkommende har hentet frem den gamle drapssaken fra 2009. Han sender Bakken innom Oslo fengsel etter at det er kommet inn tips fra en innsatt som kan ha opplysninger om saken, der fire mennesker ble funnet drept. Mannen soner en fem måneder lang dom for å ha svindlet med midler fra Staten.

Bakken parkerer i Grønlandsleiret og går inn Åkerbergeveien 11. Inngangen er en grønn dør til venstre for port 1, merket Besøksavdeling. Mannen med grovt skjegg forteller Bakken at han for tolv år siden hadde et forhold til en kvinne i Oslo vest, en advokat, som angivelig er datteren til den drepte kvinnen fra 2009.

Kvinnen han forteller om, er oppvokst i Sørkedalen. Mannen opplevde kvinnen som dominerende og uten tanker at forholdet mellom dem skulle være jevnbyrdig. Hun forsøkte å kontrollere han på ulike måter, psykisk, fysisk og økonomisk. Etter et sammenbrudd skal hun ha fortalt om en traumatisk oppvekst. Det var familiære konflikter, omsorgssvikt og kriser i kø. Kombinert med mindre flatterende hemmeligheter om morens alkoholforbruk. Etter dette ville hun ikke snakke mer om det. Det siste hun fortalte var at moren hennes skal ha byttet bort datteren til en mann i nabolaget flere ganger i bytte mot bokser med øl.

Det slurer og surrer under panseret på Kadetten før motoren tenner og stabiliserer seg. Bakken sitter i bilen og noterer, men duren fra motoren omsider nynner en jevn rytme. Han blir sittende med hendene på rattet en stund, stirrende rett fremfor seg. Snøen faller ikke lenger grå og tung, hvor den la seg på vinduet og skygget sikten. Det er mildere, og det er sol. Bakken ringer kollegaen og bekrefter at kvinnen den innsatte forteller om, er Hanne Sørensens nære venninne, Anita Elander.

***

Nedenfor Sørkedalen skole er Rambøll på inspeksjon av broforsterkningen ved Åmot bru. Den 36 år gamle geoteknikeren fra Ullerntoppen ser på ulike problemstillinger som innebærer hvordan de skal unngå store setninger av broens byggverk, hvordan de skal velge riktig fundamentering, og unngå ras og instabilitet.

Det knyter seg i magen på geoteknikeren. Under brua, blant gammelt løv og kvister, ligger det flere benpiper og rester av klær. Han forsøker å riste sjokket av seg og løper tilbake til arbeids bilen for å tilkalle hjelp. Politiet kommer kort tid etter, og foretar nødvendige observasjoner for deretter å sperre av et stort område rundt funnstedet.

Presseoppbudet utenfor sperringene vokser. Journalister som værer makabre nyheter, sitter i bilene sine og står langt sperringene. Politiet finsøker området under brua, hvor benrestene ble funnet. Foreløpig har de ikke funnet hodet til skjelettet.

Det er viktig at vi finner hodet for å kunne fastslå noe mer, sier politiet til Akersposten.no.

Det er snakk om skjelettdeler. Rettsmedisinsk har identifisert en av dem som et lårben fra et menneske. Etter rettslegens bedømmelse er det mest sannsynlig at det er en mann, men det vil vi kunne si noe mer om når teknikerne avslutter sitt arbeid. De fortsetter ut over kvelden i dag og også i morgen. Politiet opplyser om at når de tekniske undersøkelsene er avsluttet, kommer til å vurdere funnet opp mot listen over savnede personer.

Bakken drar hjem til Anita Elander. Et dørskilt erklærer at Fredrik og Anita holder til i dette huset. Bakken strammer seg opp og ringer på døren. Ingen respons. Han gjør et nytt forsøk, men det er fortsatt ingen respons. Vel, han får komme tilbake senere.

Bydelens påske er ellers preget av en del ordensuro, noen litt for fulle folk, litt husbråk og alene-hjemme fester med frimodige ungdommer. På toppen av dette, flere brutale drap. Funnet av benrester under Åmot bru peker oppmerksomt i retning av en mann som bodde i området. Han forsvant for 30 år siden.

