Fantastisk laksefiske

Brynjulv Aartun tok i forrige uke en rugg på 6,6 kilo ved Fåbrofossen, noen hundre meter fra CC Vest...

Lysakerelva har opplevd et fantastisk laksefiske i sommer. Mye nedbør og dermed høy vannstand er en del av årsaken.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2017 kl 09:17

LYSAKERELVA: Brynjulv Aartun tok i forrige uke en rugg på 6,6 kilo ved Fåbrofossen, 300 meter fra CC Vest. Den lidenskapelige laksefiskeren er full av lovord om årets sesong.

– Jeg har aldri opplevd maken, sier han til Akersposten.

En perle

Lysakerelva er en perle av et friluftsområde der den skiller Oslo og Bærum. Fisket i elva har gjennom årene vært av varierende kvalitet, men takket være intens kultivering med utsetting av yngel de siste årene, har fisket tatt seg gradvis opp. Og bedre enn denne sommeren har det aldri vært. En av grunnene er også at vannføringen har vært god i år – noe som riktignok var unntaket nylig, da vi skrev om brå nedgang i vannstanden etter at vannet fra Bogstadvannet ble slått av en søndag.

– Jeg har fisket her og i en rekke andre elver i 30 år, men maken til denne sommeren i Lysakerelva har jeg aldri vært borti, sier Aartun, og legger til: – Jeg har totalt tatt 25 laks her, og av dem har jeg sluppet ut ni.

Restriksjoner

Hver fisker kan kun ta én avlivet fisk i døgnet. Det tillates solgt 50 årskort for fisket, og i år ble disse 50 solgt ut på kort tid. I tillegg kan man kjøpe døgnkort. Anders Høilund i Lysakerelvas Fiskerlag bekrefter det gode fisket.

– I fjor ble det tatt 10 laks i elva, sier han til Akersposten. – De offisielle tall for i år har jeg ikke, men det er klart betydelig høyere. Det er begrenset med plass i denne delen av elva, så vi må se nøye på hvor mye som tas ut – og vurdere om vi må innføre restriksjoner for å bevare bestanden, sier han.

Usikker høstkvalitet

Høilund opplyser at kvaliteten på den fisken som tas nå, kan være dårlig.

– Det kommer av at fisken kan ha stått lenger i elva år enn normalt og dermed blitt dårligere i kjøttet. Dette henger sammen med en nedbørsrik sommer, og dermed god vannføring, sier Høilund.

Brynjulv Aartun, som betegner kvaliteten på sin laks som god, hevder at det er tatt cirka 130 laks denne sesongen, som avsluttes 30. september. Den største skal visstnok ha vært på 6,7 kg.

– 90 prosent av fisket skjer med mark, sier Aartun. – Og kroken den hang på da jeg landet fisken i forrige uke, var fra Mustad, smiler han og berører dermed et lite lokalhistorisk poeng.

(Saken fortsetter under bildet.)

...og kroken fra Mustad er (nesten) lokal!

Mustad produserte masse fiskekroker i dette området en gang i tiden, og gjør det fortsatt – dog ikke ved Lysakerelvas bredder. Men Mustads tilstedeværelse er her fortsatt gjennom sin betydelige eiendomsposisjon.

Uenighet om fisketrapp

Takket være laksetrappa ved Møllefossen – den nederste fossen i Lysakerelva, kan man altså fiske laks helt opp til Fåbro. Laksetrappa sto ferdig i 1991 og vedlikeholdes av Sollerudstranda skole.

Fiskerne ser gjerne at det også kommer en fisketrapp ved Fåbro, men dette setter grunneierne seg i mot, i følge Anders Høilund i Fiskerlaget.

Les også: – Meg får du ikke til å briste

Her er de nye bomprisene

Boliger for funksjonshemmede i kvikkleiretrøbbel

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...