Akersposten Media

Akersposten

– Gleden over å se en person gradvis bygge seg opp igjen, er ubeskrivelig

Tomas Myra i Røde Kors

– Vi har en lang vei å gå for å få foreldre opp av sofaen, sa Tomas Myra i Røde Kors.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: Det var dagens intellektuelle stimuli. Et ønsket ekko. Ordene kom under arrangementet til Oslo Røde Kors og Røverradion, som hadde invitert til en «kriminelt god debatt». Her var blant annet politiet, NAV og politikere representert. I tillegg leder for Helse- og sosialkomiteen, James Stove Lorentzen (H), bosatt i Vestre Aker.

Ordene klinget godt i lokalene til kafé Tandem og Oslo Røde Kors sitt tilbakeføringssenter på Grefsen i Oslo, et hus for straffedømte og unge i risikosonen som ønsker å bryte med kriminalitet og eventuelt rus.

– Velkommen til denne skjulte Oslo-perla, lød ordene fra Stian Estenstad, leder for Nettverk etter soning i Oslo Røde Kors. – Perla, som vi ønsker å gjøre bedre kjent for folk. Her er det ikke lett å skille røvere, ansatte, frivillige og kaféverter.

Stemningen var raus på kaféen denne kvelden, og de fremmøtte kunne lytte til stemmer med 15 års erfaring med de kriminelle miljøene i Oslo. Det er verdifulle læretid.

– Vi ser hva som fungerer, og hva som skal til på den vanskelige veien ut av kriminaliteten. Vi lykkes slettes ikke alltid. I perioder dukker ikke ungdommene opp, eller de går «under jorden». Men gleden over å se en person gradvis bygge seg opp igjen, er ubeskrivelig. Vendepunktet kommer gjerne når de opplever å bli sett, hørt og få lov til å bestemme over sin egen hverdag, sa Myra.

Ildfullt tema

Det ble en ærlig, nedpå og konstruktiv debatt om ungdomskriminalitet i Oslo. Debatten handlet blant annet om verdighet, om å fylle hull, om å bli sett som menneske, samt betydningen av å få et arbeid hvor man må bruke hodet. Muligheten til å bidra i samfunnet.

Debattleder for kvelden var Simen Iskariot Larsen fra Røverradion. Foran publikum styrket han ordet da han fortalte om egen erfaring fra Oslo fengsel tilbake i 2015 og 2016.

– Jeg satt der med fine folk, med mange evner og mye energi, som burde vært brukt til noe mer konstruktivt en å knuse celler på Botsen, sa han.

Ungdomskriminalitet er ildfullt tema om dagen, og det opptar mange. I mai la Oslo politidistrikt og Oslo kommune frem sin årlige SaLTo-rapport om ungdomskriminalitet som viser at det er rekordmange unge gjengangere i Oslo, og lovbruddene har blitt mer alvorlige.

– Fortnite og Youtube har i stor grad tatt huven av hærverk og andre klassiske guttestreker. Og antall unge lovbrytere totalt sett går ned, men vi hører at det stadig blir flere gjengangere, legger Larsen til.

Det rapporteres at 182 av disse står for halvparten av all kriminaliteten som unge under 18 år begår i Oslo. Det skrives at kriminaliteten som begås av unge, er av grovere karakter, og at terskelen for å gå med kniver, macheter og pistoler er lav.

Ungdom på østkanten føler seg stigmatisert, og politikere prøver å slå politisk mynt på disse ungdommene, det være seg fordelingspolitikk, innvandring eller andre ting.

– Formålet med arrangementet er å gjøre det lettere for mennesker i sårbare livssituasjoner å få ulike former for hjelp og forebygge tilbakefall til rus og kriminalitet.

Skape relasjoner

– Nå er jeg ennå ikke komfortabel med politifolk i uniform, smilte Larsen i det han introduserte en av innlederne. Før paneldeltakerne fikk sine minutter, var blant andre Bjørn Øvrum, politioverbetjent og kriminalitetsforebyggende koordinator ved Oslo politidistrikt, en av talerne.

