Akersposten Media

Akersposten

– Forebygging er viktigst

Fra v: Jonas og Martin Foto: Hanne-Karine Sperre

– Det viktigste vi kan gjøre, er å satse på forebygging. Lykkes vi med det, kan vi redusere rekrutteringen til rus og kriminelle miljøer, sier James Stove-Lorentzen (H).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2019 kl 12:57

OSLO: Nytt bystyre konstitueres 23. oktober 2019, og James Stove-Lorentzen (H) har siste fire års periode sittet som leder for Helse- og sosialkomiteen – og opparbeidet seg mye kunnskap om ulike miljøer innenfor blant annet rus og kriminalitet i hovedstaden.

Høyt rusmisbruk

Bydel Vestre Aker har styrket ressursene innenfor rusfeltet betraktelig for å imøtekomme utviklingen. Et av leddene er blant annet en ansettelsen av en ruskonsulent som jobber opp mot skolene i bydelen. I tillegg er det LOS-kontakten, som både har rus- og kriminalitetsforebygging i sitt arbeid. Formålet med tiltaket er å hjelpe ungdom med høy risiko for frafall til å fullføre og bestå videregående skole.

Bydelen har fokus på samarbeid og oppsøkende arbeid mot skolene, i tillegg skal felting noen kvelder og helger i gang. Hovseterklubben B7 er godt i gang, og ledes av Trine Hjelde, med lang erfaring fra barne- og ungdomsarbeid.

En bekymring er likefullt gjennomgangstemaet rus i Oslo vest. Under bydelens utvalgsmøter (HOV) gjennom våren har ungdommers narkotikabruk vært et tema, blant annet langing til skoleelever.

Elevene selv mener rusopplæringen i skolen er for dårlig, og at den bør starte allerede på 7. trinn. Disse synspunktene bygger oppunder tilbakemeldinger fra elever på ungdomstrinnet i Bærum.

Ingen vil ende opp som rusmisbrukere

– Det er vanskelig å se at mindreårige oppholder seg i miljøet over tid – de som frastøter seg hjelpeapparatet og som ikke får den oppfølgingen og hjelpen de er i behov av, sier miljøterapeut Jonas Chabchoub (28) ved Uteseksjonen i Oslo.

Han snakker om miljøet rundt Vaterland i Oslo sentrum. Der unge menn og gutter dealer. Dette er blant annet ungdommer der de fleste står uten hverken skoletilbud, jobb eller annen dagaktivitet. Noen mottar økonomisk bistand fra NAV, mens salg av rusmidler er hovedinntektskilden til de fleste.

Miljøterapeuten legger til at når barn er involvert i alvorlige voldsepisoder setter det dype spor og man blir preget, spesielt når det er unge gutter man kjenner og har en relasjon til.

– Det er veldig positivt at flere bydeler, og nærliggende kommuner, satser på forebyggende arbeid og ansetter ruskonsulenter som kan jobbe med unge mennesker i bydelene, sier teamleder i Uteseksjonen, Bernt Kristian Kristiansen. Han legger til at det de ofte ser, når unge mennesker først oppsøker de åpne rusmiljøene i sentrum, er at de allerede har utviklet et alvorlig rusproblem. Da refererer de mest til det åpne rusmiljøet i Brugata/Storgata.

Hvorfor disse menneskene velger å oppsøke disse miljøene og blir værende der over tid, er det ofte komplekse bakgrunner for, og det er vanskelig å definere de som kommer hit som en gruppe med lik bakgrunn. Noe handler om at rusmiljøet i Brugata/Storgata er lett tilgjengelig, og gir tilgang på tyngre rusmidler.

– Under brua ved Vaterland har 70-80 unge menn sin ulovlige «arbeidsplass».

Men de har ikke drømt om å stå her. Hjelpen må ta utgangspunkt i de unge mennenes ressurser. De trenger støtte slik at de får identifisert kompetansen sin, og derav får eierskap til denne sier tilbakemeldinger.

Oslo Kommune ved Velferdsetaten, har en oppsøkende tjeneste i Oslo sentrum for innbyggere og tilreisende i utsatte miljøer. Uteseksjonen, som den heter, jobber med alle aldersgrupper, men har et særlig fokus på unge under 25 år. De patruljerer ute hver dag og kveld hele året med sitt oppsøkende arbeid. Uteseksjonen gjør kartlegging, utarbeider dokumentasjon og driver kunnskapsformidling knyttet til dette arbeidet.