***

Etter obduksjonen kan politiet fastslå identiteten til den døde mannen ved Åmot bru. Drapsofferet er, ifølge Akersposten.no, en 46 år gammel mann. Han forsvant i mai 1988 fra sitt bosted i innerst i Sørkedalen og ble etter kort tid meldt savnet av naboen. Politiet holdt alle muligheter åpne for hva som hadde tilstøtt mannen den gang, og den siste observasjonen av mannen ble gjort den 16. mai mellom klokken 12.00 og 14.00 ved Nordeng på Røa. I det velkjente gule bygget nedenfor Røa-krysset.

Det har gått fire dager og fire groteske drap. Politiet har fremdeles ikke pågrepet en drapsmann. Men sakene henger ikke lenger over Bakken som en ubetalt regning, for lengst passert forfall. Forskjellen nå var at han hadde noe å jobbe med. I tillegg til å være forferdelig sliten.

Et åsted kan aldri besøkes for ofte, og det gir en følelse av å gjøre noe konkret. Bakken kjører de to milene fra kontoret i Grønlandsleiret mot Kathrines adresse i Sørkedalen. Han passerer Bogstadveien og som er relativt yrende til en langfredag å være. En og annen taxi passerer, og slipper av, og på, dresskledde kvinner og menn som skal i sine møter oppover i etasjene eller på treff i en av gatens bedre spisesteder.

***

Fredrik våkner av at han skjelver. Han kjenner kulden. Han har dundrende hodepine og en kvalme presser på. Han har ingen begreper om hvor lenge han har vært bevisstløs. Eller hvor han er. Rundt er det mørkt og dårlig luft, men han beholder roen. Slik han er trenet til. Fredrik klarer å snu seg rundt, for å orientere seg. Hendene er bundet bak på ryggen, men det skjærer inn i håndleddene. Han føler seg frem og kjenner at underlaget fjærer. Fredrik forstår at han må ligge i et bagasjerom.

Han må få lagt seg til rette slik at han kan sparke til seteryggene med samlede ben. Han trekker knærne til brystkassen og sparker fra. Lyssprekken blir større og større, og det knaker i seteryggen, så gir det etter og grått lys blir sluppet inn.

Bakgrunnen hans innebærer kvelds- og nattøvelser hver uke, vekslet mellom overflatesvømming, oksygensvømming, fysisk trening, jegertjeneste og padling. Opplæringen i det våte element omfattet svømming med og uten oksygenapparat, dykking med pressluftapparat til 60 meter og i trykkammer til 90 meter. Kravet til oksygensvømming med undervannsnavigasjon var 3000 meter. Overflatesvømming over lengre turer med drakt og svømmeføtter og gjennomføring av distanser på 10 000 meter. Spesialkurs i nærstrids- og kampteknikk og våpentjeneste. Dette kan han.

Fredrik åler seg gjennom den trange åpningen og skyver fra med bena til han kommer ut i kupeen. Han ser seg rundt. Utenfor begynner det å mørkne. Det ligner industriområde, utenfor sees betongrør, gamle biler og et slitent lagerbygg. Han aner noen fotspor i snøen, men ser ingen mennesker. Fredrik ser bort på tenningen. Ingen nøkler. Området utenfor virker øde.

Han ser seg mer rundt i bilen, mens noen små svettedråper samler seg på overleppen og i pannen. I en verktøykasse klarer han å fomle frem en arbeidskniv og får plassert den slik at han klarer file på tauet.

Tankene beveger seg til hvordan han har havnet her. Han husker at han la seg tidlig kvelden før fordi han følte seg uvel, han må ha sovnet raskt. Anita skulle sitte opp for å se litt på tv. Så husker han lukten. Den ubehagelige lukten, og en fuktig fille som grep han om nesa og munnen. Han tenker kloroform, mulig kombinert med alkohol eller diazepam.

Anita!

Tauet ryker. Håndleddene spretter fra hverandre. Bilen står ved inngangen til Loe Rørprodukter. Det ligner et lager, og Fredrik tenker i retning betongvarer til vann- og avløpssektoren. Området ligger øde, men får øye på Wyllerløypa. Fredrik klarer å komme seg ut av bilen, men ramler først sammen i den kalde snøen, da bena klapper sammen under han. Han stabber seg mot den gamle lagerbygningen, kun iført boxer og t-skjorte, og tar seg inn uten å måtte bryte opp døren.

Det er fuktig inne i bygningen. Mørket hviler tungt og øde, og han kjenner en stram lukt av bensin. Aggressiv lukt. Langs veggene står det flere meter med pallekarmer. Midt på gulvet foran han står en gammel bil, en Ford Consul Coupé. Brun med sort vinyltak. Han lukker døren bak seg.

