Akersposten Media

Akersposten

- Gir ikke innbyggerne tilstrekkelig mulighet til å medvirke

SKØYEN OG MANGLENDE MEDVIRKNING: Skøyenreguleringen blir av Kommunerevisjonen brukt som et eksempel på manglende medvirkning. Foto: Vidar Bakken

Noen opplever at de ikke blir en del av en reguleringsprosess som angår dem. Andre vet ikke engang om prosessen. De vil sikre at du i større grad har mulighet for å medvirke i reguleringsprosesser.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2020 kl 19:00

OSLO: Viktige prinsipper for medvirkning må på plass, slik at alle opplever prosessen som ryddig, får ordentlige svar på de innspillene man kommer med, blir inkludert i diskusjonene og har muligheten til å forstå prosessen. Dette er en del av begrunnelsen i forslaget som de tre Venstre-representantene, Haakon Riekeles, Hallstein Bjercke og Odd Einar Dørum fremmer for bystyret.

- Grunnen til at vi fremmer forslag om større medvirkning i reguleringsplansaker, er at vi har sett flere eksempler på at Oslo kommune ikke i tilstrekkelig grad har gitt innbyggerne god nok mulighet til å medvirke i alle plansaker. Det er også noe Kommunerevisjonen påpeker, hvor de blant annet bruker prosessen rundt områderegulering Skøyen som «case». Kritikken med hensyn til manglende medvirkning er skarp og slik oppleves det også av dem som har vært engasjert i reguleringsprosessen, sier Odd Einar Dørum.

Les også: «Beboerne trygler om medvirkning, men blir overkjørt»

Han viser også til Christian Sømmes arbeid med Skøyenreguleringen, hvor Sømme peker på og kritiserer hvordan Plan- og bygningsetaten tenker og oppfatter som gode medvirkningsprosesser.

Les også Christian Sømme: «Forlanger reell medvirkning etter rapport»

Grefsen-saken

- Som et eksempel på manglende medvirkning er også Kommunedelplanen «Oslo mot 2030 – Smart, trygg og grønn», vedtatt av bystyret høsten 2015. Det åpnet for å jevne 260 eiendommer med småhus på Grefsen med jorden og bygge blokker på opptil 12 etasjer. Det var det ingen i området som hadde fått med seg, før menighetsbladet for området skrev om det og Nordre Aker Budstikke fulgte opp saken på en veldig god måte. Så ble da disse planene til slutt stoppet, men viser likevel hvor galt det kan gå, sier Dørum.

Lokalavisenes rolle

Han berømmer også det arbeidet som de ulike lokalavisene i Oslo gjør.

- I denne sammenheng er levende lokal samfunnjournalistikk veldig viktig og ofte avgjørende for at lokale reguleringsplaner med konsekvenser blir synliggjort, slik at lokale krefter med sine organisasjoner eller enkeltpersoner aktivt kan delta i prosessen, forutsatt at det blir lagt til rette for det. Det var også Venstre som tok initiativet til kommunal pressestøtte til lokalavisene, på grunn av at vi ser hvor viktig lokaljournalistikken er, sier Dørum.

Forslaget

Her er forslaget som fremmes for bystyret og under kommer begrunnelsen:

1. Byrådet bes sørge for at alle berørte inkludert grupper som krever spesiell tilrettelegging på mest mulig like vilkår får medvirke reelt i kommunens og utbyggeres reguleringsplansaker.

2. Byrådet bes sikre reell medvirkning tilknyttet innhold i kommuneplaners arealdel som vil ha store konsekvenser for lokalmiljøet.

3. Byrådet bes fortsette arbeidet med klarspråk i plan- og byggesaker for å sikre at viktige plandokumenter blir forståelige for allmennheten

4. Byrådet bes legge til rette for at man i en del større saker kan få informasjon på flere språk

5. Byrådet bes sikre at plan- og bygningsetaten utnytter mulighetene innenfor loven til å stille krav om medvirkning i innsendte plansaker.

6. Byrådet bes utrede hvilke tiltak som skal iverksettes for å sikre innbyggerne like muligheter til medvirkning, inkludert en vurdering av opprettelse av et medvirkningsombud. Vurderingene legges fram for bystyret som en egen sak.

7. Bystyret ber byrådet opprette en stilling med ansvar for å styrke medvirkningsprosessene i kommunen med hensikt om å skape bedre og raskere utviklingsprosesser

8. Byrådet bes lage en medvirkningsmanual som viser tydelig hvordan man som borger går fram for å påvirke til kommuneplaner og reguleringsplaner

9. Byrådet bes sikre god framgang i digitaliseringsarbeidet i kommunen og jobbe videre med hvordan de ulike digitale løsningene kan fremme medvirkning

Begrunnelsen:

Bystyret vedtok 22.juni 2017 at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirknings-prosesser og ba byrådet legge denne målsettingen til grunn for sitt arbeid. I kommunerevisjonens rapport 16/2019 ble det slått fast at selv om Plan- og bygningsetaten i den senere tid hadde sørget for bedre medvirkning og hadde ambisjoner og planer for ytterligere forbedringer, hadde etaten ikke i tilstrekkelig grad for at innbyggerne fikk mulighet til å medvirke i alle plansaker.

Kommunale planprosesser går utover reguleringsplanprosesser som var hovedsak i kommunerevisjonsrapporten. Mange beslutninger blir vedtatt i kommuneplanens arealdel som kan ha stor betydning for det endelige resultat i reguleringsplaner.

Medvirkning handler om at innbyggere og interesseorganisasjoner skal kunne gjøre fremlegg som blir seriøst vurdert som et ledd i planleggingen. Medvirkning godt integrert i plansakmetodikk kan potensielt øke gjennomføringstempoet i plansaker ved å redusere konfliktnivået. For å lykkes med dette må viktige prinsipper for medvirkning være på plass, slik at alle opplever prosessen som ryddig, får ordentlige svar på de innspillene man kommer med, blir inkludert i diskusjonene og har muligheten til å forstå prosessen.

Det er bekymringsverdig at det mange ganger legges til grunn en for smal definisjon av medvirkning. Ofte vises det til at man i et planarbeid har gjennomført de lovpålagte kravene til høring. De formelle skritt som beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning, ikke et tak. Gjennomføring av informasjonsmøter er heller ikke medvirkning, men énveisinformasjon. Det er viktig at alle får en reell medvirkning før alle premissene for planforslaget er lagt.

Det er også bekymringsverdig at deltakelsen i slike prosesser ofte ikke er bred nok. Det må gjøres mer for å sikre at småbarnsforeldre, yngre befolkningsgrupper, personer med lav inntekt og utdanning og leietakere kan og får delta i medvirkningsprosessene. Mindre ressurssterke grupper kan også ha behov for ekstra tilrettelegging. Det er arrangøren av medvirkningsprosessen som har ansvaret for representativitet.

For at man skal ha muligheten til å delta i medvirkningsprosesser er det viktig at både kommunen og tiltakshavere bidrar til at språket i planprosessene er klart og forståelig. En viktig måte å kommunisere konsekvensen av planforslag på er illustrasjoner og figurer. Derfor er det viktig at disse ikke er misvisende og inneholder den vesentlige informasjonen for saken.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...