– Han var rett mann på rett plass til rett tid

– En kan på en måte si at Edvard Grieg var rett mann på rett plass til rett tid. Grieg klarte å omformulere strømningene i samfunnet inn i et tonespråk, som oppleves som norsk, sier professor og komponist Asbjørn Schaathun. Onsdag klokken 12 blir han å høre på Ullern kultursenter/Stoppestedet.

– Edvard Grieg fikk en enorm betydning i den kulturelle nasjonsbyggingen som fant sted fram mot unionsoppløsningen i 1905 – og etter også, sier musikkprofessor og komponist Asbjørn Schaathun.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.03.2019 kl 10:21

LILLEAKER: Onsdag klokken 12 skal han holde foredrag på Ullern kultursenter om vår norske komponist med et stort internasjonalt ry.

– En kan på en måte si at han var rett mann på rett plass til rett tid, fortsetter Schaathun. – Grieg klarte å omformulere strømningene i samfunnet inn i et tonespråk, som oppleves som norsk.

Edvard Hagerup Grieg, som er hans fulle navn, ble født 15. juni i 1843 i Bergen. Han døde 4. september i 1907. Grieg fikk, i likhet med Bjørnstjerne Bjørnson, stor samfunnsmessig betydning.

Originalt tonespråk

– Grieg hadde et helt originalt tonespråk.

Det er dette tonespråket som gjør at han har fått et internasjonalt navn.

– Men han var så absolutt en av dem som bidro til nasjonsbyggingen, som skjedde på slutten av 1800-tallet. Jeg synes det er spennende å se hvordan musikk – den mest abstrakte av alle kunstformer – også kan virke inn og påvirke samfunnsutviklingen, fortsetter Schaathun, som selv er sterkt opptatt av politisk utvikling. Schaathun har vært aktiv i norsk og skandinavisk musikkpolitikk. Han har hatt en rekke verv. I 2006 til 2012 var han styreleder i Norsk Komponistforening. Han var leder i Nordisk Komponistråd fra 2010 til 2012. Han har også mottatt en rekke priser og utmerkelser.

A-mollkonserten

Griegs mest kjente verk er trolig A-mollkonserten. Grieg har satt musikk til dikt av Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. Utenfor Norges grenser er trolig tonene til tekster av Henrik Ibsen, H. C. Andersen og Heinrich Heine, det som er mest lagt merke til.

– Vi opplever Griegs musikk som helnorsk. Vi synes nesten at tonene renner ned i grunnvannet vårt, sier Schaathun, som siden 2013 har vært professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole.

Grieg begynte å studere ved konservatoriet i Leipzig bare 15 år gammel. Senere ble det ungdomsår i København.

– Det var her han kom i kontakt med de nasjonalromantiske strømningene. Hans møte med Richard Nordraak, ble helt avgjørende, sier Asbjørn Schaathun. Det var av ham Edvard Grieg fikk ideen om en musikk basert «på en norsk tonefølelse». Helt bevisst tok han utgangspunkt i trekk fra norsk vokal og instrumental folkemusikk.

– Han lot dette gjennomsyre hele hans tonespråk.

Du kan høre mer om Edvard Grieg når musikkprofessor og komponist Asbjørn Schaathun besøker Ullern kultursenter; Stoppestedet på Lilleaker, onsdag 20. mars kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...