Fredrik forsøker å finne et godt skjulested, hvor han kan få varmet seg, og områdd seg. Han er kald. Den fuktige luften har krystallisert seg foran ham, og frosten jobber seg inn i kroppen. Han vet han er i fare, og at vedkommende som har forsøkt å forgifte ham, vil komme tilbake. Først og fremst vet han at han må få varmen. Forgiftningen har satt seg i kroppen, og han vet at det er for sent å forsøke å kaste opp. Hjertet hans slår uregelmessig, og han trenger sikkert dopamin for å øke blodtrykket og noe som kan stabilisere hjerterytmen. Fredrik puster tungt og kjenner seg uklar. Han tenker at han må vente på tussmørket før han fortsetter i den tilstanden han er i.

Et lite glimt av grått lys titter inn gjennom noen glugger oppunder taket. Lenger fremme er det en vegg med en dør. Fredrik åpner døren, og går inn i rommet. Luften bærer en eim av dårlig ventilasjon. Et vindu gir noenlunde lys. På veggen henger en John Deere kjeledress og arbeidsjakke. Han roter frem et par vernestøvler bak noen mørkne esker. Kler seg og legger seg sammenkrøpet på gulvet til det mørkner. Han blir liggende stille. Lytter. Døsig. Øynene hans glir igjen, og så sovner han.

***

Klokken nærmer seg 20. Utenfor huset til Kathrine og Trond, innerst i den snøsikre marka, står en av byens nullutslipps biler. En Tesla Model S. Bakken lar seg ikke imponere der han sitter i sin Kadett C Coupé Rallye GT/E-modell. Gift grønn. Bosch bensininnsprøytning. Med kompressorhorn. Stolt.

De går på hverandre i døren. Anita Elander og Bakken. Han må ta et skritt bakover for å ikke kollidere med henne, der hun med sin sjarm og utstråling står like støtt. Hun har håret utslått og fremstår selvsikker. Men en liten flakking med blikket røper en usikkerhet i henne, i det hun sier at hun skal plukke opp noe for Trond. Bakken sier ingenting til det, men bryter den pinlige pausen med å si at han var innom huset hennes tidligere på ettermiddagen for å snakke med henne.

«Har du tid til en kort prat nå?» innvender Bakken.

Anita responderer raskt med at hun er sent ute til en viktig avtale.

«Jeg kan komme hjem til deg i morgen formiddag. Skal vi si klokken ni?» sier Bakken.

«Det er helt i orden,» smiler Anita.

Kvelden har innhentet dagen. Det er omsider mørkt ute. En lysstråle treffer Fredrik i ansiktet. Som om den trenger gjennom mørket. Han forstår raskt at det brenner og at brannen er påsatt. Han vet han ikke er alene lenger, og at noen utenfor jakter på ham.

Det tar bare sekunder før flammene tar tak i alt. Det spraker. Fredrik får opp vinduet og kommer seg ut, henger i karmen etter fingrene og slipper taket. Det er ikke langt ned, og snøen tar av for fallet. Han befinner seg på baksiden av lagerbygningen mot bjørkeskogen. Han kjenner skarpe smerter jage i buken, og krøker seg sammen i den dype snøen. Når han snur seg, er det ingen å se, annet enn flammene som slikker veggene på bygningen, tar tak, brer seg og spiser seg gjennom taket. Fredrik krabber innover mellom alle trærne, han vet at sporene han lager er lette å følge.

Han kommer seg ut på en vei, heiser seg opp på begge bena og løper det han klarer. Smertene iler gjennom magen, og synet flimrer. Han faller igjen, men reiser seg. Frykten får ham til å skjerpe sansene, og han løper videre langs den snødekte veien. Pulsen stiger til det begynner å mørkne litt for øynene. Han glir og faller med hodet først, men klarer å reise seg. Han løper videre.

Fredrik får øye på en gård, hvor et gult lys farger vinduene i hovedhuset. Bak ham er flammene forsvunnet blant trær og en lang, smertefull flukt. Så smeller det. En kraftig eksplosjon. Trykkbølgen fra det som eksploderer, kan han føle på kroppen, og fremfor han blir det mer lys i hovedhuset. Han forstår at smellet må ha vekket dem som bor der.

