Akersposten Media

Akersposten

– Feil å omtale barn som kriminelle

Fra v: James Stove Lorentzen (H), leder for Helse- og sosialkomiteen i bystyret, stortingsrepresentant Peter C. Frølich og voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Hanne-Karine Sperre

– En klassisk stakkarsliggjøring av unge gjengangere, unge som vet nøyaktig hva de driver med, og som spiller på et vern av ung alder, sier stortingsrepresentant Peter C. Frølich (H).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2019 kl 12:03

OSLO: Oslo sliter med økning i ungdomskriminalitet, der svært unge mennesker bryter samfunnets formelle normer. Volden øker blant ungdom i Oslo, og antallet unge gjengangere er nesten doblet på to år. Det er politisk uenighet knyttet til løsningene på problemene.

For myke?

Akersposten møter stortingsrepresentant Peter C. Frølich, James Stove Lorentzen, leder for Helse- og sosialkomiteen i bystyret, Geir Tveit, leder forebyggende enhet ved Sentrum politistasjon og voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk til et rundebord om gjengkriminalitet. Frølich har utarbeidet et forslag som skal styrke mulighetene for å ta tak i unge kriminelle, samt sørge for straff som avskrekker fra å fortsette stien inn i en kriminell løpebane.

Peter C. Frølich gjør opp regning etter Høyres landsmøte, der resolusjon knyttet til ungdoms- og gjengkriminalitet, viser den sedvanlige todelingen mellom hard lut og de litt mykere tiltakene.

– Når det gjelder forebygging går standarden igjen, legger Frølich til og supplerer med tidlig innsats, arbeid opp mot hjemmene og kulturtilbud.

LES OGSÅ: 350 møtte for å høre om unge hjerner under full ombygging

– Altså den «gamle» oppskriften, som de enige om at er viktig. Like fullt er jeg er mer opptatt av den delen som går på håndteringen av de som allerede er godt innlemmet i kriminelle handlinger, sier han.

Frølich er av den oppfatning at man har vært alt for myke i enkelte tilfeller, og viser til 2014 og den liberale rettsstatens store gjennombrudd knyttet til ungdomsstraff.

– Åpenbart bra i noen tilfeller, og riktig i mange, og noe vi kan være stolte av. Men ungdomsstraff brukes også for mye, og på såpass alvorlig kriminalitet som burde hatt en annen og strengere reaksjon. Noen ungdommer responderer ikke på den type sanksjoner fra myndighetene. De ser på dette som en svakhet. Det er min klare oppfatning, sier han.

– Trenger et reaksjonsmønster

Frølich høster solid støtte fra politioverbetjent Geir Tveit. Tveit har lang erfaring med å forebygge kriminalitet i hovedstaden. Han snakker konkret om utfordringene i enkelte miljøer. Bekymringen hans retter seg også opp mot at dette er varslet over tid, men at det sees få grep som omfavner utfordringene.

Geir Tveit, leder for forebyggende enhet ved Sentrum politistasjon.

– Basert på alle erfaringene over tid, hvor politiet ser blant annet jobber i sporet av grovere kriminalitet blant de unge, og at flere unge begår lovbrudd, må politiet få mulighet til å reagere, påpeker Tveit.

– Det å stille ungdom tidlig til ansvar for egne handlinger, er til det gode, særlig hvis man vil stoppe en kriminell løpebane. Det må erkjennes at vi trenger et reaksjonsmønster, tilpasset ungdom. Er man gammel nok til hensynsløs adferd, er man også gammel nok til å gjøre opp for seg på en meningsfylt og riktig måte, mener han.

– Det er på overtid å få endret lovverket, supplerer Frølich. Og gir Tveit støtte der han poengterer at lovbrudd må følges opp med konsekvenser, noe som også vil signalisere overfor andre at det jobbes preventivt, og at de som seiler inn i kriminelle baner med vold og rus, fanges opp.

