Akersposten Media

Akersposten

– Går det an å gi opp et barn?

Avsnittsleder Lone Strand. Foto: Hanne-Karine Sperre

Det spørsmålet stilte Lone Strand, avsnittsleder Enhet Øst, da hun snakket om barn og ungdoomer under SaLTO-konferansen på Ingeniørenes Hus nylig.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2019 kl 18:02

OSLO: Rapporten om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo i 2018 har som målet å styrke kunnskapen om kriminalitet og rusproblemer blant barn og unge i Oslo.

– Ungdommene vi snakker om, er de som begår mye kriminalitet. Det er de unge som mange instanser har jobbet med i årevis. «Verstingene», sies det, de som er forbi det stadiet der det går an å forebygge, men går det an å gi opp et barn, spør avsnittslederen.

Mange av disse unge er skeptiske til samfunnet, de er lei av systemet som stadig svikter og ikke når inn. Disse unge har har ingen fremtidstro.

– Men dette er «streetsmarte» gutter, de har mange ressurser. De vet hva de skal si for å slippe unna. De takler nederlag på en tilsynelatende god og tøff måte. Dette er gutter med business talent, de selger og kjøper narkotika, har nettverk. Tenk hvilke ledere de kunne vært hvis de fikk skinne riktig, fortsetter Strand.

Utsatt for krysspress

– Dette er gutter som deler soverom med far og to søsken. De har ingen mulighet til å ta med venner hjem. Dette er unge med forventninger på én side og krav på den andre siden.

De unge det snakkes om, opererer i områder der voksne stort sett er fraværende, slik at de unge får råde alene. Det er lite voksen korreksjon eller trygghet. Livet på gata har sine egen spilleregler, og her finner gutta sin plass. Noen har eldre søsken, og foreldrene er utslitt. De er lei av samtaler på skolen og møter hos politiet. Mange foreldre har dårlige kunnskaper om samfunnet, og de hører på det barna forteller.

Strand trekker frem gutten på 12 år, som allerede har en gjeng. De andre barna i nabolaget er redde. En annen gutt hadde 10 saker på seg før fylte 15 år, og etter 15-årsdagen fulgte 10 nye på. Langt fra de grelleste eksempler hun kjenner.

– Jeg lurer på hvordan vi som samfunn ikke har klart å fange opp disse guttene? spør Strand før hun legger til at disse unge mestrer skolen dårlig, og det er unge som går 1. klasse for 3. gang.

– Dette er unge som er sikre på at ingen bryr seg om dem, og det snakkes mye om dem, men lite med dem, avslutter avsnittslederen.

– Skjer ikke ut av ingenting

– Det er mange veier inn i kriminalitet, det kan være alt fra trangboddhet til en far som slår, åpnet byrådsleder Raymond Johansen og legger til at når kriminalitet skjer, skjer det ikke ut av ingenting.

Byrådsleder Raymond Johansen.

Byrådslederen legger til grunn at alle skal tørre å bruke byen, og alle har retten til å leve trygt.

– Viktigheten av å leve trygge liv skal være det samme om du bor på Stovner eller Smestad. Det er politiets oppgave å slå ned på kriminalitet, men det er en fellesoppgave for politi og kommune å bidra til at det ikke skjer igjen, fortsetter han.

Helt avslutningsvis påpeker Johansen at det finnes mange barn og unge i samfunnet som ikke kjenner fremtidshåp.

– Vi trenger alle de ressursene som finnes, vi må gi alle unge mulighet til å leve sine liv, og til å kunne ta ut det potensiale de har, avslutter byrådslederen.

Økning i gjengangere

I 2018 ble det registrert 182 unge gjengangere under 18 år.

Antall unge kriminelle gjengangere økte med over 20 prosent i fjor, viser Oslo-politiets krimstatistikk for 2018. Som årene 2016 og 2017 var det også i 2018 en økning. Gjengangerne står bak nesten halvparten av de straffbare forholdene i aldersgruppen. Det er ungdom som er gjengangere over flere år, og som står for en stor del av de straffbare forholdene, og de blir ofte registrert fra de er svært unge.

Gjennom kartlegging av barne- og ungdomskriminalitet, og beskrivelse av tendenser og utfordringer innenfor rusbruk blant unge i Oslo, søker rapporten å styrke kunnskapsgrunnlaget for valg av målsetninger og tiltak i det forebyggende arbeidet.

Hva gjør vi med ungdomskriminaliteten?