Blodet renner fra et dypt kutt i pannen hans, han må ha fått det da han falt. Fredrik kommer seg til døren og banker på med det han har igjen av krefter. I døråpningen møter han Halfdan Svendsen, som umiddelbart drar den skadede mannen inn i gangen og ringer 113. Usammenhengende ord kommer ut av Fredrik. Han har sterke kramper, og han vet at de som dør av forgiftning, dør som følge av respirasjonsstans, rytmeforstyrrelser med hjertestans og syre- base-forstyrrelser.

I det fjerne hører han sirener.

Akersposten.no forteller om et lagerbygg i brann klokken tjuetre langfredag. Oslo Brann- og redningsetat, samt politi er på stedet. Etter en melding fra AMK-sentralen om at det branner i et lagerbygg på industriområde ved Loe Rørprodukter i Sørkedalen. På nyhetene sees et regn av brennende tre splinter som hagler gjennom luften. Biter av brennende treverk flør i alle retninger. Det sees et hav av oransje flammer.

Hjemme hos Halfdan Svendsen behandles Fredrik av ambulansepersonell. De gir han diazepam intravenøst, får ham inn i ambulansen, og så kjører de til Ullevål Universitetssykehus, mens sirenene legger igjen ekko i den lange strekningen gjennom Sørkedalsveien. Under transporten overvåkes han klinisk, og så får han får oksygen, og væske.

Et nytt nyhetsvarsel forteller samme kveld om en mann som er livstruende skadet etter forgiftning, han er fraktet til Ullevål Universitetssykehus. Sykehuset melder at mannen i slutten av 40-årene har alvorlige skader og at tilstanden er uavklart.

***

Hjemme hos Wenche Berg og mannen er alltid langfredag av den gode, gamle sorten. Solen har til og med veltet seg over Oslo vest hele dagen, slik at en kald pils kunne nytes i solveggen i hagen. Andre steder gjør voksne og barn unna skiturer, påskequiz, appelsin og sjokolade.

Ole tilbereder i tradisjon tro honningsmurt skankstek av lam og hotte grønnsaker etter alle kunstens regler. Maten nyter de som vanlig i symfoni med en rød Silvia Rivella Barbaresco 2013.

Klokken er nå nesten 24, og Wenche og Ole ligger på gulvet i stuen. Gardinene er forsvarlig trukket for og døren står dristig nok på gløtt. Wenche ligger på siden, og hun støtter hode på albuen og stryker langsomt en pekefinger over brystkassen til Ole. Tross for en hyggelig dag og rolig kveld, ligger det en tung stemning over atmosfæren. Som om tiden står stille. Ingen av dem sier et ord, men begge to er urolige for drapet på Hanne og Kathrine, og i tillegg de to andre kvinnene. Wenche har snakket med Anita tidligere på dagen, og de er blitt enige om å treffes i morgen, over en lunsj.

Wenche Berg er søvnig og kysser mannen sin i pannen. «God natt!», sier hun varsomt og tusler opp de 22 trappetrinnene til soverommet i andre etasje. Ole Hansen døser på sofaen til Margreth Olins prisvinnende dokumentar «Kroppen min», før han slukner. Det er stille i gatene, kun glatte veier og snø dominerer den lille trafikken som er.

Lørdag 31. mars 2018 (påskeaften)

Ingen våkner når Anita i ly av nattemørket sniker seg inn gjennom en dør til kjelleren i det hvite huset i Vækerøveien. Anita kjenner en sitrende følelse av spenning og fare. Stille fottrinn beveger seg opp trappetrinnene til gangen og deretter opp til etasjen der soverommet er. Stille åpner hun døren til soverommet, og lister seg bort til sengen der Wenche sover.

Anita slår henne med en gjenstand mot siden av hodet. Bevisstløs blir Wenche kneblet, uten at mannen hennes i etasjen under hører en lyd. Anita pressen hardt mot halsen hennes med begge hendene. Deretter tar hun frem en kniv. 30 centimeter lang.

Ole våkner ved tretiden på natten. Fra lyden av en Volvo Amazon. En gjeng ungdommer drar på oppover Vækerøveien og legger igjen et ekko ute i nattemørket. Formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse, tenker Ole. Han skrur av tv’en, som har gått i hvilemodus og kaster pulsen av Get i gult ut av den nyinnkjøpte Bang & Olufsens 4K TV. Da han går ut av stuen, og gjennom gangen, ser han at døren til kjelleren står på gløtt. En stripe med lys tvinger seg gjennom sprekken. Han skrur av lyset, og lukker døren. Uten å tenke noe mer på det. Et enormt speil på veggen midt imot viser en trøtt mann.