Frølich er tydelig på utvidet bruk av ungdomsfengsel, noe det er klarsignal for. Videre rammes det inn rutiner og regler for visitasjon, med tanke på kniv, der det vil ligge bøtesatser og straff, med subsidiær fengselsstraff for de som ikke betaler bøtene.

Hindre tilbakefall

I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år, som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Siktemålet er å hjelpe unge tilbake på rett vei, og det sentrale er å hindre tilbakefall. Tankegangen er at kriminelle mindreårige har andre behov enn voksne lovbrytere og at fengselsstraff ikke hjelper disse ungdommene. Politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde og lite hensiktsmessige overfor ungdom de beskriver som multikriminelle, og har vært det i mange år.

– Straffereaksjonen gjennomføres i konfliktrådets regi, og bygger på prinsippet om en gjenopprettende prosess. De unge lovbryterne deltar på møter der alle berørte parter og representanter for skole, barnevern, politi og kriminalomsorg skal være til stede. For å redusere faren for ny kriminalitet skal det satses på tidlig innsats, strenge kontrolltiltak og tett oppfølging og tilbys ulike kriminalitetsforebyggende tiltak, men noen ungdommer begår grov og gjentatt kriminalitet, og her har ikke gjenopprettende samtaler noe hensikt.

– Forutsetningene som ble satt i 2014, er ikke innfridd, blant annet er ikke barnevernet tilstrekkelig rustet til ta imot ungdommer som tidligere ble satt i fengsel. Dette er ungdom med langt fremskreden kriminell løpebane, som ikke er motivert, og de begår gjentatte kriminelle handlinger der vi mangler sanksjonsmuligheter, fremholder Tveit.

– Ungdomsstraff ble innført som et alternativ til fengsel for ungdom i denne aldersgruppen, og den krever at de samtykker i en slik straffereaksjon, og deltar i ungdomsstormøter hvor de får høre konsekvensene av lovbruddet for fornærmede, at de forplikter seg til å følge en ungdomsplan som kan inneholde ufravikelige krav. Dette krever stor egeninnsats, slik at de må vise at de er motivert og villige til å endre adferd og livsførsel.

– Ungdomsstraffen har positive tiltak dersom de unge mestrer vilkårene, legger Tveit til.

– Konfliktrådet må også spisses slik at de har tiltakene som virker med kriminell ungdom. Det være seg ruskonsulenter og ATV (Alternativ til vold, red.anm.). Det må fokusere på ungdommen bak kriminelle handlinger og vold, og ikke bare volden som kun et atferdsproblem. For å hjelpe unge med voldsproblemer må det fokuseres både på atferdsendring og mekanismene som er underliggende denne, påpeker Tveit.

Ungdomsenhetene

I Norge finnes det to ungdomsenheter med til sammen åtte plasser. Ungdommene kan sone i enhetene fram til de blir 18 år, eller fram til de blir 20 år om det er ledige plasser. Når de blir for gamle til å sone i ungdomsenhetene, må de enten sone straffen videre i et annet fengsel, sone hjemme eller løslates.

– Dagens ordning med ungdomsenheter i Kriminalomsorgen er ikke som et vanlig fengsel. Her jobbes det med å redusere belastningen av å bli tatt ut av hverdagen og satt inn fengsel, og det er flere ting som skiller ungdomsenhetene fra et vanlig fengsel. Blant annet er det både utvendig og innvendig utformet mer som en bolig enn et fengsel.

Ifølge kriminalomsorgen er unge gjengangere under 18 år en liten gruppe, både i fengslene og i de sakene som håndteres av friomsorgskontorene. Kriminalomsorgens tilbud til aldersgruppen under 18 år er for fengslenes del to ungdomsenheter eller spesialavdelinger for personer under 18 år. Den ene er i Bjørgvin fengsel i Bergen, den andre på Eidsvoll i Akershus. Pr 31. januar i år satt åtte personer under 18 år i fengsel i Norge. Pr 1. mars er det 12.