Politimester Hans Sverre Sjøvold uttalte tidligere denne måneden, under et seminar om Ungdomskriminalitet i regi av Riksadvokaten og Advokatforeningen på Litteraturhuset, at slagsmålene som initieres i sosiale medier, kan vise 10 personer som går løs på én. Akkompagnert med dette viste politimesteren en overvåkningsfilm av et masseslagsmål på en t-banestasjon i Oslo.

– Dette er et lite bilde av noe som bare plutselig skjer i vårt distrikt, sa han og la til at han gjerne ville komme med noen overordnede tilnærminger. Han har lurt på hvorfor vi ikke klarer å fange opp de underliggende strømningene som ligger i et samfunn.

– I vårt system er ungdomskriminalitet en hovedstrategi, men det er ikke nok at det er en strategi for justisfeltet, det må være en strategi for hele samfunnet, og det handler om hvordan folk bor, hvilke muligheter de har. Det handler om totaliteten i hvordan samfunnet vårt skal være.

Han påpekte at det trengs tålmodighet for å løse utfordringene, og at dette ikke er gjort fra det ene året til det andre.

– Det er nok en hard kjerne der som vi må bruke mer oppmerksomhet på. Det er unger som vi gjerne skulle hatt inn på «den gode vei». Vi må sørge for at de ser en god mening med livet, sa Sjøvold.

Målet med seminaret på Litteraturhuset var å skape en møteplass for fagfolk, politikere og andre interesserte, der man sammen kan diskutere temaet og finne gode løsninger i et krevende farvann.

Samtidig pekte Riksadvokat Tor-Aksel Busch, som snart runder snart 70 år og har søkt avskjed fra 1. november, på større likhet. Det skal slås ned på kriminelle forbilder, og vi trenger kortere tidsbruk som midler for å bekjempe ungdomskriminalitet, sa han før han oppsummerte seminaret med to formuleringer fra to av proffene til Forandringsfabrikken han oppfordret salen til å ta med seg; at «adferd er et språk», og «jeg må søke for å finne et miljø som vil ha meg».

– Du tyster ikke!

97 prosent av de unge i Oslo er vel å merke ikke registrert i kriminalitetsbildet.

– Men vi jobber med en målgruppe som er i gråsonenene. Formålet med dette innlegget, som varer i 40 minutter, skal si noen om hva ungdomsmiljøet tenker selv. De skal snakke om at de ikke snakker, introduserer Hege Bøhm Ottar fra SaLTo-sekretariatet.

«Du skal ikke være en tyst», sier den ene unge stemmen fra filmen som vises. Frykten for å bli sett på som en tyster, sprer seg blant ungdom. Det handler om forsvare seg selv, det handler om å ikke bli behandlet som dritt.

– Vold for meg er å bli påført smerte. Det mest fredelige er en slåsskamp, og så handshake, da løser det seg kjapt i stedet for at det skal skje noe mer etterpå, sier den andre av stemmene til guttene som ruller over skjermen foran de fremmøtte til konferansen. Filmsnutten omhandler ungdomsmiljøer, to unge gutter forteller om tysting.

– Eller «snitche» som vi kaller det, sier 16-åringen fra scenen på Ingeniørenes Hus.

De to iøynefallende avvikene er verbene snitche og chille, norske partisippformer av engelsk to snitch (sladre, tyste) og to chill (slappe av, kose seg).

– Vi chiller’n, det er et ord for å kose seg, smiler Omar. Salen humrer.

En perfekt dag!

De to unge guttene på scenen har klærne som passer den raske rytmen. Foruten synlig logo av Ralph Lauren på brystet er kodene behagelig og basic. Alderen peker på 16 og 17 år, begge med erfaringer i kroppen. Samtalen ledes av May Britt Grunnaleite, SaLTo-koordinator i Bydel Bjerke.

– En perfekt dag for meg er en sommerdag og skolefri! Ingen mas, jeg er heller ikke sliten. En perfekt dag er å henge med venner, spille fotball, uten å stresse over skole og prøver og sånt.

Skolesviket

– Vi trenger en grunnskole som likestiller praktisk og teoretisk kompetanse og som skaper mangfoldige mestringsopplevelser for alle. Grunnskolen må lykkes med å gi alle unger livsmot og tro på at de er dyktige, sa en undervisningsinspektør Anne Ragnhild Kjær Sti på tampen av fjoråret. Hun kaller det skolesviket og la til at de siste tjue årene har både røde, gule, grønne, lilla og blå politikere framsnakket, til tider fremelsket og ikke minst vedtatt, en skolepolitikk som først og fremst er tilpasset en viss type elever, nemlig de teoristerke, de rolige og de disiplinerte elevene.

