Akersposten Media

Akersposten

Han var «en av Norges farligste»

– Jeg jobbet som dørvakt og jeg drev med pengeinnkreving. Det innebar trusler, utpressing, vold, frihetsberøvelse, sier Shahid Rasool med fast blikk.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.09.2019 kl 14:09

OSLO: På slutten av 1990-tallet endte Shahid Rasool opp med en dom på 12 år i fengsel og fem års sikring. Han er ikke enig i dommen. Men som han selv sier, den lange dommen bidro til at han fikk tenkt seg om, og dommen ble vendepunktet.

– Jeg ville ikke mer, og fikk jeg fikk bevist for meg selv at dette ikke var mine virkelige venner, sier Shahid Rasool, som ikke må forveksles med sin navnebror fra B-gjengen, som blant annet lenge satt fengslet i Brasil.

Ingen lunte

Livet presenterer noen valg. Enten de er klare eller de kommer som nyanser. Enten det gjelder å jobbe hardt med utdanning og jobb, for å skape trygt liv for seg og sine. Eller valget om et enda tøffere liv som kriminell.

Valgene Shahid tok, førte til at han i 1999 måtte svare for 157 lovbrudd. Media presenterte det slik at politiet mente at Shahid var så farlig, at de to mest sentrale vitnene bodde på hemmelig adresse.

– Men virkeligheten var ikke slik. Det var tilstevnet rundt 160 vitner i saken, og vitnene selv var jo kriminelle, de var en del av miljøet.

– Jeg hadde ikke lunte, for å si det sånn. Når du først har brutt en grense, er det ikke vanskelig å bryte neste, fortsetter mannen som på nittitallet ble omtalt som «en av Norges farligste menn».

Han kan mye om subkulturer. Om valg, og hvor de kan føre. Han kan mye om vold. Utpressing. Men også verdier, og hva som er viktig i livet. «Sha» betyr «konge», og «hid» kan bety «vakt». Shahid har en tragisk, men spennende historie. Fortiden er fargelagt mørk. Men den handler også om svik og sinne. I dag er fremtiden lys, og Shahid tror på tilgivelse. Den 19. september fyller han 55.

– Jeg følte ikke selv at jeg var farlig, legger Shahid til.

«Shahid har banka folk»

– Jeg var ikke en gang anmeldt for mye av det jeg angivelig skal ha gjort. Og anklagene presenterte punkter som ikke hadde rot i virkeligheten, sier han.

Tiltalen var grov mishandling med balltre, men i media kom det ikke frem at både enkelte punkter frafalt grunnet manglende bevis, i tillegg til det faktum at de som angivelig skal ha blitt mishandlet, gjerne selv oppsøkte Shahid med balltre og pistol, noe som kom frem i retten.

Ifølge tiltalen skydde han ingen midler for å presse sine ofre for penger. Sikkerhetstiltakene var omfattende i forbindelse med rettssaken, og i fem måneder skulle retten få høre detaljer om torpedovirksomhet, utpressing, og mishandling. Noen ville sagt at han var det verste marerittet i to sko, andre forteller om en utstråling av sjarm og karisma.

Shahid ble utpekt som lederen av den pakistanske gjengen Young Guns, og hans sentrale posisjon i det kriminelle gjengmiljø kjent under navnet Young Guns og A-gjengen i Oslo, ga han en omfattende kriminell merittliste.

Shahid ble dømt. Gjennom det siste året hadde han sittet i varetekt i seks forskjellige celler. Endelig dom beskrev det slik at hver sak for seg ikke viste tilstrekkelig med bevis for å dømme Shahid, men samlet sett så man et mønster. Han ble til slutt dømt i 12 år, men sikringen falt bort i høyesterett. De mente det ikke var grunnlag for sikring.

– Jeg var ikke mors beste barn, og nå har jeg har sonet min dom, sier han.

