Akersposten Media

Akersposten

– Har ungdommen din plutselig blitt en «skap-plyndrer», og er stadig fysen på noe godt?

Elsbeth Flood, helsesykepleier i Bydel Vestre Aker. Hun møter daglig ungdom som forteller åpent og ærlig om rusbruk.

– De ungdommene vi møter, er i eksperimenteringsfasen, preget av nysgjerrighet, noen av selvmedisinering, sier Elsbeth Flood.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2019 kl 15:57

OSLO VEST: – Men noen fortsetter ut i voksen alder, og ender opp med større rusproblemer, mens andre prøver kun noen ganger og er ferdig. Det er alle slags typer ungdom som eksperimenterer med narkotika, det finnes ingen merkelapp, sier Elsbeth Flood, som etter hvert kjenner rusutfordringene Oslo vest svært godt.

Hun er helsesykepleier i Bydel Vestre Aker, og møter daglig ungdom som forteller åpent og ærlig om rusbruk.

Kul kultur?

Unge fra Oslo vest selger også hasj. Det finansierer eget forbruk. Et forbruk som kan påvirke den mentale helsen, og skape en avhengighet. Men det som også gjør at den er farlig, er kulturens kraft. Det sees en intensitet og kraft i kulturen rundt ungdom og cannabis, en avslappede og «kul» kultur, som bidrar til sosialt samhold og hygge med venner. Av all narkotika under stjernehimmelen, er det hasj det går i denne lørdags kvelden. Et røykelag i vest. Innholdet i røyken kjent under gatenavnene fede, gallar, shit, grønt, brunt, weed, gress, tjall, jonas, rev og ganja. Eller beis, blås og bønne.

I et hus i Oslo vest sitter unge gutter og jenter, noen mindreårige. Den særegne, noe søtlige lukten ligger som et slør i lufta. Den er karakteristisk.

En «trippy» ung fyr holder samtalen i gang med Akerspostens utsendte, mens politiet bortviser mindreårige. De store pupillene akkompagnert med glassaktige øyne, lukten av hender og klær, og den tørre munnen, har pekt han ut.

Han beskriver en mild følelse av opprømthet, lykke og glede. Gitt av 0.3 gram via en joint litt tidligere på kvelden.

– Det beste er cannabisen med høyt innhold av TCH, sier den unge fyren kunnskapsrik og trygg.

Kjøpt i Brugata tidligere på dagen, og selgeren er en yngre gutt. Den unge fyren etterlater et inntrykk av en upersonlig relasjon, det var bare én av de som stod der. Transaksjonen var kjølig. Ingen småprat.

Det finnes flere arenaer for hasjomsetning. Kvaliteten er ulik, og det samme er transaksjonene. Noen får det levert på døra, andre kjøper av kjente i nærmiljøet, enkelte pusher selv, mens andre tar seg turen til sentrum.

Kameraten hans, en forsiktig ung fyr, er forvirret. Rød i øynene. Han forteller lavmælt om en ro, gitt av cannabisrusen. En motsats til angsten som har bodd i han gjennom noen år. Angsten som tar over for friheten til å ferdes fritt sammen med venner. På t-banen. På bussen. På CC Vest.

En politibetjent spør om han har motivasjon til å slutte å røyke hasj. Han spør nysgjerrig om guttens ønsker for fremtiden. Finnes lyst og mål? Den unge fyren leter videre med blikket, skrått opp til venstre, og så forteller han at livet er vanskelig.

Fikk en oppvåkning

– Rus påvirker det meste av sykdommer og lidelser, men mange i helsevesenet spør ikke om rusvaner når de møter pasienter, eller ungdom, selv om det er et veldig stort og viktig helseproblem, sier Flood.

– Selv ble jeg ble opptatt av dette med rus, etter en «oppvåkning» i 2005, en studietur til Stockholm der jeg fikk se hvordan de arbeidet med rusbruk i førstelinjetjenesten, altså hos lege, jordmor og på helsestasjoner. Det var særlig dette med bruk av alkohol, men også annen form for rusbruk. De kartla det de kalte «riskbruk», ved å spørre alle pasienter om deres rusvaner. Jeg ønsket fokus på dette i førstelinjetjenesten her også, sier den engasjerte helsesykepleieren.