Hva skal til for at en ungdom som har blitt tatt for straffbare forhold, eller som er i faresonen for dette, skal få endret livet sitt? var ett av spørsmålene Øvrum hadda fått tilsendt i forkant.

– At en ungdom som har slitt hele livet, som kanskje har det vanskelig hjemme, plutselig skal forandre livet sitt, kan være en vanskelig og lang prosess, påpekte Øvrum. – Men for oss som skal møte disse, er det viktigste å jobbe med en god relasjon. Slik at de unge faktisk kan bli interessert i å høre på hva du har å komme med. Klarer du ikke å etablere en relasjon med disse, vil de ikke ha noe med deg å gjøre.

Øvrum la til at det viktig å se på de bakenforliggende årsakene, da disse ungdommene ofte kommer de fra familier som ikke fungerer så bra.

– Vi har erfart i Oslo politidistrikt, og sett dette de senere årene, at mange av de vi jobber med, som er multikriminelle ungdommer, har opplevelser i bagasjen hvor de har vært vitner, eller er fornærmede i familievoldssaker.

Bekymringssamtaler

– Da er det klart at det er vanskelig å gjøre noe med den påvirkningen de har fått over år, og tro at dette er et quickfix, sa Øvrum.

Politiets bekymringssamtale har en overordnet mal, men blir skreddersydd for hver ungdom ut fra den enkeltes livssituasjon. Typiske temaer er arbeid/skole, penger, fritid, spenning, familie/venner, selvbilde og andre personlige forhold. De snakker også om hva ungdommene risikerer videre i livet: hva som kommer på rullebladet og hva en politiattest er.

– Vi prøver å få ungdommene til å reflektere mest mulig selv over egen situasjon. En konsekvenssamtale. Det er ikke slik at vi moraliserer i disse samtalene, slik politiet kanskje gjorde for noen år tilbake. Vi jakter på motivasjon hos ungdommen selv, og vi prøver å dyrke frem denne.

Øvrum påpekte at motivasjon er nøkkelen, og det er en kontinuerlig kamp mellom risikofaktorer på den ene siden og beskyttelsesfaktorer på den andre.

– Det vi kan gjøre, er å hjelpe til å ved å gi motivasjonen litt næring, slik at det blir mer trykk på beskyttelsesfaktorene, og derav dratt ungdommen over på riktig side.

Endringsarbeid er krevende. Det er ikke bare krevende fordi det er en ungdom som skal endre seg, men det er krevende fordi denne ungdommen lever i et miljø med masse motkrefter. Kriminaliteten gir også ofte inntekter, det kan være utfordrende å matche dette for et offentlig apparat. Selv om Oslo kommune har blitt bedre på å bidra til sommerjobber og lignende, er dette på et annet nivå enn det enkelte av de opplever på gata.

– Til slutt kan det å bryte med venner være krevende av flere årsaker. Så tror jeg også at ungdom tar forholdsvis rasjonelle valg, for hvis de føler at det å være i det kriminelle miljøet er den beste løsningen, selv om det er et ris bak speilet ved at du kan bli tatt av politiet, du får kanskje en undersøkelsessak hos barnevernet og det kommer noen tiltak, så velger mange å fortsette. Det fremstår som mer lukrativt enn det alternativet vi som et samlet lokalsamfunn har å tilby.

– Vår pakke må være bedre enn den pakka de står i, sa Øvrum

– Vi hjelpe ungdommen til å få litt bedre tidshorisont, sa Øvrum og la til at det er mange unge som ikke klarer å se så langt inn i fremtiden, eller i det hele tatt se for seg en fremtid. En fremtid som er noe annet enn det de står i nå.

– Har ungdom prososiale venner, velfungerende familier og ressurssterke folk rundt seg, da er det lettere å komme vekk fra kriminaliteten, i motsetning til det antisosiale, der ungdom bor i et belastet strøk og bare har kriminelle venner.

«One size does not fit all».