Fire måneder på rømmen

I fengsel oppleve han omfattende flytting. Han satt fire år på Ullersmo og fire år i Bergen. Han sonet tid i Ringerike fengsel, Skien og Moss. Så til Oslo, Drammen og Trondheim fengsel. Han rømte fra permisjon i Bergen fengsel i november 2005. Lei av avslag på søknad åpen soning og frigang, og motstand for egen innsats for senere å passe inn i samfunnet.

I fire måneder var han på rømmen over hele verden, men ble til slutt pågrepet av politiet og tilbakeført til fengselet under overføringen til avdeling A, i det som betegnes som en disiplinærreaksjon. Hverdagen i fengsel var preget av passivitet og rutiner, forteller Shahid.

– Det opplevdes som om Kriminalomsorgen gjorde alt de kunne for å få noe på meg. De kjørte meg hardt, og de anmeldte meg for dårlig oppførsel og trusler.

– Jon Christian Elden anket dommen på 30 dager, og jeg endte med 2000 kroner i bot.

Shahid forteller at når Kriminalomsorgen anmelder, så må de reagere, men egentlig var det ingen sak. Betjentene som angivelig skal ha blitt truet, etter påstand fra ledelsen, følte seg aldri truet, mener han.

Den tungt straffedømte pakistaneren slapp ut fra Bergen fengsel i juni 2009. Da hadde han sonet ferdig sin dom på tolv års fengsel for 103 grove ran, utpressing og voldstilfeller. Han fikk straff, og gjorde opp for seg.

LES OGSÅ: "Hvorfor ikke være kriminell?"

Livet etterpå

Med svært alvorlige saker på rullebladet, broket fortid, feil venner, finner likevel Shahid Rasool en vei. Sin vei. Siden løslatelsen har han giftet seg, og fått to barn til. Han er instruktør og leder for Norges Thaiboksing Forbund. Innehaver av et gym Kristiansund og et i Oslo. Han har forsonet seg med fortiden. Han setter ære høyt, og historien hans handler om viljestyrke.

– Jeg gikk den andre veien og sa til gamle venner at jeg har valgt en annen retning.

– Har opplevd mye mistro

Alt har sin forklaring. Han kom til Norge fra Faisalabad i 1975 som 11-åring, og barneårene på Bjølsen var en bra tid, men senere flyttet familien til Mortensrud.

– Jeg hadde det fint sammen med familien min og kameratene. Vi tilbrakte mye tid ute i gata. Ellers trente jeg mye kampsport.

– Jeg er født muslim, men jeg falt ut. Jeg fullførte ungdomsskolen, og søkte på Sogn. Jeg mistrivdes der, og fikk derfor jobb i Posten, smiler Shahid og legger til at han leverte post på egen adresse.

– Etter at jeg fylte 20 mistet jeg retningen, og det ble verre da pappa døde.

– Tro betyr alt, og jeg kom tilbake i sporet mitt i 2012. Det er denne retningen som har sørget for at jeg har tatt andre, og bedre valg, sier han og legger til at han finner seg selv og ro gjennom tro.

Tidligere var tilværelses styrt av materialisme og goder, en kortvarig tilfredsstillelse. Trangen etter å forbedre og perfeksjonere alt forsvant. Shahid er avslappet.

– Jeg kjenner meg igjen i den søken som mange unge lever i. Jeg har vært der og kjenner tankegangen, påpeker Shadid og legger til at når vi holdt på hadde vi ingen forbilder som kunne hjelpe.

– I min tid var vi jo de første, ingen var over oss. Nå i dag har unge flere forbilder som kan bidra, bedyrer han raskt.

– Tro er en vei å gå med mange minoritetsungdom

Shahid Rasool hilser Akersposten høflig velkommen. Vi setter oss bak disken i resepsjonen på Fighters Gym Oslo. Utenfor har det gått fra vinter til vår. Vår til sommer, sistnevnte Shahids favoritt årstid. Nå er det høst. På Mortensrud har like fullt sola brutt seg gjennom morgendisen og lager flyktige stråler over himmelen.