De erfarer at de norske guttene under 18 år som påtreffes i miljøet har kontakt med barnevernet, er plassert på ungdomshjem eller er koblet til andre hjelpetiltak. Ungdommene har ofte utviklet sammensatte utfordringer knyttet til blant annet rus, fravær på skolen og tilknytning til belastede miljøer. Vedtakene for bistand sees derfor ikke å omfatte hjelpebehovene i tilstrekkelig grad, og det mangler i stor grad ressurser til å møte utfordringene.

Det er bekymrings rundt at det nå er flere barn og unge som oppsøker rusmiljøene i Oslo, dette er barn og unge fra hele Oslo og Bærum, som oppsøker et miljøer hvor det foregår mye kjøp og salg av narkotika. Uteseksjonen mener også at barn blir utnyttet av bakmenn.

– Vaterland-miljøet preges fortrinnsvis av salg av illegale rusmidler, hovedsakelig cannabis, og i andre rekke av rusmiddelbruk. Kokain og andre illegale rusmidler kan også være i omløp, opplyser lederen.

Kan ikke gi opp folk

– Kan du ikke komme innom kontoret i morgen? Da kan vi prate i fred, sier Martin Steenland Guldbrandsen (30).

Gutten han snakker med, er ung. Kanskje har han ikke nådd bunnen ennå. Men Martin kan ikke gi opp folk, og verdien hans holder ved at han tålmodig skal bistå. Han forteller til Akersposten at han kjenner gutten godt gjennom flere år. Det er mye rus. Moren er bekymret, og de har nylig snakket på telefonen. Gutten har vært i rusbehandling flere ganger før. Like fullt har han håp hos Martin.

Martin er også miljøterapeut i Uteseksjonen, og leverer oppsøkende tjenester, helt gratis, til byens innbyggere og tilreisende. Mens andre hjelpeinstanser møter de unge guttene i korte glimt på et kontor, er Uteseksjonen tett på i Sentrum. Dag og natt. Gutta som selger narkotika her, nyter ikke av byens lavterskeltilbud, men borgere av byens femten bydeler og omkringliggende kommuner, nyter flittig av deres salgsvarer. De unge mennene er utsatt for rykter og mye uvitenhet. De unge guttene er bærere av øvrighetens kommentarer om at de bør lukkes inne og komme seg tilbake dit de kommer fra.

Uteseksjonen i Oslo, som fyller 50 år i år, har 30 personer som jobber med oppsøkende arbeid i turnus. Totalt rundt 50 ansatte inklusive ledere, erfaringskonsulenter, psykologer, oppsøkende miljøterapeuter, sykepleiere, fagkonsulenter og spesialkonsulenter.

Martin har barnevernfaglig kompetanse og når han ikke sitter på kontoret, eller har oppfølgende samtaler på kontoret eller i Oslo fengsel, er han ute i gata som kommunens øyne og ører. Like fullt er ikke den oppsøkende tjenesten en lovpålagt oppgave.

– I miljøene møter vi unge gutter og jenter, mange med psykiske problemer, usikre på sin egen identitet, mange har falt ut av skolen og de stanger i systemet. Tiltakene funker ikke. Det er min største bekymring, erkjenner Jonas.

– Det er vi som ser dem i miljøet, men vi har ingen makt eller myndighet. Vi kan ikke tvinge noen til noe. Det er en fordel, supplerer Martin.

Prominente brukere i voksen alder, tenåringer på hjemme-alenefester i Oslo vest, håndverkeren fra Tåsen og flittige brukere ellers i byen kan handle sin narkotika under brua ved Vaterland. Her er det døgnåpent. Bruk av narkotika er mer utbredt enn vi liker å tro. Narkotika utgjør limet i tung kriminalitet, har politioverbetjent Jan Erik Bresil påpekt ovenfor Akersposten.

«Blir jeg tatt, så blir jeg tatt»

Kun Uteseksjonen og politiet jobber i selve miljøet, med hvert sitt mandat, hvor Uteseksjonen bygger relasjoner gjennom kontakt og oppfølging av unge og voksne i miljøet. Mens politiet på sin side har som sin primære funksjon å bekjempe, og forebygge, kriminalitet.

