Akersposten Media

Akersposten

– En bærepose med dop er helt ok?

Utvalget som har jobbet frem det nye forslaget til rusreform, sammen med helseminister Bent Høie.

Michel Mateos er skuffet når han møter Akersposten etter at rusreformutvalget har lagt frem sin rapport. Den tidligere rusmisbrukeren mener det er urovekkende mengder dop som er foreslått tillatt i utvalgets rapport. – To kilo khat og 15 gram cannabis? spør han.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.12.2019 kl 11:40

OSLO: – For en voksen rekreasjonsgutt er dette sikkert en positiv ting, men for unge er det på ingen måte formålstjenlig. «Whatever it takes», bare for å få en endring, syns jeg ikke er greit.

– Hva med politiets jobb nå? spør Mateos videre. De med kunnskap om narkotikakriminalitet, alt fra ulovlig produksjon, innførsel og salg.

– Vi risikerer å gå på en alvorlig smell her, sier Matheos, som ruset seg og bedrev kriminell virksomhet i flere tiår. Nå jobber han blant annet med forebygging av rus- og krim blant barn og unge.

Større kommunalt ansvar

Torsdag i forrige uke la rusreformutvalget frem sitt forslag på en pressekonferanse. Forslaget til ny rusreform skal nå på høring. Bakgrunnen for ny rusreform er at regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

Utvalget foreslår at bruk, besittelse til eget bruk og kjøp av alle typer narkotika avkriminaliseres overfor alle brukergrupper, også de uten rusproblemer. Det vil si at det fortsatt er forbudt, men ikke straffbart. I stedet kan det ilegges sivilrettslige sanksjoner. Forslaget beskrives av aktivister som historisk liberalt.

Generalsekretæren i Actis, Pernille Huseby, påpeker at utvalget legger opp til et mye større kommunalt ansvar, uten særlig ekstra bevilgninger, noe de er svært kritiske til. Hun får støtte fra Vestre Akers bydelsdirektør Elisabeth Vennevold, som sier at det generelt sett er krevende å få nye oppgaver uten finansiering.

– Kommunene har knapt kapasitet til å drive oppsøkende virksomhet i dag. Per i dag er det bare litt over 40 prosent av kommunene som driver oppsøkende arbeid mot unge, kun 25 prosent har oppsøkende team for voksne. Dersom flere skal drive denne typen arbeid, må kommunene få økte, øremerkede bevilgninger, påpeker Huseby.

Det er flere som bekymrer seg for at unge, som er i starten av en ruskarriere ikke får den hjelpen de trenger for å få livet sitt på stell. Kommunene har allerede ressursmangel på folk som kan følge opp barn og unge med psykiske lidelser. Nå skal de også følge opp ungdom som ruser seg, og tanken er at de som ikke møter opp skal bli oppsøkt av kommunens folk på dette området. Det kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis.

Huseby meddeler at det er flere sider ved utvalgets forslag som bekymrer. Blant annet kan man ha brukerdoser på 15 gram hasj, fem gram heroin, kokain og amfetamin på seg uten at dette får noen form for reaksjon utover at politiet henviser deg til en pliktig samtale med veileder i kommunen. Dersom vedkommende ikke møter opp, får det ingen konsekvens. Så plikten er fiktiv.

– Krymper effektene

Dette skal være en viktig reform, og et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk, der hensikten er å møte mennesker med ruslidelser på en annen måte enn før. Men Michel Mateos syns ikke utvalget tar hensyn til de unge og forebygging. Han mener forslagene krymper kreftene i det som skulle være en hjelp, og underbygger dette blant annet med at forbud raskt blir betydelig svekket dersom lovbrudd ikke får konsekvenser.

– I tillegg er de foreslåtte brukerdoser helt vanvittig. Dette er jo en liten bærepose med knark som du kan vandre rundt med, sier han.

Mateos trekker frem at det eneste positive er at det skal gis bedre helsehjelp, men ser ellers på rapporten, slik den fremstår nå, som «svært skranglete».

– Det hele virker veldig ubetenksomt, og jeg mener det sier seg selv at økt tilgjengelighet gir økt bruk. Jeg opplever en urovekkende toleranse for rusmidler, og dette i seg selv er eksperimentering med ungdoms forhold til rus, sier han.

Mateos mener at utvalget bidrar til at flere unge kan ryke utpå, og den risikoen er ikke verdt å ta.

– Det er alltid mulighet for at noe vil bedres, og det kan hende det ligger muligheter i en rusreform som vil ha noe positivt for seg. Men dette har vi ingen forsikring på, og hvis dette medfører at flere unge ryker utpå, er det for sent, og det har ingen tilbakevirkende kraft.

–Jeg ser hver dag hvordan det går med ungdom. De lever med en er stor usikkerhet, og de etterlyser mer fakta om rus. I dag blir ungdom villedet, og med dette følger usikkerhet.

Fortsatt forbudt

Helseminister Bent Høie understreker at forslagene til utvalget ikke innebærer en legalisering av narkotika, og at politiet skal fortsette å beslaglegge og reagere på narkotikabruk. Det er fortsatt forbudt å selge narkotika.

Forslaget er ikke i tråd med regjeringens plattform, der det står at «manglende oppfølging vil medføre sanksjoner», mener Pernille Huseby i Actis.

