Akersposten Media

Akersposten
Annonse: Leading Web Solutions A/S

Flytt gjeld ved hjelp av refinansiering og samle flere lån

I Norge er det svært mange personer som sitter sitter med dyr gjeld. De som sliter med å håndtere lånene bør vurdere refinansiering for å bedre på situasjonen. Det innebærer å samle flere lån for å oppnå en gunstigere rente.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 28.02.2020 kl 14:43

Tall fra gjeldsregisteret viser at tusenvis av nordmenn har mer enn 20 forbrukslån, noe som betyr at mange har havnet i en ond økonomisk sirkel.

Høy gjeld fordelt på flere lån medfører at man må mer i terminomkostninger. I tillegg har hver långiver ulike renter en må forholde seg til, noe som kan være både slitsomt og uoversiktlig. Det er i slike tilfeller at refinansiering kommer inn i bildet og kan være til hjelp.

Refinansiering innebærer i korte trekk at man skaffer et nytt lån, og deretter bruker det til å betale ned dyre smålån og kreditter. Det innebærer at man kan spare tusenvis av kroner hver eneste måned dersom man har flere dyre lån med høy rente.

Med refinansiering får man i hovedsak kun ett enkelt lån å forholde seg til, som igjen gjør situasjonen mer oversiktlig.

Ulike typer refinansieringslån

Når man skal søke om et refinansieringslån, er det som regel to måter å gjøre det på. Man kan samle flere lån i boliglånet, noe som vil gi en langt lavere rente enn de fleste forbrukslån har.

Dette forutsetter imidlertid at man har egen bolig, noe som ikke er tilfelle for mange nordmenn som sitter med gjeld uten sikkerhet. Heldigvis finnes det andre alternativer også.

Man kan skaffe refinansiering med et lån uten sikkerhet, som deretter brukes til å betale ned alle smålån. Her gjelder det imidlertid å være kritisk, ved å sammenligne lån fra mange ulike banker før man bestemmer seg.

Dette kan man gjøre med et kostnadsfritt sammenligningsverktøy. Søk gjerne hos minst 5-10 banker for å være sikker på at du mottar en god rente.

Hva du kan spare ved å refinansiere

For å gjøre prinsippet bak refinansiering litt mer tydelig, skal vi nå komme med et konkret eksempel.

Hvis man har to forbrukslån på 100 000 kroner og 25 000 kroner med henholdsvis 20 og 28 % rente, og månedlige avdrag på henholdsvis 1 200 og 1 500 kroner, kan dette refinansieres med ett større lån på 125 000 kroner. Dette dekker begge lånene.

Det nye lånet på 125 000 kroner har en rente på 14 %, noe som er en hel del lavere enn hva de to opprinnelige lånene hadde.

Betaler man ned de to dyre lånene med det nye lånet, sitter man plutselig kun med ett månedlig avdrag på 1 500 kroner. Her kan man med andre ord spare 1 000 kroner månedlig. Nedbetalingstiden er den samme i alle eksemplene, nemlig åtte år.

Ifølge refinansiere.net/ er det mulig å få innvilget refinansiering av gjeld til en rente ned mot 6,19%. Denne prisen er derimot forbeholdt nordmenn med svært god kredittverdighet.

Husk samtidig at du kun vil spare penger på refinansiering hvis du klarer å holde de tidligere nedbetalingene ved like.

(Saken fortsetter under bildet.)

Viktig å huske på

Før man refinansierer er det viktig at man er motivert for å faktisk kvitte seg med gjelden. Dersom banken innvilger et refinansieringslån, er dette en gyllen mulighet til å bli kvitt lånet raskere.

Derfor er det viktig at man ikke går i den økonomiske fellen hvor man bruker det nye refinansieringslånet på eget forbruk eller ferier – for eksempel. Vær heller disiplinert og betal ned de dyre lånene.

Det er nemlig slik at lån uten sikkerhet kan brukes på det man selv vil, noe som betyr at man må ha litt selvdisiplin og ikke kaste bort penger på unødvendige formål.

Noe annet som er viktig å huske når man skal samle gjeld med refinansiering, er at man ser på den effektive renten på lånet. Denne må selvfølgelig være lavere enn renten på de opprinnelige lånene.

Søknadsprosessen

Når man har sammenlignet lån uten sikkerhet fra flere banker, er det på tide å søke om refinansieringslån. Man bør huske på at banken vil gjøre en kredittsjekk på lånesøker, og at det er en mulighet for at lånet ikke blir innvilget. Dette kommer helt an på hva slags kredittscore man får.

Hvis man flytter hyppig, har uforutsigbar inntekt, betalingsanmerkninger eller inkassosaker, vil dette virke negativt.

Har man derimot en jevn arbeidsinntekt, betaler regningene i tide og bor fast i Norge uten å flytte for ofte, er dette med på å øke sjansen for at søknaden om refinansiering blir innvilget.

Banken vil vurdere hvorvidt inntekten man har er god nok til å dekke lånet. Hvis kredittsjekken går bra, vil man få tilbud om lån. Da er det bare å signere lånepapirene med BankID.

Oppsummert

  • Har man mange dyre lån kan man refinansiere disse med ett større lån med bedre rente.
  • Du kan refinansiere på 2 måter: Enten med boliglån eller ved å samle flere gjeldsposter i et større forbrukslån.

Hvis man har mange dyre smålån eller forbrukslån, kan man spare mye på å refinansiere disse.

Da betaler man ned lånene med et annet lån som har bedre lånevilkår og renter. Resultatet blir at man får en bedre oversikt over all gjeld, pluss at man sparer penger.

En viktig nyanse er forholdet mellom nedbetalingstiden og lånets kostnader. Å refinansiere gjeld vil bare lønne seg økonomisk hvis du lykkes med å betale tilbake med samme termingebyr som tidligere (det du betaler hver måned).

Da blir du kvitt gjelden kjappere, som gjør at rentebeløpet hver måned reduseres, til fordel for avdragsbiten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...