I kjelleren på Senter Syd ånder det halvt år gamle gymmet, akkompagnert med folk i alle aldre, og nasjonaliteter, som kommer innom for dagens treningsøkt. Noen tilkommer også for å ta Shahid i hånden. Shahid er kledd i en sort treningsdress. På den sorte genseren står det «Fighters Gym» i hvit tekst. Et massivt svart og grått skjegg omkranser kjeven. I pannen har han et arr. En del av historien.

Når man prater med Shahid oppdages man en ro. Han er gjestfri og bild. Mannen som ble omtalt som brutal, ser sterk ut, og bekrefter en livsstil bestående av regelmessig trening, mye fisk og grønnsaker, yoga og meditasjon.

Det nyetablerte gymmet i Kristiansund og Oslo, gir ham travle dager, like fullt er det ingen stress å spore. Shahid puster med magen, stemmeleie er rolig. Han smiler til kona si som akkurat har ankommet gymmet. Hun har handlet mat, og setter fra seg varene før hun hilser på journalisten.

– Vi giftet oss i 2010. Hun bodde i Pakistan med de to yngste barna, frem til familiegjenforening i 2017.

Hun nikker og smiler varmt.

Familien står høyt i Shahids liv. Det viktigste er barna.

LES OGSÅ: "Hvorfor ikke være kriminell?"

– I dag teller

Shahid står opp klokken seks hver morgen. Han spiser havregryn til frokost før pusten, som blant annet er nøkkelen til god fysisk og psykisk helse, åpenbarer seg i dagens første meditasjon. For Shahid handler det om teknikker som åpner sinnet for en større verden. Han mediterer 3-4 timer hver dag, gjennom såkalte Dhikr (Zikr). En sentral religiøs praksis på vei mot den mystiske erfaringen. Det handler om å gjenta Guds navn, trosbekjennelsen eller koranvers.

– Dette er først og fremst andakter, kjent fra Sufismen, der korte setninger, eller bønner, gjentas i sinnet eller høyt, forteller han begeistret, og sier videre at det handler om å prøve å komme nærmere Gud. Sufisme er også å rense. Jeg ønsker å holde kropp og sjel unna det som skader mitt forhold til Gud.

En person med en dårlig fortid, kan skape en veldig bra fremtid. Man kan rense historien og akseptere sin egen fortid. Sufisme defineres som kunnskap om Gud, og å nærme seg Gud åndelig, gjennom direkte erfaring om Gud i sitt indre. Dette mener sufiene å kunne oppnå gjennom ulike former for meditasjon og bønn.

– Jeg hadde jo bestemt meg da jeg slapp ut av fengsel, at jeg skulle kutte ut miljøet og dårlige venner. Jeg ønsket ikke lenger dette livet og vendte ryggen min til det gamle livet. Men det var gjennom troen, sufismen, at jeg fant ro, kjærlighet, respekt for alle og toleranse.

Shahid snakker om tilgivelse. Kraften i å endre ens holdning til en urett ved å redusere negative følelser, tanker og atferd til fordel for positive.

– Jeg måtte tilgi Kriminalomsorgen, politiet, og alle de som hadde tystet på meg. Hvis jeg skulle videre inn i sufismen, måtte jeg lære meg å tilgi.

I følge Koranen må tre fundamentale egenskaper hvile i hjertet hos en søker. KUSHU betyr ydmykhet, KARAMAT betyr veldedighet og SIJD, som betyr å være autentisk eller sannferdighet. Disse egenskapene utgjør en ”set-up” som gjør egoet lite og plassen for Gud større.

– Å ha evnen til å tilgi er helt avgjørende for å kunne leve et godt liv. Tilgivelse er en gave du skal gi deg selv for å ta tilbake livskvaliteten.

– Jeg kobler ut alt

– Min tro er en gren av Islam. Sufisme, behager Shahid.