I andre etasje blafrer gardinene i kuldedrag fra soverommet. Det er mørkt i rommet, kun et lysskinn fra dempet belysning fra gangen gir soverommet et svakt skinn av grått lys. Ole rekker å se Wenche liggende livløs på gulvet noen meter foran seg, før han går videre inn på badet. Han stormer mot henne. Blodet renner fra dype kutt. Ole finner ingen puls og vet at hun er død. Han tviholder på henne en liten stund før han frir henne og ringer AMK-sentralen. Kjeven er knekt, og en kniv har skåret dype flenger i kroppen hennes.

Utenfor vinduet har noen etterlatt dype spor i snøen. Han skimter blålys og sirener ute fra veien, og silhuetter av menn som kommer løpende mot inngangsdøren til huset. Ole setter seg på kne igjen. Klærne hans er dekket av blod.

***

03.25 påskeaften får politiet melding om at en kvinne i 40-årene er funnet drept på en privatadresse i Vækerøveien. Ekstrasendingene på radio og tv har gått hele natten. Eksplosjon i Sørkedalen, forgiftning og nå et nytt drap. Brannmenn er i ferd med å kveile sammen slanger. En ordknapp politibetjent holdt pressekorpset oppdatert med den informasjonen han kunne dele.

Årets tidlige påske, og påskemorgen, vitner ikke om vår. Bortsett fra lysere dager. Oslo vest lengter etter den intense fargen bare skandinaviske vårhimler kan være velsignet med. Luften ute er foreløpig velsignet med befriende uberørt dag. Klokken er 06.55, og gradestokken viser minus 5. Åstedsgranskere yngler ved adressen i Vækerøveien. Ole stirrer tomt ut i luften. Bakken flytter på seg i sofaen og setter seg nærmere han. Han skyver brillene opp i pannen og de festen seg i det gråstripete tjukke håret.

***

Uret viser at klokken nærmer seg 9. Anita sitter rolig ved kjøkkenbordet, mens kaffetrakteren avgir damp og aroma av en velbalansert colombiansk kaffe. Anita trommer rødlakkerte negler løst bordplaten av dansk heltre eik. Som om hun kjeder seg.

Bakken tenker ikke så mye på været eller årstiden der han sitter i bilen på vei til Anitas adresse. Akkompagnert av en samling bevæpnet politi og et politihelikopter. Han setter på radioen i bilen og får selskap av svart humor i et kåseri. En politisk sprengkraft i turbulente tider. Om AP-katter, politisk slagmark og velkjente hylekor.

Anita blir pågrepet i huset sitt på Slemdal. Uten dramatikk. Hun virker kald. Nyhetsvarselet forteller om pågripelsen, hvor kvinnen foreløpig er siktet for drap på fem personer, og ett drapsforsøk, i løpet av siste uke. Politiet bekrefter også at den siktede kvinnen har eldre saker som de etterforsker i et nytt lys som følge av drapssiktelsene.

Anitas barndom er like trist som hennes handlinger senere i livet var grusomme. For å hevne seg på sin mor, begynte Anita Elander å drepe. Hun etablerte et forhold til kvinner spesielt, vant deres tillit, kvalte eller slo ihjel ofrene, og misbrukte dem.

En journalist sitter bredbent på Bakkens kontor. Han vil vite hvordan denne kvinnen har klart å unngå politiets oppmerksomhet over så mange år. Bakken lener seg tilbake i stolen. Det tar et minutt før han svarer.

Om du tar et dypdykk ned i historien om seriemordere, kan det virke som om det bare er menn som dreper. Men det er langt fra sannheten. I en årrekke har kvinner tatt livet av flere titalls personer, deriblant Anita Elander. Hun startet ut med å slå i hjel mannen som misbrukte henne i barndommen, under russefeiringen i 88. Deretter tok hun livet av sin mor, hennes mann og deres to barn i 2009. Så fulgte drapene på flere venninner, og drapsforsøket på hennes mann, påsken 2018.

Anitas mann er forgiftet over tid, med uorganisk arsen. Anita har lekt gjemsel med politi, presse og forskremte vestkantfolk i mange år. Det lå aldri noen bevis eller klare indikasjoner som fikk politiet å knytte henne til drapene.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...