Frontene er klare

INGEN TVIL: Nå er det helt klart at kommunevalget blir bestemmende for utviklingen av Smestad og Montebello. Fra venstre: Camilla Wilhelmsen (Frp), Pia Farstad von Hall (H), Hallstein Bjercke (V), Lillian Bredal Eriksen (MDG) og Victoria Marie Evensen (Ap). Foto: Vidar Bakken

Fremdeles er beboerne svært opptatt av fremtiden for Smestad og Montebello. En fullsatt sal på Ullern videregående er beviset på det.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.11.2018 kl 12:24

ULLERN: Bortsett fra at partifrontene ble ytterligere klargjort, var det lite nytt å hente under folkemøtet som ble arrangert på Ullern videregående. Temaet var kommuneplanen og hvordan partiene stilte seg til bymessig fortetting av Smestad og Montebello.

Oppsummert er det bare å si at kommunevalget neste år vil bestemme om Smestad blir bymessig fortettet og om Trekantkvartalet på Montebello blir bygget ut. Alle partier er enige om at Statnettomten skal bygges ut. Uenigheten går på utnyttelsesgraden.

Montebello

Etter at leder av bydelsutvalget I Bydel Ullern, Carl Oscar Pedersen (H), hadde ønsket velkommen til en full sal på Ullern videregående, var det Jan Eiler Fleischer som snakket på vegne av Husebyåsen og Montebello vel. Han viste illustrasjoner av et forslag til hvordan Statnettomten kunne utvikles uten høyhus.

Fleischer pekte på at tomten ikke kunne bygges ut før om 8 til 10 år, eller lenger, på grunn av at Statnett hadde varslet at demontering av høyspentanlegget var komplekst og tidkrevende. Han mente at man da ikke kunne bygge ut det såkalte Trekantkvartalet, uten at det var avklart hva og når det ville skje noe på Statnetttomten. Han viste også til byggebegrensende servitutter som hvilte på Trekantkvartalet, som ville bli hevdet i saken. Han pekte også på at Montebello per definisjon ikke var et prioritert stasjonsnært område, med kun en T-banestasjon, uten tilknytning til bussforbindelse. Samtidig etterlyste han reell medvirkning fra lokalsamfunnet i planprosessen.

Les også: – Valget blir bestemmende for utviklingen av småhusområdene

Saken fortsetter under bildene

DIMENSJONER TREKANTKVARTALET: Jan Eiler Fleicher viste konturene av det planlagte prosjektet i forhold til dagens småhusbebyggelse. Foto: Vidar Bakken

Smestad

Det samme gjorde Marianne Storhaug fra «Bevar Smestad – bevar den grønne byen». Hun pekte på at kun 20 prosent av boligene i bydelen besto av eneboliger og at behovet for flere småhusområder var stort for barnefamilier. Hun viste til Byantikvaren som har pekt på at Smestad-området viser historien om utviklingen av Oslo som by med unik arkitektur og med en rekke viktige kulturminner. Opp gjennom årene er småhusområdet fortettet på en skånsom måte mente Storhaug.

– Det har vært fortettet på en slik måte, at det for andre har vært mulig å bo her, sa Storhaug, og viste blant annet en illustrasjon på hvordan et ti etasjers bygg ville «skygge» for omgivelsene.

Hun viste også til at det var et overveldende flertall av beboere i planområdet som var imot bymessig fortetting og spurte også om nytten av å rive et velfungerende boligområde for så å bygge nytt. Storhaug mente også at det for tiden bygges mer enn vi trenger i Oslo. Et klimaregnskap ble også etterlyst.

Les også: «Nabolagets møte med rådhuspolitikerne på Smestad»

Panelet - Opposisjon

I det politiske panelet satt Camilla Wilhelmsen (Frp), nestleder i Byutviklingskomiteen, Pia Farstad von Hall (H), Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomiteen, Hallstein Bjercke (V), nestleder i Samferdsels- og miljøkomiteen, Lillian Bredal Eriksen (MDG), rådgiver hos MDGs bystyregruppe i Oslo og Victoria Marie Evensen (Ap), leder av Byutviklingskomiteen.

I panelet var Frp, Høyre og Venstre enige om at småhusplanen fortsatt skal gjelde for Smestad og Trekantkvartalet på Montebello. Det ble utvist selvkritikk fra partiene at de ikke så konsekvensene av å la Smestad bli et utviklingsområde i den vedtatte kommuneplanen 2015.

Wilhelmsen var opptatt av de menneskelige konsekvensene av å oppløse et velfungerende bomiljø, og at det holdt på å skje på Smestad. Hun brukte Henriks vei på Huseby som eksempel, på hvor galt det kan gå når et område plutselig ble foreslått som utviklingsområde. En utbygger kjøpte opp kvartalet med småhus over en periode, slik at de siste ikke så noen annen utvei enn å selge seg ut i påvente av blokker på alle kanter. Når det gjeldet Trekantkvartalet, så ble dette innlemmet som utviklingsområde etter at utbygger hadde kjøpt opp de fleste boligene.