Tidligere denne måneden understrekte regionsdirektør i Kriminalomsorgen Stig Storvik til Akersposten at ungdomsenhetene har stor fokus på rehabilitering og å få til endring hos den enkelte, og hver av enhetene har en tverrfaglig sammensatt personalgruppe, i tillegg til et tverretatlig team. Det er skoletilbud i enhetene og ungdommene får psykologhjelp. Det er også en barnevernfaglig rådgiver som sørger for samarbeid mellom ungdomsenheten, verger og hjelpeapparatet og fokuserer på veien videre etter løslatelse.

Oslo-politiets krimstatistikk for 2018 viser at antallet unge kriminelle gjengangere økte med over 20 prosent i fjor. Hvor gjengangerne er barn med stor fryktkapital ovenfor nærmiljø og sine ofre.

Unge gutter lokkes inn i miljøer som narkotikaselgere. Fremstilt som noe lukrativt der de kan tjene fett med penger. Eie verden. Få makt og forhøyet status. Men virkeligheten er en annen. De unge guttene som blir rekruttert inn i kriminelle miljøer, er løpegutter, ukritiske hjelpere som løper ærend. Unge visergutter som tar drittjobben der det leveres penger. Leveres brukerdoser. Påføres lidelser.

Et viktig punkt som kommer frem i resolusjonen, er bortvisning fra bydeler, og det bekreftes fra Tveit at det er noen få saker der dette blir benyttet.

– Tilbakemelding fra politijurister er like fullt at hjemmels grunnlaget for dette er litt skjørt, vi ønsker derfor å lage dette grunnlaget klart, slik at det ikke er noe tvil eller ulik praktisering, sier Frølich.

– For å forhindre en videre utvikling er forebyggende arbeid viktig, men for noen av gjengangerne gjelder kun fengsel som metode. Først og fremst beskytter det samfunn og ofre, dernest får gjengangeren en tydelig beskjed og en proporsjonal reaksjon, fortsetter Frølich.

– Et interessant spor å følge er effekten av det straffeskjerpende. Når det gjøres handlinger både i form av rekruttering, men også selve utførelsen av kriminaliteten, kan det vurderes straffeskjerpelser dersom kriminaliteten er begått som ledd i gjengvirksomhet. Dette er vi kjent med fra andre deler av norsk lovgivning.

Et fremmedelement i den norske rettstradisjonen foreløpig, er tilsvarende modellen til Danmark, hvor man dobler straffen hvis det utøves kriminalitet i visse områder. Dette sporet ønsker ikke Frølich å gå videre med foreløpig, da det ikke finnes tilsvarende eksempler i annen norsk lovgivning.

14-åringen

Allerede før han fylte 14 år, hadde politiet mer enn sytti saker på ham. Som 12- og 13-åring har han blant annet solgt narkotika, ranet, kommet med grove trusler og utøvd grov vold. Etter en alvorlig knivstikking i januar 2019, hvor han potensielt kunne blitt drapsmann, plasseres han på en barnevernsinstitusjon. Fra tidligere har barnevernet mottatt over førti bekymringsmeldinger fra politiet.

– Det er omsorg i grensesetting. Det er tydelig at noe av problemet for barnevernet er hvor grensene kan settes, sier Frølich før han fortsetter. – Barnevernet må ha mulighet til å håndtere kriminelle under 15 år. Selve rammen av lovverket finnes, men tolkningen av det er variabel. Utfordringene eskalerer når gruppen unge gutter finner veien inn i kriminalitet, hvor de lever på et vern av sin unge alder, og kan fortsette i samme spor uten særlig følbar reaksjon. Frølich er tydelig på at det trengs økt bruk av ungdomsfengsler for de mellom 15 og 18 år, men også at det åpnes for ungdomsstraff, som ikke krever samtykke.