Den motsatte sorten unger, de kreative og boblende, de med maur i rumpa, de som tør å utfordre autoriteter og de praktisk anlagte, må derimot legge bånd på seg gjennom hele grunnskoleløpet.

– Alle elever skal oppleve mestring og læring, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner tidligere i år. Det bekymrer at mange gutter henger etter i skolen. Guttene oppnår lavere karakterer og faller fra i større grad enn jentene. Det er ikke et problem at jenter gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene. Elevenes bakgrunn og kjønn skal ikke avgjøre om elevene lykkes i skolen.

– Alt starter med skolen

Unge gjengangere vokser i stor grad opp i fattigdom, og med vold i hjemmet. De sliter på skolen og har foreldre som ikke stiller opp. En av utfordringene for politi og hjelpeapparat er at flere av ungdommene, og foreldrene deres, har ikke tillit til politi, barnevern eller det norske systemet. De vil ikke samarbeide når politiet har familien på bekymringssamtaler etter at kriminalitet er begått.

– Alt starter med skolen, sier 16-åringen.

– Alle unge vokser opp med små konflikter, alle har vært i en konflikt i ungdomstiden. Det starter med den lille konflikten, men det er hvordan de voksne håndterer det, som gjør at det ikke oppleves riktig for barn og unge, legger 17 åringen til.

– De ringer hjem til foreldrene og forteller om hva som har skjedd på skolen, og da synker vi unge ned. Det blir ikke et bra forhold mellom foreldre og barna, og barna blir da mer aggressive, og så gjør de verre ting enn det de startet med.

– Det er bedre hvis barna selv kan få gå hjem å fortelle hva de har gjort, i stedet for at lærer tinger hjem. Gi unge mulighet til å snakke først!

Ungdom kommer i konflikt med hverandre. For barn og ungdom er konflikter trolig viktige for å utvikle personlig identitet, gå opp grenser mot andre.

– Det er vanlig med konflikter mellom gutter, som liker å være tøffe, sier 17-åringen fra scenen. Og så er det noen som kaller seg en gjeng, som samler seg som en gjeng, noe som medfører risiko rundt egen fremtid.

Slåssing som problemløsning

– Den beste måten å løse konflikter på er slåssing, og så en handshake etterpå. Det kan være en krangel over en jente eller at du «blikka» meg. Konflikter skjer ikke uten grunn! Mange vil ikke være innblandet i konflikter, men de henger med folk som er i konflikter hele tiden.

– Konflikter løser seg på forskjellige måter, for eksempel gjenger fra ulike bydeler, slåss helt til politiet blander seg. Noen gleder seg til slåssingen, men andre gruer seg.

– Får man bank, reagerer venner med å ville ta hevn for kompisen sin. Men hvis du ikke vil ha hevn for deg selv, gidder ikke vennene ta hevn for deg, forteller 16-åringen.

– Jeg kan ikke tyste på noen, det senarioet får jeg ikke inn i hodet mitt, sier 17-åringen og fortsetter. – Vi kan ikke prate med noen. Hvis en kompis har gjort noe han kan bli straffet for, vil ikke jeg at kompisen skal komme i en dårlig situasjon. Jeg vil ikke ødelegge for han.

– Vi liker ikke å blande inn voksne! Når ungdom havner i en konflikt, er det de unge som starter konflikten, og det er de unge som må avslutte den. De vil ikke ha hjelp av de voksne. Ungdom vil løse på sin egen måte. Det er sånn det er!

Unge havner i situasjoner, det er kriminalitet, det er vold, det er rus. Guttene forteller noen unge skal rane en butikk eller slåss med en annen gjeng, men de som stopper dem, er politiet. Gang på gang.

– Men for oss unge er det ikke noe hjelp fra utekontakten eller barnevernet. Til syvende og sist er det alltid politiet som møter unge gutter.

– Hvem som er våre rollemodeller, er som regel andre i miljøet, eldre. Men det som er greia, er at rollemodeller, som viser seg for ungdom i bydelen, unge som bare chiller’n, og som ser de eldste som kommer med penger og fete biler, trigger følelser. Noen vil ha det livet! Fine klær! Penger.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...