Akersposten Media

Akersposten

Heming-gutter med norsk alpinhistorie

ALPINHISTORIE: Her starter det hele og mye skjer i våre bydeler. Foto fra boken.

For dem som interessert i alpinsporten, kan dette være årets julegave. To lokale karer, med alpinbakgrunn, har i en bredt anlagt bok tatt for seg norsk alpinhistorie helt frem til våre dager.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2019 kl 09:34

VESTRE AKER: Fabian Woxholth og Preben Gløersen nettopp gitt ut boken «Født med slalåmski på beina – boken om norsk alpint». Over 287 sider følger vi tidsspennet mellom Sondre Norheim og Aksel Lund Svindal. Her er det også mange godbiter fra vårt lokalmiljø. Forfatterne har begge alpinbakgrunn i Heming.

- Boken handler altså om hele den norske alpinhistorien og den norske alpinsporten som sådan. Så vidt vi vet er det den første boken i sitt slag i Norge. Den er akkurat utgitt og er nå å finne hos de fleste bokhandlere over hele landet, sier Fabian Woxholth.

MYE SKJER: Historien frem til Aksel Lund Svindal raser nedover fjelsidene er både lang og svingete, altså som en slalåmløype.

Det er mange år mellom tiden da Sondre Norheim kastet seg ut for de villeste bakkene med hjemmelagede ski til Aksel Lund Svindal raser nedover utforbakkene i 130 kilometer i timen. Så skjedde det da også mye i årene frem til Norge fikk et alpinlandslag å regne med - et landslag med stort samhold. Det er interessant som Marcel Hirscher uttaler i boken, at det norske landslaget er det eneste alpinlandslaget som faktisk fremstår som et lag. Dette er også historiene om alt fra støtteapparatet til dem som steker vafler og arrangerer barneskirenn.

Opprinnelse

Bare så det er klart, alpinsporten oppsto i Norge. Slalaam og vill-laam er to betegnelser som oppstår på slutten av 1800-tallet. Disse oppsto som mange vet i Morgedal på Sondre Norheims tid og begrepet slalaam var satt sammen av «sla», som betydde jevnt, hellende terreng og «laam» som betydde spor i snøen.

En liten digresjon, gjett hvem Sondrevegen på Montebello er oppkalt etter?

"slalaam" sto på trykk for første gang i Fædrelandet i 1879. En av bladets journalister hadde vært på besøk i Morgedal og rapporterte til Kristiania om hvordan telemarkingene arrangerte skirenn.

Dette fortelles i boken, hvor det står videre: I motsetning til ”hoppelaam” (skihopp) var ”slalaam” betegnelsen på skirenn i nedoverbakke uten innlagte hopp. Men slalåmen hadde likevel ”sine egne vanskeligheder, der kræver lige saa stor dyktighed som hoppelaamen”. I tillegg ble det rapportert om en tredje type skirenn som ble kalt ”vill-laam”, der løperne kjørte rett nedover i flere hundre meter uten å svinge. Dette var sannsynligvis verdens første utforrenn.

Første slalåmrenn

I Kristiania ble det for første gang avholdt slalåmrenn i 1886. Arrangementet var en del av det tradisjonsrike Husebyrennet, som var forløperen til nåtidens Holmenkollrenn. Husebyrennet var lenge forbeholdt langrenn og hopp, men dette året hadde de innført en tredje øvelse der løperne kjørte svinger mellom vimpler som var satt opp langs siden av hoppbakken. I årene som fulgte ble det arrangert slalåmrenn i store deler av landet. Reglene var ulike fra renn til renn. Det var ikke alltid den raskeste løperen som vant. Det ble også gitt karakterer etter stil, dristighet og herredømme over skiene. Men uansett var det noe nytt som alle slalåmrennene hadde til felles: Det handlet om å komme seg fra start til mål nedover en utfordrende bakke. Alpinsporten var ikke lenger bare unnfanget; nå var den også født.

Lokale helter

I boken er dette starten på et eventyr som involverer steder og personer, hvor mange omhandler våre bydeler. Her møter vi Tomm Murstad, Andreas Wyller og ikke minst superstjernen og OL-helten Stein Eriksen, alle fra våre bydeler og som hadde stor betydning for utviklingen av alpinsporten. Alpinisten Andreas Wyller, så muligheten å anlegge en bakke fra Tryvann og ned til Sørkedalen. Bakken som bærer hans navn fikk han dessverre aldri se bli fullført. Han meldte seg frivillig under 2. verdenskrig og ble jagerpilot ved "Little Norway" i Canada. I februar 1944 ble han skutt ned over Egersund av tyskerne, bare 24 år gammel. Dette er en av mange historier i boken.

Visste du forresten at den første skiheisen i Norge kom i Tryvannskleiva i 1937? Dette og mye mer, er det bare å ta til seg når Heming-gutta gir deg den fullstendige historien om norsk alpint.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...