Siden den tid har hun hatt et økende interesse, og engasjement, for ungdom og rus. Hennes varme personlighet smitter, og det er enkelt å spore et glødende innsatsvilje. Hun byr på mye kunnskap, samtidig som hun viser en tydelig omsorg og nysgjerrighet.

Som helsesykepleier, med erfaring fra flere skoler i vest, som fagleder i skolehelsetjenesten, og fartstid fra den gamle «helsesøster-rollen» gjennom en årrekke, uttaler hun seg bekymringsfullt om ungdommers omgang med rusmidler.

Flood, som også har Uteseksjonens kurs i hasjavvenning (HAP), i tillegg til at hun er klinisk spesialist i endringsfokusert arbeid, snakker med ungdom som ruser seg, ungdom i kriminelle løpebaner og ungdom som strever på ulike måter.

Forbruket øker

– Det finnes ingen mal på ungdom som ruser seg, dette eksisterer i alle samfunnslag, og inntrykket er at bruk av rusmidler øker og øker. Jeg erfarer at mange unge ikke ser sammenhengen mellom røyking av cannabis, dårlige skoleprestasjoner, konsentrasjonsproblemer og dårlig søvn, fortsetter den erfarne helsesykepleieren.

– Ungdommen merker det ofte ikke selv, men jeg hører det når vi har samtaler, og måten de forsvarer og forklarer rusbruk, viser at de utvikler en viss kognitiv svikt når de er kronisk påvirket over tid, sier Flood.

Flood er 50 prosent av tiden på Persbråten videregående skole, sammen med helsesykepleier Nina Syversen Jensen, og ellers på Helsestasjon for ungdom, hvor hun også er fagleder. Helsesykepleiere ved alle skolene i vest deler erfaringer og bekymringer knyttet til rus, og Ung i Oslo-rapporten fra i fjor bekreftet det de alle lenge har sett.

Flood trekker frem debatten om legalisering og avkriminalisering, og understreker at dette påvirker ungdom. Unge i dag er opplyst. De følger med i media, og de engasjerer seg.

– Men ungdom har ikke de samme forutsetningen til å reflektere over informasjonen som kommer frem, og i dette kan det dannes et inntrykk av at cannabis ikke er så farlig. I tillegg sammenligner ungdom cannabis med alkohol, og grunner ikke videre på at alkohol kanskje ikke hadde blitt lovlig i dag, når man ser på skadene, sier hun.

– Ungdom i dag røyker hasj, og de drikker alkohol, og mer. Flood forteller at MDMA, kokain, beroligende piller og LSD ikke er uvanlig i bydelen. Kanskje er det slik at effekten av hasj avtar etter langvarig bruk, og da melder nysgjerrigheten seg for nye og sterkere rusmidler. Det er viktig å understreke at mange som røyker litt, til rekreasjonsbruk, slutter etter hvert og lar det bli med det. Noen får derimot et større behov for rus, med de negative konsekvensene det medfører. Og man kan ikke på forhånd vite hvordan man reagerer, sier hun.

– Viktigst av alt, se og bekrefte barna hver dag

Uansett utgangspunkt trenger all ungdom å bli sett. Videre er det er en myte at de som røyker hasj blir sjuskete og mindre opptatt av hygiene, det kan like gjerne være ungdommer som er flinke i drett, fortsetter hun.

– Foreldre må være veldig på, i mye høyere grad, mener hun, og fortsetter med oppfordringen om å snakke mer med ungdommen.

– Har ungdommen din plutselig blitt en «skap-plyndrer», og er stadig fysen på noe godt? spør Elsbeth Flood.

– Er dere i tvil, så gjør noe med det! Spør oss, og be om råd. Og fortsett med det, om og om igjen, ber hun. Videre råder hun foreldre, og andre voksne, til å være obs på tegn, nye venner, fallende skoleprestasjoner, humørsvingninger, endringer i vaner og lukt.

Flood forteller om ungdom som har stått utenfor soveromsvinduet i boxer-shortsen for at lukten ikke skal sette seg i klær, og hun forteller om ungdommer som er tatt av politiet, og som i dag er overlykkelige for at de ble fersket.

