Akersposten

Anna Generalova og Sonja Alexandra Haugerud kjente hverandre ikke før de møttes torsdag kveld – og Easy var forsvunnet. En uke senere har de mye å prate om. Og Easy er trygt hjemme igjen. Foto: Fredrik Eckhoff

– Folk bryr seg når noe sånt skjer

Anna Generalova opplevde en hundeeiers store mareritt. Kjæledeggen var plutselig søkk borte. Da oppdaget hun at det er mange som ønsker å hjelpe.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2021 kl 10:14

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

SKØYEN: Det er ikke ofte Anna Generalova har vært lenge borte fra lille Easy, chihuahua-valpen på åtte måneder. Men forrige torsdag kveld var unntaket. Da skulle «matmor» Anna på julebord, og hun hadde planlagt at la hunden være hjemme i leiligheten på Sjølyst i rundt tre timer.

– Jeg hadde avtalt med en nabo at hun skulle stikke innom og sjekke at det gikk bra med Easy, sier hun til Akersposten.

Og det var nettopp da det uventede skjedde.

– Hun åpnet døren, og da sprang Easy rett ut i gangen. Samtidig var hoveddøren til oppgangen åpen. Easy forsvant ut, han er veldig rask, sier Anna, som tror at hunden hadde ett mål for øye:

– Han ville nok finne meg.

Nesten påkjørt

Det ble starten på nærmere tre strabasiøse døgn. Vi møter Anna sammen med hennes nyvunne venninne Sonja Alexandre Haugerud. De to kjente hverandre ikke før sist torsdag. Sonja var torsdag kveld på besøk hos sin mor, et annet sted på Sjølyst.

– Min mor fikk en telefon fra en venninne om at det var observert en liten hund i en rundkjøring på Skøyen, og at den nesten var blitt påkjørt flere ganger, sier Sonja. – Jeg løp bort til rundkjøringen. Flere bilførere hadde stoppet for å hjelpe til, og en mann løp ned mot motorveien for å se om Easy hadde løpt dit.

Da var den store leteaksjonen i gang. Anna kom seg veldig raskt i en taxi hjem fra julebordet, og Sonja og stadig flere andre ble med i letingen, som i første omgang varte langt inn i natt til fredag.

– Helt ukjente ble med på letingen, sier de to. I 23-tiden la de ut melding på Facebook-gruppen «Rømlingen», og da ble ikke engasjementet noe mindre.

Løp rundt

– Da jeg kom dit fra julebordet, var det ingen som visste hvor han var. Jeg løp først bort til kontoret der jeg jobber (på Thune, noen hundre meter unna, red.anm), men der var han ikke. Jeg fortsatte egentlig å løpe i alle retninger, sier Anna med et lite smil.

Bekymringen for at hennes lille, unge følgesvenn var i stor fare, grep henne. Hun tenkte på alle farene som er der ute for en liten chihuahua som ikke er vant til å være ute på egenhånd.

– Jeg var helt borte, men alle var så omtenksomme, sier hun.

Da klokken var rundt ett natt til fredag, så hun plutselig Easy, og det var blant båtene på Sjølyst Marina.

Men den lille hunden hadde etter flere timer på rømmen blitt redd og forsvant like fort som den dukket opp. Flere fortsatte letingen, men det var ingen nye observasjoner.

Hjelp av søkehund

På fredagen ble det gjort nye observasjoner av Easy, og det var tydelig at han likte best å være på marinaen og i skogholtet på Bygdøy-siden av det store området som nå er fylt med båter for vinteren.

– Han var sikkert vettskremt, og det var vanskelig å ligge i en varm seng om natten mens jeg visste at han var der ute i kulden, sier Anna.

– Jeg var bekymret for veldig mye, både for kulden, for trafikken og for at hun kunne bli tatt av rev, sier hun.

På fredag kveld var det stadig flere som var ute og lette. Anna fikk gode råd fra flere som har god erfaring med å lete etter hunder på avveie, og fra 18-tiden fredag kom to personer med søkshund til unnsetning.

– Søkshunden markerte at Easy antakelig var inne på dette området, så vi fortsatte letingen der, sier Sonja. Det ble en ny lang kveld og natt – uten at de fikk tak i ham.

– Til og med politiet hjalp til, etter at flere hadde meldt at Easy var blitt observert flere ganger ute i trafikken.

Easy er med på jobb og har det tross alt aller best tett ved "matmor" Anna. Foto: Fredrik Eckhoff

Ny strategi

En ny, iskald kveld ble til natt, og på lørdagen fikk Anna nok en gang et glimt av Easy, inne i skogen.

– Men han løp bare fra meg og ville ikke høre på innkallingen, sier hun.

Fra Dyrebeskyttelsen fikk de låne et bur som brukes til å lokke hunder på avveie med. Men der fant de aldri Easy. Gjennom foreningen Rømlingen fikk de også hjelp fra noen som hadde med seg varmesøkende kamera.

Men Easy var og ble borte. Helt til søndag ettermiddag. Anna hadde fått en streng beskjed, som var vanskelig å følge. Aller mest hadde hun lyst til å gå rundt og lete, akkurat som alle de andre som deltok i leteaksjonen.

– Jeg fikk streng beskjed om å finne meg ett sted og bli der. Så jeg satte meg ned med en pose med godbiter. Der satt jeg helt stille. Hvis han kom, skulle jeg snakke rolig og helt vanlig med ham, sier Anna.

Og i 14.30-tiden dukket han opp der ute i skogholtet inn mot Bygdøy. Easy kom rolig bort til henne, hun klarte å beholde roen, og endelig var de gjenforent.

– Hva tenkte du?

– Jeg begynte å grine, sier hun. – Det var mange som gråt egentlig.

– Hva slags form var Easy i etter nesten tre døgn på rømmen?

– Han var ikke særlig skitten, og ikke veldig sliten, men veldig våt. Og han var ganske stressa. Jeg var bare så glad for at han fant meg til slutt!

– Hvor kan han ha vært i disse tre kalde nettene?

– Vi tror han kan ha funnet et varmt sted å være, kanskje i nærheten av en bolig, sier lete-venninnen Sonja. Lille Easy på åtte måneder har overlevd både kryssing av trafikkerte veier, lange netter med minusgrader og faren for å møte på rovdyr. Det er ikke bare-bare å være en liten tass på to-tre kilo ute i verden på egenhånd.

Imponert og rørt

Anna Generalova har bodd i Oslo og på Skøyen i 11 år, etter at hun flyttet fra Ukraina. Hun stortrives i strøket, og etter den siste ukens hendelser, har hun fått et enda bedre inntrykk av både nabolaget og folk generelt.

– Jeg har bodd her så lenge, og plutselig nå kjenner jeg veldig mange. Vi lette sammen, gråt sammen og klemte hverandre, sier hun og anslår at det sikkert var mer enn 50 mennesker som gjorde en innsats i løpet av dagene.

– Og det var mange vi ikke visste om også, som var ute og lette etter ham, sier Sonja.

– Jeg er så rørt og så imponert. Dette er midt i Oslo, og så mange har hjulpet meg i så mange dager. Det var helt ukjente mennesker som har gjort en kjempejobb. Alle var der, sier hun rørt.

– Og de sier at nordmenn er litt kalde? Det er ikke sant. Man må ikke glemme at folk bryr seg når noe sånt skjer, avslutter Anna Generalova der hun sitter med Easy trygt på fanget. Han slippes ikke av syne med det første. Kanskje tenker han seg om to ganger før han legger avgårde igjen, hvem vet.

Følg Akersposten på Facebook