En kartlegging av miljøet, foretatt av Oslo Kommune, beskriver at den kriminelle salgsaktiviteten bidrar til at de unge mennene kontinuerlig er i politiets søkelys. Politiet opererer både med uniformerte og sivile betjenter i området, og de er godt kjent med både personer, grupperinger og aktiviteten rundt Vaterland. De unge beskriver sine ulike syn på politiets tilstedeværelse, hvor noen gir uttrykk for at de er lite bekymret for å bli tatt.

Flere av de unge mennene mener at politiet heller burde fokusere innsatsen på de som sitter høyere opp i kriminelle nettverk, og en av de sier at «politiet går etter feil folk, de tar bare løpeguttene».

De unge som selger rusmidler, som blir tatt, har stort sett små kvantum av rusmidler på seg. De strafferettslige konsekvensene derfor blir små sett i sammenheng med investerte politiressurser.

Erfaring forteller at de unge i stor grad får en bot og en bortvisning. En av de unge vil ikke selge lenger fordi han har tapt så mye penger i forbindelse med å bli tatt av politiet, mens andre gir uttrykk for at deres deltakelse i selgermiljøet i liten grad påvirkes av bøter og bortvisninger.

– Det er brannslukking i løpet av en arbeidsdag

Onsdag kveld. I Maridalsveien 3 har Martin og Jonas pakket ryggsekken, i denne ligger ekstra klær, pustemaske, engangshansker, motgift mot overdose, folie til heroinrøyking, antibac og en god porsjon kjærlighet på pinne. Denne høstkvelden får Akersposten være med Jonas og Martin på jobb. Jonas er også miljøterapeuter med sosial- og barnevernfaglig kompetanse, hvorav Martin har jobbet for Uteseksjonen i 3 år og Jonas 2.

Under overlapping denne ettermiddag, har det fremkommet informasjon om savnede ungdom, i tillegg til episoder med knivstikking i miljøet. Det er lav terskel for vold, og det er spenning mellom de ulike grupperingene.

Godt inne i den andre høstmåneden tråkker vi asfalten fra kontoret mot Vaterlandsbrua. Gatelyktene som vanligvis lyser opp parkområdet og område under brua slukket. Slik de som oftest er. En ung mann kommer Martin i møte. Han er en av dem Uteseksjonen har knyttet til seg. En av dem fra et lukket miljø, som skyr både politi og barnevern. Alt som har med staten å gjøre.

På spørsmål om hvem de unge i miljøet er får vi vite at de er fra ulike bydeler i Oslo og noen er fra andre nærliggende kommuner. Mange har vokst opp i barnerike og fattige familier. I tillegg har de falt ut av skolen og de mangler arbeidserfaring.

– Uteseksjonen har arbeidet overfor dette miljøet i mange år, men vi møter stadig utfordringer. Miljøet er mindre tilgjengelig for hjelpeapparatet som de unge har liten tillit til, forteller Martin. Jonas legger til at mange har minoritetsbakgrunn. Det er færre folk uten lovlig opphold i miljøet nå, enn det har vært tidligere.

Martin forteller at han har fulgt opp rundt 250 unge mennesker i hovedstaden. Jonas det tilsvarende. De unge har komplekse utfordringer innen rus, kriminalitet, mangel på bolig og jobb. Dommer som skal sones. Men det sees også håp og ønske om et annet liv.

– Vi har et langsiktig perspektiv når vi jobber, legger Martin til. Oppsøkende arbeid gir innblikk i viktig nyanser, og det gir oss mulighet til å skape kontakt og etablere tillit. Da er det lettere å følge opp, fortsetter han.

Ved nærmere søk finner en ikke nasjonale retningslinjer eller kvalitetskriterier for den viktige seksjonen. Tross for at dette feltet jobber systematisk og kompetent, synes seksjonen foreløpig å være overlatt litt til seg selv.

– Sammen med bydelene er vi i gang med utarbeidelsen av en Oslo-standard for oppsøkende arbeid. Gjennom arbeidet kan det bli tydeligere rammer for dette arbeidet i hele Oslo kommune. Tidlig innsats gjennom sterkere tjenester i bydelene kan forebygge senere problemer de unge utvikler knyttet til åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Strategier og kvalitetskriterier for tidlig innsats og oppsøkende arbeid er også viktig på nasjonalt nivå, særlig overfor tjenester i mindre kommuner. Oslo kommune har lang tradisjon med oppsøkende arbeid gjennom Uteseksjonen og bydelsutekontakter, og slik sett er vi heldige. Men for små og mellomstore utekontakter rundt omkring i Norge er det trist at det ikke finnes nasjonale strategier og kvalitetskriterier, bifaller lederen.