– Vi mener det er viktig at unge med rusproblemer møter forpliktende oppfølging, slik at også de som ikke der og da innser at de har et problem, kan få hjelp til å komme seg ut av et uheldig mønster, sier hun.

Ikke enstemmig

Utvalget har ikke stilt seg enstemmig bak forslaget. Rune Solberg Swahn, politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging i Politidirektoratet, har lagt til grunn at mandatet ikke er begrenset til bestemte grupper av personer som bruker narkotika. Mindretallet, utvalgsmedlem Swahn, forstår mandatet slik at det er avgrenset til kun å gjelde for personer med rusavhengighet.

Swahn har tatt dissens når det gjelder tolkningen av utvalgets mandat, virkninger av avkriminalisering og sannsynlig endret politipraksis som kan få konsekvenser for politiets avdekkingsfunksjon. Han viser også til konsekvenser for politiets forvaltningsvirksomhet og konsekvenser for retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet.

Også politidirektør Benedicte Bjørnland har i forkant av utvalgets forslag uttrykt bekymring for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Forslaget innebærer en innskrenking av politiets fullmakter, som ikke lenger vil ha anledning til å gjennomsøke hjem eller mobiltelefoner kun basert på mistanke om bruk av ulovlige rusmidler.

– Dette er ikke annet enn en form for legalisering og med dette svikter rusreformen de unge.

– Vi frykter at ungdom vil oppfatte at det nå er fritt fram for bruk, og at det vil være vanskeligere å stå imot press om å prøve. Dessuten er dette en gavepakke til det kriminelle miljøet, fordi salgsleddet kan ha ganske betydelige mengder på seg uten å risikere straff, sier Bjørnland.

– Altfor svakt

Det foreslås ingen egen modell for mindreårige, og legger heller ikke opp til at tjenestene skal kunne pålegge ruskontrakter eller rustesting som del av oppfølging og kontroll, men åpner for at dette kan gjøres frivillig. Unge under 18 år skal også møte i den kommunale tjenesten, og den skal suppleres med barnevernsfaglig kompetanse.

Ungdom som Akersposten har snakket med, frykter at unge vil oppfatte dette som at bruk av narkotika er lovlig, og at det vil forsterke en dragning mot rus. Flere foreldre i bydelen deler også denne bekymringen.

– Vi har vært tydelige på at vi støtter en avkriminalisering dersom den ivaretar forebygging av rusbruk blant unge, i tillegg til å gjøre livet enklere for de tungt rusavhengige. Slik forslaget foreligger nå, opplever vi at det er altfor svakt på forebyggingssiden, sier generalsekretæren Pernille Huseby.

Ikke på rullebladet?

Utvalget foreslår en modell der bruk av narkotika, erverv og det å inneha en begrenset mengde narkotika til eget bruk, er ulovlige handlinger som utløser en reaksjon i form av oppmøteplikt for en rådgivningstjeneste i kommunen. Politiet vil ha ansvaret for avdekking av narkotikabruk, og det foreslås at politiet gis hjemmel til visitasjon for å kunne håndheve forbudet.

Utvalget skriver i utredningen at det også vil «være anledning til å gjennomføre rustesting for eventuelt å avkrefte at en person har brukt narkotika i et gitt tidsrom, dersom personen ønsker det», og at det vil være politiet som treffer vedtak om oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen.

Det foreslås likevel ikke at rådgivningsenheten, eller andre offentlige tjenester innenfor helse- og velferdssektoren skal bruke straffelignende reaksjoner på narkotikabruk eller for eksempel brudd i et behandlingsforløp.

Møteplikten er ment å tydeliggjøre at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig, mens selve møtet er tenkt å danne grunnlag for at personen får hjelp og oppfølging dersom det er behov for det. Personen vil også få informasjon om potensielle konsekvenser og risikofaktorer forbundet med rusmiddelbruk.

Avkriminalisering innebærer at brudd på narkotikaforbudet ikke lenger vil havne på «rullebladet».

Utvalget foreslår at brudd på forbudet inntil videre bør registreres i eksisterende systemer i helse- og omsorgstjenesten, og at adgangen til registeroppføringer begrenses til ansatte i kommunen som har tilknytning til rådgivningsenheten for narkotikasaker.

Utvalget mener det vil være en god løsning å registrere opplysninger om håndheving av det sivilrettslige forbudet mot narkotikabruk og tilhørende befatning i politiets registre. Slik forslaget foreligger nå, vil brudd på narkotikaforbudet ikke dukke opp i forbindelse med vandelssjekk, utstedelse av våpentillatelse, sikkerhetsklarering og lignende, og det er uklart om det vil bli innført tiltak som kan sikre dette.

– Bør få helsehjelp, ikke straff

I en pressemelding skriver politiet at de nå skal sette seg inn i utredningen, og komme med et høringssvar.

– Jeg ønsker en ny rusreform velkommen. Politiet er enige i at rusavhengige bør få helsehjelp og ikke straff for sin avhengighet. Samtidig er det viktig at vi har et forbud mot narkotika som er reelt og har en god forebyggende effekt. Nå skal vi sette oss godt inn i utredningen og komme med våre faglige vurderinger i et høringssvar, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Her er hele rapporten

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...