– Det er ikke nødvendigvis hva du har med hjemmefra som predikerer bruk. Det handler like mye om venner og tilgang, og det handler om kultur, understreker hun.

Ungdom forteller om det sosiale aspektet ved rus, og at de slapper av. Noen tenker at det er sunt, de har en forestilling om at dette er naturpreparat og derfor bra for helsen. Ungdom koser seg med rusen, og kjenner en ro de ikke finner ellers. De henger sammen, lytter til musikk, ser filmer.

Positive og negative opplevelser med rusen

– Dette samholdet er sterkt, de gjør noe sammen og knytter bånd. Vi møter unge som opplever bruk av cannabis som utelukkende positivt. De har bare gode opplevelser, bekrefter Flood.

– Det viktig å snakke om de positive sidene også. Vi må anerkjenne de positive opplevelsene ungdom har med rus, fordi de søker dette av en grunn. Hvis vi skal hjelpe ungdom, må vi være nysgjerrige på deres søken, og vi må vite hvorfor de søker i denne retningen, understreker Flood.

– Men i størst grad har vi ungdom innom kontoret som i en eller annen grad har negative erfaringer og opplevelser med bruk, og noen har blitt veldig skremt. Kanskje er noen ekstra sårbare og derav utvikler større utfordringer med rusen, mens andre bare er redde på grunn av en dårlig opplevelser, og derav tydelige på at de aldri skal bruke dette igjen. Noen blir tatt, og opplever skam, andre har satt seg i gjeld. Noen driver med selvmedisinering, og andre finner en ro i rusen som en flukt fra prestasjonspresset.

– Et annet særs viktig poeng er at det kreves mye å si «nei», sier helsesykepleieren.

«Pissings»

«Pissings» handler om urinprøver. Mer spesifikt avleveres urinprøver som et kontrolltiltak for å avkrefte eller bekrefte bruk av rusmidler. Noen ungdom blir tatt av politiet og får en påtaleunnlatelse som en del av straffen, andre gjør dette frivillig. Urinprøvekontrakt kan forekomme i regi av både politi, barnevern, lege/helsevesen eller foreldre.

– Jeg har sett, jeg kjenner til, og jeg har fulgt ungdom på urinprøvekontrakt som har blitt tatt for salg. Som oftest er de som har blitt tatt, skamfulle for dette, men disse går det også som regel bra med til slutt. Men en del av de som selger er også kyniske, og har kommet inn i miljøer som er uheldige, da sitter det straks hardere i.

Både politiet og Flood erfarer at noen ungdommer lyver på seg urinprøvekontrakt, da dette gir dem muligheten til å slippe å stå i vanskelige situasjoner hvor de må si «nei».

– Mange av ungdommene som går på ruskontrakt, ønsker også selv å prate med oss når vi møtes. Flere av dem gir uttrykk for at det er godt å kunne lene seg på ruskontrakten, og derfor takke nei når man får spørsmål om man vil røyke hasj. Gruppepresset kan være stort i enkelte miljøer. Ungdom forteller også om at venner respekterer et nei, men at det kan være vanskelig å finne nye venner som ikke bruker cannabis, fortsetter Flood.

På det meste har Helsestasjon for ungdom hatt 44 ungdom på urinprøvekontrakt samtidig. De som kommer hit bor i Bydel Vestre Aker, og de fleste er under 18 år.

– Vi har hatt noen som har gått kjempelenge på kontrakt, men når de er ferdig, havner de utpå igjen. Dette er ikke ungdom som kommer fra dårlige hjem, dette er friske, kjekke ungdommer.

Hvorfor de ruser seg, kan være så mangt, men holdninger om at dette er ungdom som sliter, eller kommer fra lavere sosiale lag, er langt fra sannheten. «Alle gjør det», «det er vanlig i gjengen», det er en «time out», forteller unge gutter og jenter til Flood.

– Mens så er det de som gjør det i flukt. Det er deres selvmedisinering, understreker hun.