– Det er viktig å skille mellom unge under 15 år, og de som er mellom 15 og 18 år. Den førstnevnte gruppen blir ikke definert som kriminelle selv om de bryter loven. Disse blir overført til barnevernet, og det skisserte eksempelet viser helt tydelig at det er behov for nye verktøy for å håndtere alvorlig kriminelle under 15 år, legger han til.

Et annet bilde tegner vold, trusler, tortur og kidnapping. Effektivt brukt for å holde kontroll på narkotikaterritorier. Barn under kriminell lavalder utnyttes til å selge narkotika og mer til. I dette bor en maktfaktor med kobling til internasjonale kriminelle nettverk.

– Vi må se til sivilrettslige tiltak som gjør det mulig å inndra og beslaglegge verdier fra kriminelle bakmenn, verdier som ikke kan være ervervet på lovlig vis, sier han.

Det viktigste punktet handler om det tiltaket som innretter seg mot en lov som gjør det mulig å inndra, og beslaglegge, verdier som ikke kan være ervervet på lovlig vis. Gjenstander som gir typisk status, dyre eiendeler som eksempelvis biler og eiendommer.

– Vi ønsker å opprette et nytt spor for inndragning som senker terskelen for når verdier, som mest sannsynlig stammer fra kriminell aktivitet, kan inndras. I dag har vi kun det strafferettslige sporet der kravet til bevis er veldig høyt, påpeker Frølich.

Videre tegnes det forslag om høyere bøter for å bære kniv, ungdomsstraff som alternativ fengselsstraff, om bøter ikke betales. I tillegg til å gi kriminelle forbud mot å oppholde seg i bestemte områder.

– Det er viktig å bygge institusjoner som kan håndtere kriminell ungdom, med krevende adferd, på en god måte. At de unge låses inne og vi "kaster nøkkelen" vil ikke hjelpe.

Skreddersydde tiltak

James Stove Lorentzen påpeker at for å få de unge ut av kriminalitet, må vi inn i kjernen, at det som svikter, er at man ikke utreder kjerneårsaken til problemene på et tidligere tidspunkt. Dette kan være alt fra utredning av ADHD, autisme, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner.

– Uten utredning vil barna miste de nødvendige skreddersydde tiltakene, påpeker han.

– Dette er barn og unge som har det vanskelig, de mangler forutsetninger, og de trenger hjelp til å bryte sin kriminelle karriere. Vi kan ikke utelukkende se på dette som et kriminelt problem, men snarere en diagnose, fortsetter Stove Lorentzen.

Han legger til at tilbud og kompetanse må bedres, og man må appellere til de myke verdiene, barna snur ikke av seg selv når de er på institusjon eller i fengsel. Det letter på budsjettet å sette inn tiltak tidlig, i stedet for 20 år med rotasjon inn og ut av fengsel.

– Krimomsorgen i Norge gir resultater, og det er verdifullt. Vi må sørge for tilsvarende tiltak for de under 15 år og de mellom 15 og 18 år, sier Stove Lorentzen.

Tidligstarterne

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk legger til at kriminalitet koster samfunnet dyrt i både penger og lidelse. Noen få ungdommer er så aktivt kriminelle at navnene deres er godt kjent hos politiet selv om de så vidt har begynt på ungdomsskolen. De er notoriske gjengangere, de kalles «tidligstartere». De står for en stor andel av ungdomskriminaliteten. De står for mesteparten av kriminaliteten og er en liten gruppe og vanskelige å stoppe. De kan stå i fare for å utvikle livsløpsvedvarende kriminalitet, hvis de ikke får god og egnet behandling.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

– «Tidligstartere» har opplevd mye risiko og lite beskyttelse i oppveksten, og de skiller seg tidlig ut, og kommer tidlig ut av kurs, sier Bjørnebekk.

I ungdomsårene blir volden verre. Den blir hardere. «Tidligstarterne» står for den groveste ungdomskriminaliteten, og de har et voldsmønster som kommer til uttrykk tidlig. De skaper lidelse, frykt og de koster enormt i samfunnsmessig sammenheng.