Innenfor rusforebygging, psykisk helsearbeid og kriminalitetsforebygging, ligger Uteseksjonen som et springbrett inn i hjelpeapparatet for mennesker som ønsker seg et bedre liv, men også for folk som ikke vil hjelpes. Blant annet også de menneskene i samfunnet som hjelpeapparatet ikke har et tilbud til.

– Vi har god erfaring med å bli med på møter, enten det er NAV, barnevernet eller i fengsel, sier han videre. Vi vet hvilke muligheter som finnes, og vi har et nettverk som kan bidra med tilrettelegging slik at veien fremover blir mer farbar.

Foruten dette blir Martin og Jonas med på møter med barnevernstjenesten for å gi utfyllende, og korrigerende opplysninger, i forbindelse med en bekymringsmelding. Det gir mulighet til å både begrunne samt bidra med en rettesnor ut i fra de erfaringene de har fra oppsøkende arbeid.

– Det er i hovedsak enklere å hjelpe når guttene sitter i fengsel.

Uret tikker mot klokken tjue. En liten gruppe svært unge gutter spretter unna før vi trekker under tak i ly for regnet. Det er nye ansikter her konkluderer patruljen raskt, ledsaget av en bekymring. Jonas og Martin forteller om den økende andelen unge som søker til rusmiljøet i sentrum. Unge som også har, og har hatt, tiltak fra barnevernstjenesten, kjent for både politi og hjelpeapparatet.

Mylderet av de unge mennene, og guttene, under brua er «på jobb». Miljøet preges av intern konkurranse, konflikter og vold. Men det preges også av samhold og samarbeid. De er egenmotiverte selgere, og det er helt og holdent opp til dem selv om de lykkes eller ikke. Det sees ingen passiv sitting hvor de venter på at kjøperen skal ta kontakt, de er ute og frempå i skoene, hele tiden på jakt etter salgsmuligheter. Gutta må jobbe for sikre seg kunder. Unngå politiet, og i tillegg må de være på̊ vakt for konflikter som kan føre til vold.

Flere av ungdommene vi møter hilser på Jonas og Martin. Noen sier «hei» og går videre med raske skritt, men de fleste rekker fram hånda eller gir en klem.

Ingen ønsker å havne der, og rusmisbruk kan manifestere seg i ulik alder. Karakterisert av store variasjoner i levesettet. Graden av hjelpebehov i forbindelse med dette vil variere. Men selv om det er variasjoner, er opplevelsen av å være alene med sin situasjon, sine utfordringer og behov, en felles erfaring. Behovet for å treffe andre med samme utgangspunkt, og som er i samme situasjon, kan være stort. Uteseksjonen erfarer at mange opplever at hjelpeapparatet i liten, eller ingen, grad anerkjenner problemene eller årsaken til disse, og denne kunnskapsmangelen kan føre til et anspent forhold.

– Personer med rusproblematikk og kriminell sti har ofte det felles at de fleste har sammensatt problematikk. Dette er mennesker i samfunnet som har behov for hjelp fra ulike deler av hjelpeapparatet, og ikke bare i kortere perioder, påpeker Martin.

Vi rusler mot Brugata, en av de mer åpne etablerte russcenene i hovedstaden. På lang avstand spottes det at tilværelsen her er kritisk. Her lever mennesker med helsetilstander som er sjokkerende og rystende. Her er uhelse, det er aggresjon, vold, trusler, sprøyteavfall og injiseringer. To kolleger av Martin og Jonas er allerede tilstede. Én av de en sykepleier, og behovet for hans tilstedeværelse er viktig. Det myldrer av folk denne onsdags kvelden. Blant tyngre brukere, både unge og eldre, kvinner og menn, sees flere svært unge gutter. Flere gamle kjenninger av Martin og Jonas hilser. En ung fyr i blå jakke og en pils i hånda forteller at han vil bli rusfri, og søker råd hos Martin. Han blir stående sammen med oss, skånsomt og mildt snakker han om livet litt. Oppveksten i Oslo vest. Livet med rus. Erfaringene med et trøblete hjem. En kvinne lurer på om vi har noen blå å selge, en annen ber om folie.