Sufisme dateres tilbake til det niende århundre i vår tidsregning. Den ble dannet som en motreaksjon til den mer regelbundne islamske teologien og legger i hovedsak vekt på personlig tilbedelse av Gud, gjennom mystisk forening. Meditasjon har blitt utført i flere tusen år og opptrer i alle de store religionene. Sufisme betegner den islamske mystikken, og oppsto som en asketisk bevegelse i dagens Irak på 600- og 700-tallet.

– Sufismen bygger på tanken om at mennesker kan få en mystisk erfaring av en ren gudskjærlighet, og sufiene følger ulike «veier».

Man hører til brorskap, med en sterk maktsentralisering, og sufiene har historisk spilt en viktig religiøs, sosial og politisk rolle i den muslimske verden. I hovedsak er Sufiens livsvei intens og levende.

Shahid var en svie langt inn i politihuset

Det er mange myter ute og går om Shahid Rasool. Han tenker litt før han fortsetter. Politiet har måttet erkjenne ulovlig ransaking av Shahid, og de måtte dekke hans advokatutgifter etter at han ble sjikanert på telefon, fra et nummer som kunne spores til Oslo Politidistrikt.

– Og de tapte et forsøk på å nekte meg å drive thaiboksing-kurs, et kurs som politifolk deltok på, forteller Shahid.

Den registrerte kriminaliteten steg i etterkrigstiden med en mangedobling på 60-, 70- og 80-tallet. Barne- og ungdomskriminaliteten var fremdeles stadig framme i media med store overskrifter på 90-tallet. I 1987 har Shahid stor suksess med thaiboksing og ryktene knyttet til hans dyktighet bidrar til at Oslo kommune, ved Ungdomskontoret i Holsts gate, engasjerer haM for å lære bort sporten til unge innvandrere. I lokalene til den gamle politistasjonen i Tøyenbekken kurset Shahid trøblete ungdommer.

Han er åpen om at han selv ikke var noen søndagsskolegutt, og det er lett å lese seg opp på en rekke dommer. Han var en del av et miljø som bygget seg opp, og som kulminerte med noen voldsomme hendelser. Det var tiden da politiet mente at Shahid Rasool var en samfunnsfiende, men selv hevdet han at han ble systematisk trakassert av politiet.

Lederskikkelse

Shahid forteller at han har tenkt litt over denne karakteristikken.

– Kanskje ble det slik fordi jeg var trener, undrer han. Mange av gutta trente hos meg, og jeg var deres instruktør. Men i disse gjengene er alle ledere, rister han på hodet og ler.

Pioneren Shahid innførte muay thai til Norge, og han startet å trene kickboksing i 1980 hos tidligere verdensmester Omar Salhi. Den gang, og etter soningen har han tilbragt flesteparten av døgnets timer på treningssenteret. Shahid har drevet med kampsport siden 1978, og han har alltid trent mye. Med svart belte i World taekwondo, ji do kwan taekwondo, kung fu, zen kung do og shin kyokushin karate. Samt er han lisensiert instruktør i kickboksing og thaiboksing, i tillegg til at han driver med MMA og brasiliansk Jiu-Jitsu, er det om mulig lagt til rette for at man blir et slags forbilde. Noe å se opp til.

I dag trener han intervalløkter seks dager i uken, på mølle og steppemaskin, etterfulgt av styrketrening. I tillegg trener han thaiboksing, Yoga og bryting.

– Det handler om hva man brenner for.

Romsås-drapet i 1988

I en blodpøl ligger en 23 år gammel norskpakistaner kraftig forslått og med åtte knivstikk i kroppen. En påminnelse for politiet om at de ikke hadde fulgt like godt med på hva ungdom på andre steder enn Tveita bedrev.

– En god venn ble lagt i bakken noen dager tidligere, og noen forsøkte blant annet å kutte hendene av han, arrene er synlige den dag i dag.

