Er du klar for å møte smilende russ med bøsse?

Ullern-elevene står klare til å trå til i kampen mot kreft. Onsdag går de fra dør til dør med bøsse.

Ullern-elevene gjør et nytt krafttak – og håper at du står klar til å ta dem gavmildt imot onsdag.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2018 kl 09:35

ULLERN: Russen på Ullern videregående skole har de siste tre årene vært den skolen som har samlet inn mest til Krafttak mot kreft-aksjonen.

– Skolens mål for årets innsamling er å overgå fjorårets innsamlingsbeløp på 185.000 kroner, sier presseansvarlig for Krafttak mot kreft-aksjonen på Ullern videregående skole, Christian Rolfsen.

– Aksjonen avsluttes 7. mars, og for å nå dette målet trenger vi deres hjelp! sier Rolfsen.

Ullern-elever kommer til å gå i Bydel Ullern med bøsser fra klokken 17 og utover, så vær foreberedt på å møte smilende Ullern-russ med bøsser.

– I tillegg har vi en digital innsamling, som det er mulig å donere til og med 7.mars, sier Rolfsen. Her finner du denne.

Pengene går til:

I forbindelse med årets Krafttak mot kreft-aksjon har Kreftforeningen sendt en pressemelding om hva pengene fra årets aksjon skal brukes til:

For minst en av tre kreftpasienter har behandlingen en høy pris: De får senskader.

Hvert år får nær 33.000 kreft i Norge. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere, men behandlingen medfører risiko for å utvikle senskader.

– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Senskader er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange får også hjerteproblemer og store hevelser i armene. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet

Hvorfor får noen senskader av en type behandling, og andre ikke? Hvordan påvirker senskader familieliv og arbeidsliv? Hvorfor utvikler noen pasienter fatigue (kronisk tretthet), andre ikke? Spørsmålene er mange, og vi skal forsøke å finne noen av svarene gjennom midler fra årets aksjon.

I årets Krafttak mot kreft-aksjon samler vi inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.

– Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst 1 av 3 lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er årets aksjon og formål så viktig, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.

Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel har et mål om å overgå fjorårets rekordsum, og har derfor en klar oppfordring til alle:

– Ta godt imot våre bøssebærere og støtt opp om årets aksjon! Et reddet liv skal også leves.

Fakta

Fakta om senskader og konsekvenser etter kreft og kreftbehandling:

*SENSKADER OG ALVORLIGHET. Senskader omfatter et bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad. De mest alvorlige er når pasienten får kreft på nytt eller hjerte-/karsykdommer. Jo yngre en pasient er når kreftbehandlingen gis, jo høyere er risikoen for å få kreft på nytt.

*ØDELAGTE ELLER REDUSERTE KROPPSFUNKSJONER. De som har fjernet deler av tarm, må venne seg til et liv med pose på magen. Pasienter med livmorhalskreft kan få plager i skjeden, og prostatakreftpasienter kan få problemer med ereksjon. Tøff behandling i ung alder kan redusere muligheten for å få barn.

*FATIGUE. Mange kreftpasienter kjenner på trøtthet og utmattelse og kjenner seg svake og uten energi. Nedsatt hukommelse og konsentrasjonsvansker er også vanlig.

*ANGST OG DEPRESJONER er vanligere hos kreftrammede enn i befolkningen for øvrig.

*KOGNITIV SVIKT. Noen opplever kognitiv svikt, hormonforstyrrelser og problemer med sexlivet. Lymfødem, store tannhelseproblemer og benskjørhet kan også være konsekvenser av kreftbehandlingen.

*ARBEID. 40 prosent av kreftpasientene i Norge er i arbeidsfør alder. For enkelte blir senskadene så utfordrende at det kan være vanskelig å stå i arbeid under og etter behandling. Forskning har vist at en stor andel av kreftrammede vil ha behov for tilrettelegging i lang tid etter behandlingen er fullført.

*ØKONOMI. 30 prosent kreftrammede opplever dårligere økonomi etter kreftdiagnosen. Kreftrammede med lav utdanning, enslige og enslige forsørgere, de som står utenfor arbeidslivet og som endrer sivilstatus etter diagnosen, rapporterer oftere dårlig økonomi enn andre grupper.

*SOSIAL DELTAKELSE. Senskader kan gi utfordringer i å opprette både individuelle og sosiale aktiviteter i dagliglivet. Redusert blære- og tarmfunksjon bety at nærhet til toalett, eller lyder fra tarmene blir en begrensning for sosial kontakt. Andre har hyppige vannlatninger som forstyrrer nattesøvn. Spise-, lukt- og smaksreduksjon kan medføre at sosiale samlinger blir mindre hyggelige. Det samme kan skader som nedsatt hørsel, øresus, følelsesløshet og stikking i fingrene. Enkelte typer av kreftbehandlinger, eksempelvis for hjernesvulst, kan gi personlighetsforandringer, kognitiv svikt og hukommelsessvikt, som i sin tur påvirker både mulighetene for å stå i arbeid og fungere sosialt.

Kilde: Kreftforeningen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...