«Normalt» å røyke

Noen røyker hasj før skolen, på skolen, etter skolen, og før legge id. Men få, eller ingen, drikker vin før skolen starter, påpeker Flood i samtaler med elever. Noe de er enig i.

– For mange foreldre er det et sjokk å oppdage at ungdommen deres røyker hasj eller marihuana. Det er vanskelig å se på barnet sitt med et rusproblem, en krevende situasjon å stå i, og det er en høy terskel for åpenhet. Her tenker jeg at det også er viktig å hjelpe foreldre, sier Flood. Foreldre som kanskje har røykt hasj da de var unge, må minnes på at situasjonen er annerledes i dag.

Flood forteller at de samarbeider godt med de fleste foreldre som har ungdom på urinkontrakt, og at de får god kontakt. Noen foreldre tar også kontakt for å få råd, mens andre foreldre gir ikke inntrykk av å bry seg like mye

Etisk dilemma

– Jeg kan ikke melde alt jeg ser og hører til barnevernet. Jeg tror ikke det er løsningen på alt. Som helsesykepleier må jeg bevare den tilliten ungdommen har til meg, ellers slutter de å fortelle. Når de er åpne om sitt rusbruk, kan jeg hjelpe dem der de står, og bidra med veiledning, og løsninger, jeg ellers ikke ville hatt tilgang til. Men det kan til tider være et etisk dilemma, erkjenner hun. Dette er hvis bekymringen ikke er veldig stor og ungdommen er over 16 år.

Rusbruk i seg selv betyr nødvendigvis ikke at det er grunnlag for bekymringsmelding. For å hjelpe ungdommen må hun komme til årsak, så fremt det ikke er åpenbare store bekymringer, som krever at andre instanser griper inn.

– Noen har et «uproblematisk» forhold til rus. Erfaringene er positive, og de kjenner ingen negative konsekvenser av bruk. Dette kan være unge jenter som møtes i helgene for å røyke, etterfulgt av et «munche-party». Men dette gjelder ikke alle som røyker hasj. Noen får virkelig store problemer. Noen er åpenbart også mer sårbare enn andre. Det gjelder personlighet, men også psykososiale forhold, fortsetter hun.

Den erfarne helsesykepleieren kjenner mye flott ungdom som har ødelagt livet sitt, dette er ungdom fra ressurssterke hjem, ungdom som gjør det bra på skolen og ungdom med gode venner. Flood har hatt samtaler med ungdom med mål om å bidra til at de ikke prøver heroin. Hun har møtt foreldre som har mistet barn til selvmord, rusmisbruk og psykoser.

– Det er et tidkrevende arbeid å motivere ungdom til å slutte med, eller endre, rusvaner. Man må jobbe med motivasjon for å motta behandling fra hjelpeapparatet, noe som ofte mangler når man skal endre noe som i utgangspunktet oppfattes som bra. Jeg er også opptatt av aldersgruppen 18-23 år. Denne gruppen er myndige, kan ha sluttet på skolen, være uten jobb, og kanskje uten foreldreoppfølging. De har ofte dårlig økonomi, setter seg i gjeld og kommer seg ikke ut av den vanskelige situasjonen. Det er vanskelig å skaffe hjelp til denne aldersgruppen, påpeker hun.

Før var det «Nisseberget»

Før i tiden dro man til Nisseberget i Slottsparken for å handle, i dag kjøres dopet hit og dit i finere biler, bekrefter flere som har kjennskap til ungdomsmiljøet.

Flood har hørt rykter om de ungdommene som ikke har tilgang til en kjellerstue eller en hjemme-alenefest, hvor de i stedet leier leiligheter via Airbnb eller et hotellrom.

Nisseberget på 60-tallet, en tid preget av fargerik opposisjon. Folk nynnet til Bob Dylans «Everybody must get stoned». Cannabis ble etter hvert landets vanligste illegale rusmiddel. Men tiden endrer seg, og uttrykkene endrer seg. Dagens unge hasjbrukere debuterer nok ikke til musikken fra et Ravi Shankar-album. Forskning viser at unge som begynner å røyke hasj i dag, nødvendigvis ikke kommer fra lavere sosiale lag, er skoletapere eller slitere. De som røyker noe hasj som tenåringer, er like gjerne i skolens elevråd, barn av foreldre med høy utdannelse, eller rett og slett bare ungdom som kjeder seg.