Deretter kom det såkalte Romsås-drapet, omtalt som Norges første gjengdrap. Søndag 20. november 1988 gikk medlemmer av Young Guns til angrep på medlemmer av gjengen Killers på Romsås i Oslo. Denne søndagen blir en 23 år gammel pakistansk gutt drept.

– Det var mørkt ute, og vinter, de så ikke at det var feil mann som ble tatt. Det var broren som ble drept.

23-åringen ble først slått i bakken med et balltre, deretter slått gjentatte ganger med en nunchako, et slagvåpen bestående av to stenger festet sammen med en kjetting. Til slutt blir han stukket med flere ganger i ryggen med en kniv. Romsås-drapet var Young Guns' hevn for at kameraten ble stukket ned.

– Jeg var den gang utpekt som leder av Young Guns, og så ble jeg tiltalt for drapet.

Shahid ble senere frifunnet. Men livet ble etter dette aldri det samme.

– Er det Rasool? Spør stemmen, etterfulgt av latter

24. september 1996 ringer Shahids mobiltelefon igjen, hele fem ganger i denne omgang. Nummeret som lyser i displayet, tilhørte Oslo Politidistrikt, men advokat John Christian Elden fikk beskjed om at numrene ikke tilhørte politiet og at polititjenestemenn ikke drev med sjikane.

Saken blir anmeldt. Elden dokumenterte senere at numrene tilhørte Majorstuen politistasjon, og Oslo-politiet innrømmeT at to av de tre numrene likevel tilhørte politiet. Politiet har også innrømmet at Shahid har blitt stoppet og ransaket uten grunn. I 1997 fikk pakistaneren 17.000 kroner i erstatning, som dekning for advokatutgifter.

– Etter dette lot jeg lot meg intervjue av Gunnar Hultgreen i Dagbladet. Shahid smiler bredt og humrer lett.

– Jeg visste at politiet skulle ta meg, og kjøpte derfor en billett til Thailand og dro etter dette på ferie i 4-5 uker. Den 11. april 1997 ble jeg arrestert, noen dager etter hjemkomst.

På Bayer´n i Åkerbergveien 46, Oslo fengsels avdeling B, sitter Shahid i varetekt i to måneder. Når han slipper ut tenker han at politiet kommer til å ta han igjen, og Shahid stikker til Sverige. Han kjøper seg en leilighet i Malmö og blir her noen måneder. Etter en snarvisitt til Oslo blir han, i oktober 1997, arrestert for seks nye uker.

– Men jeg dro til Sverige straks jeg slapp ut, og når jeg skulle tilbake til Oslo igjen ble jeg i arrestert, ler Shahid og legger til at historien i dag kan sees med litt humor.

– «Takk for sist fra politiet», ler han videre og legger til at en i politiet sa: «Shahid, har du ikke forstått det ennå, vi får det som vi vil!».

Siste arrestasjon var i januar 1998. Etter dette fikk han dommen på 12 år og 5 års sikring. Shahid var da 35 år gammel og tiltalt for 157 lovbrudd. Saken var gjennom alle rettsinstanser. Han ble undersøkt av to rettspsykiatrisk sakkyndige, som ikke fant at Shahid hadde varig svekkede, eller mangelfullt utviklede sjelsevner, de ga ham derimot svært gode skussmål.

– De som er en del av dette, de fornærmede i saken, får stort sett smake sin egen medisin, sier Shahid. – Det er som regel en forutsetning å komme i en situasjon der man kan presses eller trues for penger, og legger til at man ikke går etter tilfeldige folk.

I 1999 sitter Shahid i varetekt i Moss fengsel. På denne tiden hadde han tre barn, den yngste en pike på 4 år. Broren til Shahid skulle til Pakistan, og tok med barna for å se den nyåpnede flyplassen på Gardermoen. Men veibanen var glatt, og bilen skled. Shahids fire år gamle datter omkom.

– Jeg bar henne til graven iført håndjern og med tungt bevæpnet politi rundt meg. Med skytevåpen godt synlig fulgte de meg inn i moskeen på Enerhaugen. Rett over gata for landets største politikammer.

