Akersposten Media

Akersposten

Her lager de 2500 middagsporsjoner hver dag

Fra dette kjøkkenet kjøres det ut opptil 10 tonn med ferdigmat hver eneste uke. – Vi har romslige budsjetter og kan kjøpe inn råvarer fra øverste hylle. Her er det ikke behov for å gå på akkord med kvaliteten, sier Harald Wishman på Silurveien produksjonskjøkken.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.10.2020 kl 08:44

ULLERN: I underetasjen på Silurveien sykehjem ligger Oslos sykehjemkjøkken. 21 kommunale sykehjem får middagen herfra. Oslo kommune vil ha det slik.

Kommunen har ikke søkt om en krone fra regjeringens tilskuddsordning på 400 millioner for «etablering/gjenetablering av kjøkken på sykehjemmet». I stedet står åtte kokker med tre lærlinger og syv kjøkkenassistenter og koker mat til «hele Oslo».

– Og dette er god mat, forsikrer sjefen selv, Harald Wishman, på Silurveien produksjonskjøkken.

Forbrukerrådet gjennomførte i 2019 en undersøkelse som viste at mange pårørende er bekymret for maten de eldre får servert av sykehjemmet. Nesten hver tredje pårørende hadde følt seg oppgitt eller fortvilet over matserveringen, og halvparten var utrygge på kvaliteten på maten, viste undersøkelsen.

Daværende eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug sa: – For mange eldre er maten et av høydepunktene i løpet av dagen. Jeg ønsker derfor at flere eldre skal få servert sunn, god og hjemmelaget mat som ser innbydende ut. Jeg håper landets kommuner nå benytter muligheten og søker tilskuddet.

Tonnevis med mat

Silurveien produksjonskjøkken lager 2500 middagsporsjoner hver dag. To ganger i uken sendes det middagsmat ut til 21 sykehjem og 10 mindre og middels store boenheter. Totalt 17.500 porsjoner som gjerne pakkes i 5-, 6- eller 8-porsjoners poser. Totalt går det 8-10 tonn med mat ut fra dette kjøkkenet hver eneste uke.

Det er en ikke ubetydelig logistikk involvert i dette. Blant annet lages det også mat som er spesiallaget for folk med spesielle behov på grunn av for eksempel sykdom og allergier.

– Dette er faktisk en stor utfordring for oss, og tar mye tid, sier Wishman.

Harald Wishman forsikrer at den maten som sykehjemmene får, er av meget god kvalitet.

– Jeg har selv vært på sykehjem og laget mat. Jeg hadde flere år på spesialsykehuset for epilepsi, og deretter på Radiumhospitalet. Begge steder fikk sine kjøkken lagt ned. Jeg tør likevel påstå at vi lager vel så god mat her som på de stedene. Det er litt mytisk dette at maten er dårlig når den produseres sentralt, sier han.

Avgjørende sisteledd

– Men det er en utfordring ved dette – og det er sisteleddet på det enkelte sykehjem eller rettere sagt den enkelte post. Husk at vi leverer kald mat, og den må gjennom oppvarming og tilbereding. Sisteleddet er viktig, og det er her det kan være stor variasjon, sier Wishman som legger til at det drives kontinuerlig med kursing og informasjon om nettopp dette.

Akersposten har sett detaljerte instruksjonsbrev utarbeidet av produksjonskjøkkenet for oppvarming og tilberedning av maten. Så er utfordringen om alle følger dette.

Pilotprosjekt

Direktør for samfunnskontakt i sykehjemsetaten, Henrik Melvold, sier til Akersposten:

– Vi jobber nå med et pilotprosjekt hvor det legges mer vekt på kvalitet i sisteleddet på sykehjemmet, slik at maten tilberedes og presenteres på en god måte. Dette sikres blant annet ved hjelp av en såkalt måltidsvert – en faglært kokk. Det skal også være mulig for beboerne å velge middag ut i fra en enkel meny – for eksempel om man vil ha kjøtt eller fisk. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på dette, sier Melvold.

På spørsmål om når det er realistisk å få dette implementert på alle Oslos sykehjem, blir direktøren svar skyldig, men sier: – Vi er godt i gang med utprøving av dette på ett sykehjem, og vi skal nå innføre dette på tre andre institusjoner for ytterligere testing, sier Melvold og legger til: – Vi jobber også med – blant annet ved bruk av interiørarkitekt, å skape hyggelige felles spiserom med god atmosfære. Omgivelsene har også mye å si for en god mat-opplevelse.

Melvold medgir at ikke alle Oslos sykehjem er gode nok på dette punktet.

Gode råvarer

Tilbake på Silurveien jobber Wishman og hans folk med menyer, som det må medgis ser fristende ut – med variert mat, men med det lille unntak som Sykehjemsetaten forteller om, ikke gir noe valgfrihet

– Vi har jo lang erfaring med hva slags mat beboerne på sykehjem vil ha, og setter sammen en meny ut i fra de erfaringer vi har høstet over tid. Menyen er sesongbasert, det vil si at vi har mat som er til dels tilpasset årstidene – selv om for eksempel kjøttkaker er med oss hele veien, sier Wishman.

– Vi setter gjerne opp menyen for en måned av gangen, sier han og tilføyer: – Vi har romslige budsjetter og kan kjøpe inn råvarer fra øverste hylle. Her er det ikke behov for å gå på akkord med kvaliteten.

– Jeg vil også gjerne få lov å si at det dagen lang gjøres mye godt arbeid på det enkelte sykehjem med lunsjer og mellom-måltider, og beboerne kan stort sett få det de ønsker. Mange gjør en flott innsats her, avslutter Wishman.

Slik er altså realiteten for Oslos sykehjem. 400 millioner til tross – noen kjøkkenløsning med plass for egenprodusert middag er ikke i sikte for kommunen. Man stoler og satser fullt og helt på den jobben som gjøres i underetasjen på Silurveien sykehjem.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...