Martin medgir at det under et fengselsopphold er lettere å hjelpe, livet er mer forutsigbart, og det gir rom for hjelp med systematisk oppfølging. Det er også i flere fengsler god tilgang på sosionom, som kan kople seg på saken mens vedkommende soner.

– Det er dessverre likevel slik at mange er rett tilbake i miljøet etter fengselsoppholdet. Endringen tar tid, og mange av guttene vi møter har få personer fra andre miljøer å støtte seg på når de kommer tilbake.

– På en god dag tjener de kanskje 10.000 kroner, på en dårlig kanskje fem lapper.

Rekruttering til miljøet skyldes kjente variabler, blant annet mangelfull tilknytning til skole og arbeidsliv. Vaterland tilbyr et alternativt samhold, og raske penger.

– De som selger hasj her, har utviklet et ganske belastet rusproblem, annet enn den brukerprofilen vi ser i Brugata, forteller Martin og legger til at gutta ruser seg i hovedsak på cannabis, men noen bruker også sentralstimulerende stoffer som kokain. De vedgår som oftest ikke at de har et rusproblem. En høy andel av inntekten går til å finansiere en ekstravagant livsstil. Men guttene kriter og mange vikler seg inn i gjeld.

– Gjelden fører til økt behov for penger, og dermed fører til behovet for å selge mer. I noen tilfeller kan dette bli en ond sirkel hvor «kriting» fører til mer gjeld. Det blir da vanskeligere å få ungdommen ut av miljøet, uavhengig av motivasjon, siden gjelden og potensielle sanksjoner har større påvirkning enn ønsket om å komme seg ut av miljøet, bekrefter Bernt.

– Vaterland-miljøet preges av rusproblemer som det i liten grad etterspørres hjelp til å håndtere. Det bekymringsfullt hvor få lavterskeltilbud, annet enn Riverside, som er rettet mot miljøet. Men selv om Riverside har som formål å bidra til selvstendiggjøring av ungdom gjennom å skape en arena av ulike forebyggende og kompetansegivende tiltak, er ikke Riverside et oppholdssted for personer med direkte tilknytning til Vaterlandsmiljøet.

Riverside huser tilbud til unge mellom 15-22 år som ikke har fått skoleplass eller står uten jobb. De kan ta kontakt for praksisplass, noe som fordrer at de unge ønsker og etterspør hjelp.

– Mange voksne vet lite om hva som foregår i ulike ungdomsmiljø og de trenger god veiledning og støtte i sin foreldrerolle.

Hasjselgeres liv er full av paradokser. Mange har behov for botilbud med oppfølging, basert på̊ sine individuelle behov, og de trenger hjelp til å styrke sin kompetanse, for å gi dem bedre muligheter til å komme inn på̊ arbeidsmarkedet.

– Erfaringen vår er at det er behov for at de følges opp av en kontaktperson, som de kan bygge en trygg relasjon med, og som kan følge dem på̊ tvers av ulike hjelpetilbud, sier Martin og legger til at det er behov for tiltak som retter seg mot spesifikke problemområder, som bolig og arbeid. Dette er helt sentralt, mener han.

Like viktig som tiltak som retter seg mot personer som allerede er i miljøet, er innsatsen for å forebygge at barn og unge søker til selgermiljøet eller andre belastede miljøer. Det fremkommer at det er et behov for å utvikle og forskjønne området rundt Vaterland samt tilby unge som vokser opp flere fritidstilbud og uformelle væresteder, i tillegg trenger foreldre grunnleggende informasjon om rusmidler og konsekvenser ved bruk.

En ung fyr tar Jonas og Martin i hånda, det er et gledelig gjensyn. Etter hvert befester det seg en forståelse av at de unge mennene kjenner Uteseksjonen godt, og det etterspørres både grønn kjærlighet på pinne og samtale på kontoret. Dialogen sees å ha en viktig effekt på guttene. Den er opplysende. Bekreftende og ikke minst beroligende. Noen vil ha rettshjelp i forbindelse med en sak som skal opp i Tingretten, andre har nylig sluppet ut og forteller om hverdagen som manifesterer seg på gata, med både salg og rus. Nettopp denne tillitten, fungerer som en brobygger videre inn i hjelpeapparatet. Selv om mange brukere faller fra og ikke opprettholder kontakten, finnes det mange historier som mot alle odds har endt godt. Det virker som Jonas og Martin er kjærkomne ressurser i det harde miljøet under den mørke passasjen mellom Grønland og Plaza.