«En vurdering av rømningsfare og sikkerheten til 34-åringen», het det den gang. Men fem måneder senere sitter Shahid på venterommet til Oslo Legevakt. I håndjern. Besøket på legevakten var i følge av en politibetjent og en kvinnelig arrestforvarer som eneste følge, begge uten våpen.

– De kalte det sikkerhetsgrunner i begravelsen, men jeg kan ikke se dette. Jeg bar kisten til min datter iført håndjern. Det var vondt, men sånn var det, sier Shahid lavmælt.

Var bitter

– Jeg satt nesten fulltid på dommen, men jeg følte mye på at jeg var veldig dårlig fremstilt. Jeg opplevde at media brukte politiets ord, og politiet brukte media. Det skapte et ensidig og negativt bilde av meg, og da er det veldig vanskelig å få en objektiv vurdering.

På spørsmål svarer Shahid at han var en veldig bitter mann, spesielt på politiet, og han opplevde at han ikke ble behandlet på en god måte.

– Hvis man blir behandlet som et vanlig menneske så trenger man ikke å hate samfunnet. Motsatt bidrar til at man blir veldig sint.

– Men jeg har forsonet meg med dette nå, forklarer han.

– Men jeg er av erfaring opptatt av at forebygging, ovenfor unge kriminelle, må skje på en måte som gjør at det finnes en balanse med gjensidig resept. Når dette skapes, kan ungdom åpne seg. Men når de stadig opplever å bli trakassert, skapes en avstand.

Man trenger kunnskap

– I arbeidet med familiene, mellom ungdom og ellers, bør det fokuseres på megling. Man trenger kunnskap om kultur og livssyn, fortsetter han.

– Kuttene gjennomført av politikere gir bare mer jobb for advokater. Det gir flere ungdom i fengsel, fortsetter Shahid og fremholder at det trengs mer effektive måter å få ungdom inn i gode liv.

– Man kan ikke dressere en hund i et bur, konkluderer Shahid. Unge i fengsel bare gir flere unge som trenger ettervern, når man egentlig bør fokusere på å hjelpe de ut av en kriminell bane.

Verden rundt mange unge i dag handler om narkotika, kriminalitet, vold. Shahid mener at folk ikke skjønner hvor ond denne verden er, og legger til at ungdomskriminaliteten er stor i de innvandrertette bydelene. Antall gjengangere har økt forteller politiet, og vold blant unge har økt. Politiet opplyser at det seg hovedsakelig om rotløs ungdom med minoritetsbakgrunn. Urovekkende mange barn og unge, ned i 12 års alder, oppsøker det åpne rusmiljøet i Oslo, hvor det foregår mye kjøp og salg av cannabis. Barn blir utnyttet av bakmenn.

– Når man kommer inn i et slik liv, er det som en sentrifuge. Dette vet jeg alt om.

«Bare si at pappa slo»

Shahid sier det er sammensatt, og at man må gå frem med ulik vinkling. I Norge har mange innvandrere stor skepsis til barnevernet, noe som er bekymringsfullt da det kan være barn som lever under belastende forhold, og som ikke blir fanget opp. I tillegg er familier redd for politiet.

– De er vant til et helt annet maktapparat og tar med seg sin historie, og sine erfaringer hit. Mange familier er dårlig integrert på grunn av dårlig samfunnskunnskap og dårlige norskkunnskaper.

– Det er ulike foreldre og ulik tankegang, sier Shahid. – Noen foreldre er stolte hvis barna henter inn penger og hjelper familien.

Shahid forteller om foreldrene som ikke vet hva barna driver med, foreldrene har ikke nettverk eller innsikt i hva som foregår i media. Kanskje far er på jobben hele dagen, mor kan ikke norsk og er hjemme hele dagen.

– Den tredje gruppen vil gjøre noe med situasjonen, men tør ikke. Hvis foreldre setter grenser overfor 9-åringen som mangler respekt, så truer barna foreldrene med barnevernet.