– I Norge har vi gode programmer som jobber med disse barna. Men det er utrolig viktig å fange opp disse på et tidlig tidspunkt, slik at det får riktig hjelp, noe som aldri er for sent, legger hun til.

– Men adferd står sentralt, og vi må snakke om dette begrepet, supplerer Norges mest kjente voldsforsker, hun som aldri har vært redd i møte med voldelige ungdommer.

– Adferd er betegnelsen på alt levende vi gjør, og skal vi hjelpe barn og unge, må vi starte her, sier Bjørnebekk.

Hun kommer ikke med ubegrunnede fortolkninger, heller ingen omskrivninger eller metaforer. Hun er tydelig og kunnskapsrik. Et menneskes atferd er summen av dets responser på ytre og indre stimuli, på deres tanker og følelser. Det betyr at det som omtales er adferd - ikke noe annet.

– Det er nettopp viktig med bruk av begrepet, da det innebærer at den kunnskapen som kommer til rette, utnyttes slik at man kan legge til rett for å gjøre livet bedre for den unge det gjelder.

Når man skal undersøke hva som bidrar til at noen begår et lovbrudd, prøver man vanligvis å finne ut hvilke indre og ytre risikofaktorer for kriminalitet som er til stede i barnets miljø, og hvilke beskyttelsesfaktorer som mangler, og hva som kjennetegner lovbryteren. Ut ifra disse kan man lage teorier og forsøke å forklare hva som utløste kriminaliteten.

Ut i fra historikken er ikke Bjørnebekk overrasket over utviklingen i Oslo. Men hun er tydelig på at, for å hjelpe må man stille rett diagnose og tilby egnet behandling. Man må fjerne risiko, innføre beskyttelse, tilrettelegge for utvikling av hverdagsmestring, sosial kompetanse, skoleevne og livsglede. I tillegg kommer utvikling av etisk fungering og inkludering i vanlige sosiale sammenhenger. Tiltakene bør vare tilstrekkelig lenge og følges opp i etterkant.

Bjørnebekk ønsker ikke ungdomsfengsel som straff, hun poengterer at det har med identiteten deres å gjøre. Unge er under utvikling og derfor i en kritisk fase. Derimot trekker hun frem ungdomsenheten Bjørgvin i Bergen som et godt eksempel hvor det jobbes godt og forskningsbasert. Det er fullt mulig å utvikle behandlingsinstitusjoner som har ekspertise på unge ute av kontroll med store atferdsproblemer.

Bjørgvin tar imot innsatte av begge kjønn mellom 15 og 18 år fra hele landet, med en kapasitet på fire plasser, med individuelt tilpasset sikkerhetsnivå til enhver tid.

Oppsummert

Den harde hånden med 25 punkter fra resolusjonen på landsmøtet, summerer opp tydelige rammer knyttet til hvordan Høyre vil at myndighetene skal ta tak for å forhindre ungdomskriminalitet og kriminelle gjenger.

Tveit erfarer at kriminelle går fri med statussymbol og makt, og rundt står unge gutter som blir motivert av tilgang til raske penger. I dette blir veien til kriminalitet kortere.

Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, erfarer Tveit. Han vil at unge kriminelle gjengangere skal straffes hardere enn i dag, og får støtte fra Frølich som legger til at reaksjonene må være følbare.

Stove Lorentzen er påpeker at det er vel så viktig at det parallelt bygges opp et godt exit-program, for å hjelpe kriminelle ut av sporet.

Bjørnebekk runder av med at vi må styrke samfunnets reaksjoner overfor unge lovbrytere, i så måte at den er rettet inn mot rehabilitering, ikke tradisjonell straff. Vi må derfor forbedre og styrke alternativene til fengsel.

LES OGSÅ: 350 møtte for å høre om unge hjerner under full ombygging

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...