– Jeg erfarer at enkelte ungdom etterspør tydeligere rammer og informasjon om cannabis. De kan mene at varsko og faresignaler ikke er tydelige eller konkrete nok. Vi snakker med barna våre om røyking og alkohol, men samtaler om narkotika er ikke like fremtredende. Mange foreldre mangler kunnskap og forståelse om dagens rusmidler og ungdomskultur, mener helsesykepleieren. Det er viktig med realistisk, oppdatert og faglig forankret informasjon til de unge.

Persbråten skole har for eksempel derfor to år på rad hatt forelesning for elevene på 2. trinn av en overlege i rettstoksikologi fra Ullevål sykehus.

Folk har bestemte tolkningsrammer for kunnskap. Deler av foreldregenerasjonen er kanskje formet av harmløse erfaringer med cannabis, og i dag har stadig flere erfaringer med cannabis. Ikke minst gjelder dette ressurssterke mennesker, gjerne sentralt i det offentlige ordskiftet.

– Det foreldregenerasjonen leflet med da de var unge, er ikke virkeligheten i dag med tanke på mye syntetisk cannabis og cannabis som er mye sterkere enn tidligere, påpeker Flood.

Avslutningsvis sier Flood at for unge mennesker har tidsperspektivet en annen betydning enn for voksne. Barns utvikling tar ingen pauser. Hjernen er i utvikling, og mange endringer i hjernens struktur og funksjon, skjer i tenårene. I samme livsfase debuterer de fleste som bruker cannabis.

Hjernen utvikles i barnets første leveår og i puberteten, det skjer mange endringer, noe som ødelegges av virkestoffet i cannabis.

– THC lagres i fettvev, derav fettvevet i hjernen. Det er derfor vi tar urinprøver, og ikke blodprøver, forklarer Flood, før hun videre beskriver at i motsetning til alkohol, som en vannløselig, skilles THC langsomt ut i urinen.

Forskning viser at cannabisbruk forstyrrer utviklingsprosessene i hjernens ombygging i tenårene. Dette, sammen med økningen av virkestoffet i cannabis de siste årene, sannsynliggjør at cannabisbruk i tenårene vil ha større negative virkninger enn senere i livet.

– Jeg tenker jo at jobben vi helsesykepleiere gjør, med samtaler, rustesting og opplysning, virkelig er forebygging. Å holde ungdom unna rus så lenge som mulig er svært viktig. Jeg vet ikke hvor mange ungdom vi har klart å hjelpe, men vi får gode tilbakemeldinger fra ungdommene selv. Mange unge sier at urinprøver gjør at det blir lettere å holde seg unna rusen, og det blir et argument for å si nei takk når de er ute blant venner, avslutter Flood.

Store mengder hasj og høy styrkegrad

Narkotikarapporten for første halvår 2018, fra Kripos, beskriver blant annet at det beslaglegges store mengder hasj, hvor styrkegraden på cannabisproduktene har økt kraftig de siste årene.

I første halvdel av 2018 er det beslaglagt 2 010 kg cannabisprodukter fordelt på 6 633 beslag. For de hasjbeslagene der styrkegraden er bestemt, er gjennomsnittet for de siste to årene på om lag 23 % THC.

I følge Kripos har narkotikamarkedet forandret seg det siste tiåret. Internett, både det mørke nettet, sosiale medier og åpne kanaler, har blitt omsetningskanaler for illegale rusmidler. Selv om omsetningen via internett er liten i forhold til den totale markedet, ser det ut til å være økende. De viktigste utviklingstrekkene viser store mengder hasj, en økende beslagsfrekvens for MDMA, kokain og GHB/GBL og beslag av potente fentanylforbindelser.

Åpent folkemøte torsdag 28. februar

PS! Akersposten arrangerer åpent folkemøte om ungdom, foreldrerolle, rus, grensesetting, kriminalitet og mye mer torsdag 28. februar kl. 18. Møtet er i kantinen på Persbråten skole. Se mer her.

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...