– Andre unger lyver om hva de driver med og foreldre tror dem, men verst er det jo med foreldre som vet, og lar det skje fordi vinningen er stor.

– Gatekulturen i Oslo er annerledes i dag enn på 90-tallet. Nye etniske grupper, mørke i huden, spiller en viktig rolle, og elementer i deres bakgrunnshistorie er viktige, sier han.

Søker prestisje og status

Det er en sosialisering inn i en kriminell gatekultur, hvor akkumulasjon av gatas kapital blir det viktige. Man kan diskutere evig om hva som forårsaker kriminell ungdom, og debatten om kriminalitet sees ofte som en populistisk debatt. Den rene sannheten er at mange barn i Oslo vokser opp med svært dårligere utgangspunkt. Vold i hjemmet ett av dem. Så kommer dårlige sosioøkonomiske forhold. Lite oppfølging hjemmefra. Feilet mestring på skolen. Utenforskap og ensomhet, sistnevnte en triggeren som gjør at ungdom blir søker til noe som kan bekrefte deres verdi.

Unge er ofte fascinert av den sterke kapitalen i voldsutstykk og gangsterstil. Shahid, med flere, mener vi som samfunn har en manglende forståelse for det sterke estetiske uttrykket i dette, som tiltrekker unge. Den illegitime maktbruken, og kriminalitetens særtrekk gir unge omsider en plass der de har respekt.

– Guttene på gata er utstøtte, og de søker anerkjennelse og belønninger der de kan få det. Noen trenger penger, men viktigere er prestisje, status og konsum.

Voldsforskning dokumenterer godt at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap. Spesielt musikkvideoer med voldelig innhold. Men også tekster kan påvirke ungdom som allerede befinner seg på skråplanet i en negativ retning.

– Blant gutta dreier det seg om kontakter for å få tak i bra hasj, de må være lure og de må ha ferdigheter dealing og sensitivitet for mulige politispanere.

Guttene bør også ha en fysikk som hevder seg når de skal slåss, og en fremferd som virker truende. Elementer fra populærkulturen. Hasj er lett tilgjengelig, og salg av hasj er en sikker vei til status i lokalsamfunnet. Ikke minst en døråpner til penger. Og videre inn i et belastet gjengmiljø.

– Respekt er et nøkkelbegrep om vi skal forstå livet til etniske minoritetsgutter i gatekulturen, legger Shahid til.

– Det er ikke soldatene som må tas

Det spekuleres i den kriminell lavalder, og unge under 15 år er populære narkotika-kurerer. De er villige til å ta risikoen, og politiet kan ikke straffe dem. Bakmenn lokker med god betaling for fullførte oppdrag.

– Narkotika er en helt grunnleggende del av den kriminelle økonomien. Før var torpedovirksomhet raske penger, når er det dopsalg, fortsetter han.

Men det kuttes i midler til forebygging, og ulike instanser har ikke råd til å betale for ressurser som virker preventivt og korrigerende på ungdommers liv.

– Det er feilslått. Det er bra at det i dag er stor åpenhet om hva som skal til for å trekke seg ut av et liv i gjengmiljøer og tung kriminalitet. Det er mange ressurser som sitter på gode løsninger, jeg er en av dem, fremholder Shahid.

Historiene om farlige miljøer på blant annet Holmlia og Mortensrud er mange. Shahid ener at det i arbeidet med å løsne nedadgående spiraler av kriminelle miljøer bør det utnyttes ressurser fra folk som har kjent nettopp dette på kroppen. Læreboka og pedagogikken vil ikke nå inn i alle furer. Det er stor forskjell på liv og lære.

– Jeg kan bidra med mekling, økt forståelse og brobygging, sier han.

Shahid erfarer også at han gjennom sin kunnskap om kampsport og treningssenteret drar unge bort fra gata. Han arrangerer stevner, åpne kvelder og mesterskap. Han mener kampsporttreningen har stor overføringsverdi til selvfølelse og mestring.

