Akersposten

Slik vil han bruke 85 milliarder neste år

finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) legger onsdag frem et frem et Oslo-budsjett som fortsatt er preget av at vi har vært gjennom to år med koronapandemi.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2021 kl 14:40

OSLO: – Oslo kommune ble ikke fullt ut kompensert i fjor for kostnader knyttet til pandemien, sier Wilhelmsen til Akersposten.

Der noen kommuner fikk dekket alle sine ekstrautgifter til bekjempelse av koronapandemien, måtte Oslo kommune ut med 250 millioner fra egen lomme, forklarer han. Det håper han imidlertid blir rettet opp i statsbudsjettet.

I 2021-budsjettet var det satt av 2 milliarder øremerket koronatiltak, men i 2022-budsjettet er det foreløpig ikke gjort en slik avsetning. Dette er ikke fordi kommunen tror pandemien er over, tvert i mot, understreker finansbyråden, men fordi byrådet ønsker å avvente hva som kommer i statsbudsjettet, og at denne pandemiavsetningen derfor først vil bli synlig på tilleggsinnstillingen til budsjettet, som kommer i 2022.

– Vi skal fortsette å vaksinere i 2022, men vi vet ikke i hvilket omfang, og vi vet ennå ikke hvilke smittevernstiltak som vil bli nødvendige i året som kommer, sier Wilhelmsen.

Byrådet vil imidlertid bevilge 135 millioner kroner ekstra til kollektivtrafikken for at tilbudet kan opprettholdes på dagens nivå.

– Hva vil skje når pandemien er over? Vi vet at bilen har tatt markedsandeler, og at det vil ta tid å få alle reisende tilbake. Det påvirker billettinntektene, og derfor bevilger vi ekstra midler for å at vi skal kunne kjøre med full kapasitet når vi inviterer de reisende tilbake, slik at de ikke blir møtt med et dårligere tilbud enn det var før pandemien. På lang sikt vil nok reisevanene endre seg, for eksempel ved at flere har hjemmekontor. Men vi vet ikke hvordan dette blir, sier Wilhelmsen.

Rammekutt til bydelene

Oslo kommunes budsjett for 2022 har en ramme på svimlende 85 milliarder kroner. 66 milliarder av disse går til driftsbudsjettet, mens 19 går til kommunens investeringsbudsjett. Bydelsrammen vil i 2022 være på 26 milliarder kroner, og disse fordeles til de 15 bydelene ut fra ulike demografiske kriterier.

Overføringene til bydelene øker neste år totalt med 750 millioner kroner, som en ren justering av pris- og lønnsvekst fra i fjor. Byrådet foreslår likevel et rammekutt på 90 millioner kroner til bydelene. Dermed får bydelene i realiteten mindre penger å rutte med i 2022.

– 90 millioner fordelt på de 26 milliardene bydelsrammen er, mener vi bydelene skal kunne bære, sier finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).

Også i fjor foreslo byrådet et rammekutt til bydelene, men dette ble reversert etter byrådets budsjettenighet med Rødt, som la på 100 millioner kroner ekstra til bydelene. Byrådspartiene har ikke alene flertall i bystyret, og har de siste årene forhandlet seg til en avtale med Rødt for å få gjennom budsjettet.

– Fortsatt sunn økonomi

Wilhelmsen mener Oslo kommune har en sunn økonomi, og viser til at kommunen har den høyeste kredittvurderingen, trippel A. Det til tross for at pandemien har ført til økt gjeldsgrad i kommunen (gjeldsgraden er andelen gjeld målt mot driftsinntektene). Fra 2015 til 2019 falt gjeldsgraden til kommunen fra 59 til 49 prosent. Prognosen for 2021 viser i dag 60 prosent, mens den for 2022 vil kunne bli 75 prosent. Dette vil nok likevel ikke slå til, mener Einar Wilhelmsen, fordi en del av kommunens budsjetterte investeringer ofte blir forsinket, og ikke gjennomfør det året de er budsjettert.

