– Fullstendig uforutsigbart for bilistene

Her står det biler jevnlig, rett over veien for en av inngangene til Vestre Gravlund, og med Frognerparken ved siden av. For mange har det blitt en dyr erfaring, med gule lapper på frontruten. Nå er det skiltet at dette er en parkering forbudt-sone. Foto: Fredrik Eckhoff

Det sier bilisten som begge ganger han ble bøtelagt i Monolittveien, fikk medhold i klagene – med begrunnelsen at han ikke sto til hinder for annen trafikk.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2018 kl 09:57

HEGGELI/SKØYEN: Onsdag denne uken skrev Akersposten om parkeringen i Monolittveien, i området fra Skøyenveien og opp mot Frognerparken. Her har bilister i mange år parkert på utsiden av sykkelfeltet, for eksempel for å ta turen innom Vestre Gravlund eller for å gå tur i Frognerparken.

Da Akersposten var innom mandag denne uken, var det for eksempel 10 biler som sto parkert akkurat her, og da var det nylig satt opp parkering forbudt-sone-skilt noen hundre meter lenger bort i veien. Altså er det nå parkering forbudt her.

Til hinder?

Ifølge Bymiljøetaten har de imidlertid ilagt gebyrer her før, noe mange bilførere har fått erfare. Begrunnelsen for gebyrene har vært med hjemmel i Vegtrafikklovens §3, hvor det blant annet står at «enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.»

– Torsdag 6. desember ble det på denne strekningen ilagt gebyr med hjemmel i Vegtrafikkloven §3, fordi bilene sto på yttersiden av sykkelfeltet og hindret annen trafikk. Vi foretar rutinemessig slike kontroller, og det har også tidligere blitt ilagt gebyrer på denne strekningen for samme forhold, sa pressevakt Monica T. Olsen til Akersposten denne uken.

Fikk medhold i klage to ganger

Reaksjonene har vært mange på artikkelen om at det alltid har vært forbudt å parkere her hvis man er til hinder. En Akersposten-leser forteller nå at han to ganger har opplevd å bli bøtelagt akkurat her. Han skriver:

«Jeg var en av bilistene som fikk bot (torsdag 6. desember, red.anm.), og gjorde også det samme 14. mai i år. Jeg klagde på parkeringsboten som jeg fikk 14. mai, og fikk da medhold og Bymiljøetaten trakk gebyret. De begrunnet det med at jeg ikke stod til hinder for annen trafikk da betjenten var på stedet. Jeg klagde også denne gangen, og henviste til beslutningen 14. mai. Jeg fikk også denne gangen medhold, og gebyret er trukket.»

Hvorfor ikke til hinder likevel?

Akersposten henvendte seg derfor igjen til Bymiljøetaten, nå med følgende spørsmål:

«Hvorfor har det her vært gitt gebyrer samtidig som disse har blitt ettergitt ved klage? Hvordan har det vært vurdert her at bilistene parkerer slik at de er til hinder? Hvem er de til hinder for? Og hvorfor vurderes det etter at de klager på gebyret, at de likevel ikke er til hinder?»

Pressevakt Monica T. Olsen svarer på e-post:

– Jeg kan ikke gå inn på hvilke vurderinger som er gjort akkurat i dette tilfellet, men generelt er det Vegtrafikkloven § 3 som er hovedregelen for all veitrafikk. Bestemmelsen rammer både det forhold at kjøretøyet hindrer eller forstyrrer andres bevegelser, og at kjøretøyet hindrer sikt. Dersom det parkerte kjøretøyet medfører at annen trafikant «unødig blir hindret eller forstyrret», det vil for eksempel si at andre trafikanter må senke farten og/eller må endre kurs (skifte kjørefelt), er det grunnlag for å ilegge den parkerte bilen parkeringsgebyr.

– I en toveiskjørt gate er det derfor nok at passerende trafikk må skifte kjørebane for å komme forbi, for å kunne si at lovens vilkår om «forstyrrelse» er overtrådt, skriver Olsen.

– Det vil alltid være situasjonen på stedet og en konkret vurdering som avgjør hvorvidt vi håndhever etter Vegtrafikkloven §3 eller ikke.

Ikke nødvendigvis feil ileggelse

Olsen påpeker videre i sitt svar at bevissituasjonen ofte er vanskelig i disse sakene.

– Det er ikke alltid like lett å dokumentere forstyrrelsen godt nok, og da må vi frafalle ved klage. Det er ikke nødvendigvis en erkjennelse av at ileggelsen er feil, men oftere er grunnen at vi ikke har klart å dokumentere overtredelsen godt nok, sier hun.

Hun legger til at Monolittveien nå er omregulert på grunn av de erfaringene etaten har gjort i klageomgangen.

– Skilting er lettere å forholde seg til enn en generell aktsomhetsregel i Vegtrafikkloven.

– Har vært umulig å vite

Bilisten som fikk bot både i mai og desember, og fikk frafalt kravet, syns det er bra at skilter nå er satt opp, slik at det blir enklere å vite at det er feil å parkere her.

– Problemet her er at det er fullstendig uforutsigbart for bilistene hvilke regler som gjelder, spesielt når de ilegger bot og deretter trekker gebyret. Nå har de riktignok satt opp skilt, noe som er bra, men tidligere har det vært helt umulig å vite hvilke regler som gjelder, sier han til Akersposten.

LES OGSÅ: Bilister fikk bøter før skilt ble satt opp

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...