– Når en forelder opplever at kampsport gjør ungdommen mer ansvarsbevisst, og rett og slett lærer god folkeskikk, og andre foreldre hører det, blir det en selvforsterkende spiral, sier han.

– Vi tilbyr en trening som bygger en type verdi som er veldig sunn.

– Det handler om ære

Den følelsen av at noen tråkker på ens egen ære, eller fornærmer noe man selv holder for viktig, eller at verdier en tror på, ikke blir tatt på alvor av andre.

– Media har et ansvar for hvordan de fremstiller og blottlegger skikkelser i ulike gjenger. Står det i avisen at lederen av én gjeng er skutt av en annen, er noens ære krenket, sier han.

En krenkelse handler om at det er noen som devaluerer deg som menneske og som gjør det vanskelig å forsvare seg. Det har å gjøre med at det er maktforskjeller mellom den som krenker og den som blir krenket.

De trenger hjelp til å komme på et godt spor

– Relasjonen jeg bygger til unge gutter har større betydning enn metodene som eventuelt brukes. For å bygge tillit til ungdom, og lære de å bli kjent med seg selv, samt regulere følelsene sine, er det jeg som er verktøyet.

Ungdom nikker og hilser høflig på pioneren som innførte muay thai til Norge. Men også fordi han oser av noe de ønsker seg.

Shahid har et avklart forhold til seg selv, sine egne følelser og som nettopp derfor klarer å bygge trygge relasjoner.

– Gode relasjoner må til, skal man bidra til å skape virkelig endring for noen.

– Den som kjenner seg selv, kan regulere egne følelser, og i dette istandsette unge til å regulere sine. Det handler om tillitt.

Mange unge har bagasje og lever med åpne sår av mistillit til verden. Kanskje har de levd i konstant beredskap i frykt for fare, noe som danner en grunnleggende stemning.

– Et krenket og slått barn, er alltid på vakt, de er redd for verden, redd for andre, og de tar avstand. De kan søke inn i miljøer som anerkjenner dem og gir de en form for makt gjennom frykten de skaper i andre igjen.

Snobbete vestkantfolk og fattige, kriminelle østkantfolk. Oslo er en delt by der fordommene om hverandre lever i beste velgående. Når man ikke omgås skapes det stereotypier, som ikke nødvendigvis har så mye med virkeligheten å gjøre. For eksempel at det er så farlig på østkanten.

– I dag er frykt for islam og manglende norskkunnskaper i skolene som skaper frykt.

Ord er ikke bare ord. Det er det viktigste redskapet vi har i samfunnet.

– Terror, muslimfrykt, skjegg. Ulike stemmer i sosiale medier, og media ellers, deler ofte tolkninger. De blir koblet sammen med folkeskikk, håndhilsning og de blir rørt i en gryte uten nyanser, fremholder Shahid.

Temaer knyttet til muslimer og islam er ofte diskutert på feil premisser. Hijab, svinekjøtt og bønnerop fra moskeer. Samtale i den offentlige rom er lite faktabasert og unyanserte. Det er litt frykt knyttet til begrepet muslim. Men hvite nordmenn trenger å forstå at brune nordmenn og muslimer er like redde for den samme terroren.

Mange norske muslimer utbasunerer ikke sin tro. Bekjennelsen er individuell og lesningen av den hellige boka Koranen er fleksibel. Islam en del av det intime og personlige.

Muslimer kjemper mot negativ medieframstilling av sin religion. Samfunnet forventer at de uten oppfordring tar avstand fra terrorisme og framstår som et forbilde for andre muslimer.

– Noen tjener på å problematisere situasjoner, også om islam og muslimer. Klimaet i samfunnsdebatten bidrar til at unge muslimer opplever at deres levemåte ikke er akseptert, avslutter Shahid Rasool.

LES OGSÅ: "Hvorfor ikke være kriminell?"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...