Les også: Henriks vei: Sett foten ned

Farstad von Hall var klar på at Smestad skulle reguleres etter småhusplanen og understreket at en utbygging av området vil føre til et klimaregnskap som ikke ville være regningssvarende før om 50 år. Blant annet var biler med fossilt drivstoff på sterk tilbakegang.

De vil bevare Smestad

Bjercke opplyste om Venstres program til kommunevalget og at det er uaktuelt å fjerne gode byområder for å bygge nytt. Han understreket viktigheten av å bevare de grønne områdene. Han etterlyste reell medvirkning i prosessen og at mange opplever å miste styringen over eget liv.

Les også: «Ingen grunn til å rive i småhusområder»

Panelet – byrådspartier

Evensen mente at det i forbindelse med kommuneplanen hadde vært en god medvirkningsprosess og at planene for Smestad bar preg av det. Hun sa videre at det vil være en vekst på 180 000 nye innbyggere i Oslo mot 2040.

- Vi må ta nødvendige grep for å møte denne veksten, slik at folk har råd til å bo her. Det kan ikke bygges bare for dem med feitest lommebok, sa Evensen blant annet.

Hun viste til strategien om bygge byen fra sentrum og utover, hvor Smestad var en del av dette. Evensen understreket at utnyttelsesgraden i de ulike områdene ikke var forutbestemt, men at dette ville komme i forbindelse med grundige stedsanalyser.

Les også: Aldri har kommuneplanen vært viktigere!

Bredal Eriksen understreket at de måtte se helhetlig på Oslo når det gjaldt de utfordringer byen står overfor og at medvirkningen var reell. Blant annet var utnyttelsesgraden for Smestad tatt ut og at medvirkning i den videre prosessen ville bli ivaretatt. To områder var også tatt ut etter Byantikvarens uttalelse.

Les også: «Smestad kan bli bedre enn i dag»

- Når det gjelder Trekantkvartalet er de fleste husene solgt og det er ikke unaturlig at det kan bygges der. Vi vil opprettholde det som et utviklingsområde, sa Bredal Eriksen.

Les også: Terrasserte hagehus på Montebello

Klimaregnskap, medvirkning og andre spørsmål

I forbindelse med Statnettomten hadde de borgerlige partiene et nyansert syn. Frp vil at området skal reguleres etter småhusplanen, mens Høyre og Venstre åpner for en høyere utnyttelse, men tilpasset de de vernede byggene og området rundt. Hvilken utnyttelse Ap og MDG vil gå for er uvisst.

Under møtet var klimaregnskapet et vesentlig punkt. Betydningen av store grøntarealer med trær og fotosyntesen som viktig kilde for «spising» av CO2 ble understreket av landskapsarkitekt Johs. Oraug, samtidig som den store trehusbebyggelsen er viktige for CO2-lagring. Han etterlyste et klimaregnskap knyttet til de enorme mengdene CO2 som blir frigitt gjennom riving og utstrakt nybygging.

Les også: «Smestad: CO2-fiksert byfortetting tilfører tonnevis med ny CO2»

Margrethe Geelmuyden (V) tok ordet på vegne av bydelsutvalget og sa hun aldri hadde brukt så mye tid på medvirkning uten å få noe igjen for det.

- I folketall er Bydel Ullern det 17. største tettstedet i Norge, på størrelse med Halden. Et enstemmig bydelsutvalg med Ap og MDG har gitt flere grundige høringssvar etter intense medvirkningsprosesser uten å bli hørt, sa Geelmuyden blant annet.

Les også: «Det finnes alternativer for Smestad og Skøyen»

Fra salen kom det flere innlegg og spørsmål, som dessverre fikk for liten tid i debatten. Dermed ble de fleste spørsmålene ubesvart. Noen ville vite om hvordan det planlagte T-krysset på Smestad skulle løses. Hva med barna og deres grøntområder og lekearealer? Når ble det å rive boligområder for å bygge nytt en klok beslutning? Har dere sett på konsekvensene av at 100 eiendommer må rives og flere hundre familiemedlemmer må flytte fra området? En annen etterlyste medvirkning og problemet for en vanlig beboer å nå politikere som tar beslutningene.

Etter møtet var leder av bydelsutvalget, Carl Oscar Pedersen, glad for det store oppmøtet, hvor rundt 180 personer satt i salen.

- Selv om det ikke kom frem så mye nytt under dette møtet, så viser det at det er stort engasjement blant beboere i vår bydel. Her fikk i hvert fall en del gitt uttrykk for frustrasjonen de føler rundt dette med trusselen mot våre småhusområder. En viktig ting kom frem - frontene er klargjort før kommunevalget. Kommuneplanen vil få en sentral plass i kommende valgkamp og nå har partiene tydeliggjort sine standpunkter. Jeg er som Margrethe Geelmuyden sa, svært skuffet over i hvor liten grad vår bydel har kunnet påvirke prosessen gjennom medvirkning. Vi har brukt betydelige ressurser på å møte våre innbyggere, for så å komme frem til uttalelser og mulighetsstudier som viser hvordan områdene best kan utnyttes. Det blir ikke hørt, sier Pedersen.

Les også:

– Ullern blir en eneste stor byggeplass i årtier

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...