– Jeg har tro på størst mulig grad av medvirkning fra den unge, det er de som skal foreta endringen, ikke vi. Vi må derfor ha de med på laget, fortsatte den erfarne politioverbetjenten.

– Se hva ungdommen trenger av hjelp, og ikke overfokusere på symptomene, fortsetter han. At de har rana eller røyka hasj, er kanskje ikke problemet.

Hvis kontaktlærer finner ut at «Henrik» sliter på skolen, og graver i dette, og så fortsetter sosiallæreren med det samme. I tillegg er det en miljøarbeider ute i friminuttene, som graver i alt som er vondt og vanskelig. Så finner skolen ut at de må henvise til helsesøster, som gjør det samme.

– Deretter er det de tilsvarende bekymringene på fritidsklubben, og hos utekontakten. Noen tipser etter hvert politiet om disse, som der igjen inviterer til en bekymringssamtale. Politiet graver i alt som er vondt og vanskelig. Vi sender en bekymringsmelding til barnevernet. De graver i alt som er vondt og vanskelig.

Det konkluderes etter en undersøkelsessak at her er det en ungdom som har behov for psykisk helsehjelp, men når «Henrik» endelig kommer til rett sted, til psykologen, for å få hjelp, så orker han ikke å åpne seg lenger.

– Vi har slitt dem ut. Sånn jobber vi i altfor stor grad i dag, det må vi slutte med. Samtidig er det sånn at hvis den ungdommen åpner seg for en av oss, må vi stå løpet ut. Vi må tåle at de åpner seg. De gjør dette kanskje bare en gang!

Øvrum la avslutningsvis til at lovbrudd må få følbare konsekvenser, det gjelder også de som er under den kriminelle lavalder.

– I dag har vi et system som griper inn sent, altfor sent i en negativ utvikling.

Alltid vært gjenger

– Siste mann før pausen, er et forbilde for meg og mange andre, sa Larsen i det han introduserte Tomas Myra. Myra har også en broket fortid, han kjenner disse ungdommene personlig og vet hvor skoen trykker, fortsetter han. I dag er han prosjektkoordinator i Nettverk UNG ved Oslo Røde Kors.

– Det er jo ikke sånn at det ikke var gjenger på 60-, 70- og 80-tallet. Sett bort fra dette med knivbruken, den har økt, sa Myra, som understrekte først at det går bra med de aller fleste ungdommene i denne byen, og vi må kunne ha flere tanker i hodet samtidig, da det i media kan se ut som nesten alle ungdom har armert seg med macheter, og at det er fare for å bli ranet.

De aller første gjengene, og gjengslagsmålene, stammer fra 1930-tallet, hvor slåssing var en langt mer naturlig del av tilværelsen. På 50-tallet florerte det med gjengslagsmål, knivstikking, skyting mot politiet og rene overfall mot uskyldige. På 1960-tallet skjedde et markant brudd med den gamle, norske samfunnsmodellen. Samtidig økte kriminaliteten.

Myra bekreftet det Øvrum påpekte, at det er den tette oppfølgingen som er helt avgjørende. Det handler i stor grad om de dagligdagse tingene. Det at det er noen som følger tett, og som spør hvordan det egentlig går. Ikke bare hvordan det går. Det handler også om det om å få tilbringe tid med vanlige folk. Å få gjøre ting som er gøy, og som ikke lukter av offentlig tiltak.

Typisk for de ungdommene som til daglig møter på Tilbakeføringssenteret, har hatt det særdeles tøft i oppveksten. Mange har vært innom barnevernsinstitusjoner og fosterhjem, og de har liten eller ingen tiltro til det offentlige hjelpeapparatet.

Økningen i ungdomskriminalitet, og økningen i antall unge gjengangere i Oslo, er mulig å gjøre noe med. Men da må politikere og myndigheter være villig til å se ungdommene som hele mennesker og ta i betraktning alle utfordringene deres.

– Dette krever et bredt samarbeid på tvers av offentlige, private og ideelle aktører, avsluttet Myra.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...