Trenger drahjelp for klimakutt

Oslo kommunes klimagassutslipp ble redusert med om lag 20 prosent fra 2009 til 2019, men det er fortsatt langt til 2023-målet på 52-prosent, og 95 prosent kutt innen 2030. For å komme dit trengs det drahjelp fra Staten, mener finansbyråden.

De store utslippskildene er avfall, byggeplasser og transport, påpeker han. Oslo kommunes byggeplasser skal nå være fossilfrie, men disse utgjør bare 20 prosent av anleggsvirksomheten i Oslo. Wilhelmsen mener Staten, som en stor byggherre i Oslo, også må sette de samme kravene i sine anbud.

For å øke utslippskuttene ønsker byrådet derfor å fortsette omleggingen til å gjøre Ruters kollektivtransport utslippsfri, og målet er at Ruter og deres operatører (så godt som) ikke lenger skal kjøpe bensin og diesel etter inneværende økonomiplanperiode på fire år. 355 millioner skal derfor brukes på utslippsfri kollektivtransport og ladeinfrastruktur.

– Det gir mindre utslipp, men også mindre støy når dieselbusser blir elektriske.

Det settes også av 50 millioner kroner i en intern kommunepott, for at alle maskiner som brukes av kommunen og bydelene, slik som traktorer og gressklippere, skal bli utslippsfrie. Og 10 millioner skal brukes på å videreføre arbeidet med klimavennlige jobbreiser i kommunens virksomheter.

Videre skal det brukes 27 millioner på en handlingsplan for overvannshåndtering og det skal bygges 25 kilometer ny og oppgradert sykkelinfrastruktur.

Fra budsjettet:

  • Byrådet vil også innføre et gratis, kjøttfritt måltid på videregående fra skolestart i 2022. Året etter skal også ungdomsskoleelevene få dette. Totalt vil det da ha en kostnad på rundt 100 millioner i året når det er rullet ut til i alt 40.000 elever.
  • 20 millioner skal bruks til forsterket innsats overfor ungdom som begår gjentatt kriminalitet.
  • I 2022 settes det av 10 millioner kroner til flere sommerjobber og ferieaktiviteter for barn og unge, og i hele økonomiplanperioden skal det brukes 72 millioner kroner til jobb for ungdom.
  • Ruter Aldersvennlig transport (Rosa busset) gjøres til et permanent tilbud i de seks bydelene, pluss marka, som har tilbudet i dag. Og fra 2023 utvides tilbudet til ytterligere én bydel.
  • Kommunen skal i 2022 og 2023, når dagens kontrakter utløper, ta tilbake i alt åtte kommersielt drevne sykehjem til kommunal eller ideell drift. Finansbyråden mener det er lite sannsynlig at forhandlinger av nye kontrakter ville gitt de samme prisene for kommunen. Kostnadene ved kommunal overtakelse vil derfor i realiteten bli ganske lik som om man skulle forhandlet nye avtaler med private, mener han.
  • På kulturfronten foreslås det 327 millioner til ulike kulturformål. Blant annet skal det åpnes tre nye kulturstasjoner – på Mortensrud, Manglerud og i tilknytning den nye ungdomsskolen på Voldsløkka – med til til sammen 5000 kulturskoleplasser.
  • Byrådet vil også satse på tilgjengelig boliger, og foreslår å bruke 1,5 milliarder på boligkjøp i økonomiplanperioden. 10,7 millioner skal brukes i 2022 til etablering av en tredje boligsektor, og 50 millioner settes av til etablering av et nytt selskap, Oslobolig, i samarbeid med kommersielle aktører.
  • 5,5 milliarder skal brukes på investeringer i idrettsanlegg i økonomiplanperioden, hvorav 105 millioner til rehabilitering av kunstgressbaner.
  • 30 millioner skal bruks på å gi flere voksene tilbud om videregående opplæring.
  • 142,8 millioner skal gis i tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner.

Se egen sak om lokale prosjekter i budsjettet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...