– Dette miljøet er vanskelig for hjelpeapparatet å få innpass i, supplerer Jonas og legger til at Uteseksjonen er en viktig medspiller. Selv om noen er bekymret for om vi samarbeider med politiet, eller om vi kommer til å melde bekymring til barnevernet, eller at vi på andre måter kan lage trøbbel for dem, erfarer vi at det er et stort behov for oss.

Miljøet er hardt, og de siste årene langt mer voldelig, noe som bekreftes av både Uteseksjonen og politiet. Akkompagnert med aggressivitet og vold, tilbyr miljøet også en form for samhold. Det er utviklet et sosialt fellesskap, med egne verdier og normer, på utsiden av storsamfunnet. Dette vil ikke forsvinne før de får dekket behovet for individuell tilpasning av helsehjelp, dagtilbud, bolig og et forutsigbart miljø.

– Dette er ikke et arbeid det offentlige vil klare alene, fortsetter han.

Like muligheter

James Stove-Lorentzen (H) påpeker at det trenges en samarbeidsstrategi som fremmer deltakelse og sosial mobilitet for barn og unge uavhengig av hvor de bor og foreldrenes inntekt. Dette er barn og unge som har vokst opp i trangboddhet, lav inntekt og andre negative sosiale forhold, og da må det fremover legges opp til at de, og etterkommere, får like muligheter til å gjennomføre skoleløp, delta på fritidsaktiviteter samt få tilgang til lavterskel helsetjenester. En slik strategi må ta sikte på å styrke samarbeidet med næringsliv, ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og frivilligheten.

Videre sier han at det dessverre er slik at det alltid vil være noen som velger seg til dårlige miljøer. Da har forebygging sviktet og det må andre tiltak til.

– Det er tross alt ikke så veldig mange ungdom dette gjelder. Vi må nok i større grad se den enkelte, bli bedre kjent med deres bakgrunn, samt finne årsakene til problemene. Deretter må vi se på muligheten for individuelle planer for den enkelte som denne saken omhandler. Utfordringen er å finne alternative aktiviteter, enten det er nytt forsøk på skolegang, arbeid eller kanskje tilbud om behandling av rusproblemer eller psykiatri, sier Stove-Lorentzen.

– Vi må dessverre innrømme at det er svakheter i barnevernet i Norge. Mange av de yngste har nok vært i kontakt med barnevernet uten at det har løst utfordringene. En satsing på barnevernet er derfor helt nødvendig, og da snakker vi ikke nødvendigvis om økt pengebruk, men at vi ser på organiseringen, kompetanse og tiltakene. Høyre har fremmet et forslag om omorganisering av barnevernsarbeidet i Oslo, saken kommer opp i bystyret nå i høst.

– Både Oslo kommune og regjeringen adresserer utfordringene. I statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober ser vi flere gode tiltak.

Det fremkommer det blant annet at inkluderingsdugnaden styrkes med 50 millioner kroner i 2020. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse styrkes innsatsen for at flere med nedsatt arbeidsevne, psykiske lidelser eller rusproblemer skal få en sjanse til å ha en jobb å gå til. I løpet av kort tid vil både Regjeringen og byrådet legge fram nye meldinger til Storting, og bystyret, om den boligsosiale politikken. Familier med lav inntekt vil være en viktig målgruppe i denne meldingen. Et annet interessant tiltak er Jobbsjansen, som skal bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har godt nok faglig grunnlag (norskferdigheter), skal få bedre tilbud og forutsetninger for å fullføre og bestå.

– Stat og kommune samarbeider også om områdesatsinger, dette arbeidet videreføres og det settes av store beløp for å bedre levevilkårene i utsatte områder, som Grønland og Tøyen. Til slutt vil jeg si at vi som sitter i Rådhuset sikkert kan hente mer inspirasjon og kunnskap fra de som jobber gatelangs, så det vil jeg ta initiativ til.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...