HUSEBY: Flere ganger har fjerdeklassingene på Huseby skole hatt besøk fra Geitmyra matkultursenter, og onsdag skulle de lage en god og sunn smoothie. Egentlig skulle de lagd noe godt til alle medelevene på Aktivitetsskolen (Aks) senere på dagen, men med korona-restriksjonene holder det med å lage godsakene til seg selv og hverandre.

Anna Werenskiold og Selje Lyngset fra Geitmyra matkultursenter har god erfaring med å reise rundt og engasjere elevene i matlaging.

Viktig «muskel»

– Hvorfor er dette en del av skolehverdagen?

– Dette er viktig for å skape sunne matvaner tidlig, og for skape nysgjerrighet og matglede, sier Werenskiold. – Vi har øvd masse på å smake på ting elevene kanskje ikke er vant til å smake på. De kan for eksempel lukke øynene og kjenne om de smaker forskjell på rød og grønn paprika.

– Smaken er som en muskel man må trene opp så den blir sterk og god. Og barna syns dette er veldig gøy, sier hun.

Og det er lett å merke på både stemningen og oppmerksomheten de to matkyndige får fra de 21 Huseby-elevene. Her stiller de raskt opp ved bordene, klare til å lage mat og smake.

– Vi ser at elevene opplever en mestringsfølelse når de lager til andre, de føler at de er nyttige, sier hun.

Hvor kommer strømmen fra?

– Man lærer ganske mye. Her er det veiing og måling, som er matematikk. Her kan barna også lære om matkultur og gjerne både historie og geografi, sier Werenskiold.

Denne dagen skulle elevene også få snakke litt om energi og elektrisitet. For når man lager smoothie, må man jo avslutte med å bruke blenderen.

– Hvor kommer elektrisiteten fra? spør Werenskiold.

– Fra veggen! kommer det litt lattermildt fra en i rekken. Men også vannkraft blir nevnt.

– I dag skal vi lage vår egen elektrisitet, sier Selje Lyngset. – Vi skal bruke deres energi. Dere skal sykle!

Hun peker på sykkelen som står midt i rommet, som er koblet til en blender.

Uten sammenlikning er det nok syklingen og blendingen som skaper størst stemning blant elevene. Én etter én får de teste pedalene, og det må virkelig tas i for å få fart på blenderen – til entusiastiske heiarop fra medelevene.

Når Geitmyra-folket reiser rundt på skolene, er det først og fremst på fjerde trinn.

– Elevene blir det vi kaller matagenter, og de lærer å være gode forbilder. De blir tøffere til å tørre å smake på mat de ikke kjenner så godt. De lærer også å tenke mer på hva man spiser – og hvorfor, sier Lyngset.

Mye om mat

– Vi lærer at det er mye mat som kan blandes, og at det blir godt til slutt. Vi har også lært å koke. Da lagde vi suppe, sier Leonardo Chedeville,

– Og suppen ble god?

– Ja, den ble helt grei, smiler han. Den var litt sterk…

– Suppen så litt rar ut, så det var ikke alle som ville spise den. Men jeg syns den smakte godt, supplerer Jennie Herstad Teigen.

Hun forteller at de lærer mye forskjellige på disse matkursene med Geitmyra.

– Vi har lært om tunnelgrepet med kniven og om finhakking. Dette er ting vi kan gjøre hjemme også, sier Jennie.

– Og så lagde vi vårt eget tacokrydder. Det var veldig godt! sier Leonardo.

– Ja, eller, vi tok kanskje litt mye av noen ting, så krydderet ble litt sterkt, smiler Jennie.

Kontaktlærer for klassen, Tore Rundsveen, sier at elevene syns mattimene med Geitmyra er «megastas».

– De har lagd mye forskjellig, og de er i ekstase etter hver matøkt. Da merker jeg at de har mye på hjertet! sier han.