Akersposten

Oddgeir Høyekvam, politifaglig etterforskningsleder i Operasjon Spiderweb.

– Direkteoverførte overgrep av små barn er valuta

– Det er en alarmerende utvikling, sier Oddgeir Høyekvam. Han er politifaglig etterforskningsleder i Operasjon Spiderweb.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2022 kl 10:33

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

OSLO: På en av videoene ser man tydelig at tauene rundt den tynne barnekroppen er stramme. Naken hud på en naken og flekkete madrass. Barnet, som kan være i åtte-årsalder, ligger på magen. Bena og armene er bundet sammen bak ryggen. I munnen har barnet en tøyfille. Øynene er blanke. En naken mann står ved enden av sengen. Han smiler.

Dette er videoer og bilder som fedre og ektemenn spør etter når de chatter med hverandre.

Høyekvam vet ikke hvem barnet på bildet er, eller om barnet fortsatt utsettes for overgrep.

Høyekvam drar oss med inn i den mørke verdenen. Politilederen trekker opp historien om politiets møte med voksne mennesker som har lagt ned mye krefter og tid i å bygge opp rom der de kan se grove overgrepsfilmer med forsterket lyd. Spesialbygget surroundanlegg. Selvbygde datamaskiner. Millioner av bilder og videoer, lastet ned for tilfredsstillelse.

Tradisjonelt har mange hatt et bilde av overgriperen som enkle pedofile som tafser på barn. Men slik er det ikke. Overgriperen er familiefar. Ansatt. Venn. Nabo. De søker det mest forbudte av alt: kombinasjonen av tortur og småbarn. Det er ingen grenser for hvor grove overgrep de liker å se på.

– Vi ser at overgrepsmateriale for personer som dette er valuta, sier lederen.

Høyekvam sitter på kontoret sitt i tredje etasje. På skjermen foran han blir et spedbarn voldtatt av en voksen mann. Dette er hva Høyekvam og hans kolleger i Operasjon Spiderweb daglig er vitne til. Internett har utviklet seg til en utømmelig kilde til overgrepsmateriale, både på det åpne, dype og mørke nettet.

«I kveld har jeg lyst på ung f...»

Sitatet er hentet fra en chattelogg politiet har beslaglagt. Høyekvam viser oss chattelogger på hvordan norske menn drømmer om å voldta barn. Dokumentasjon på funn av sæd i barnesenger og på kosebamser. Dette er menn som er med på dugnad i barnehagen og senere legger ungene sine.

– Så setter de seg ned ved PC-en og chatter med andre menn om hvordan de vil forgripe seg på en navngitt treåring, sier han.

Etter to års dypdykk i pedofile nettverk oppfatter fremdeles den erfarne politilederen mennene som et mysterium.

Høyekvam forteller alvorstynget om hvilke erfaringer han har gjort seg når det gjelder hva som driver en overgriper. Enkelte har ren seksuell tiltrekning til barn. Noen tenner på spedbarn, andre på eldre barn eller tenåringer. Noen av dem som forgriper seg, kan være drevet av et stort maktbehov. Barn er enkle å utnytte, enkle å ta kontrollen over.

Andre har sadistiske lyster. De vil skade og ødelegge, gjerne noe som fra før er rent og urørt. Politilederen vet at gjerningspersoner, ved bruk av falske profiler, med stor tilpasningsevne og manipulatoriske evner – og også konkrete trusler, på kort tid kan manøvrere barn og unge inn i svært ydmykende og traumatiske seksuelle situasjoner.

Forskning har vist at økt bruk av digitale medier blant barn kan gi større fare for uønskede seksuelle henvendelser, både fra andre ungdommer og fra voksne. Det er helt nødvendig at voksne tar en aktiv rolle i barnas digitale liv, først og fremst ved å spørre om hva de har gjort på nett og hvem de har møtt der.

Stort omfang

– Sakene vi finner, har ofte et veldig stort omfang. Vi ser at voksne har gjort seg skyldige i nettovergrep i ganske så stor utstrekning og at enkelte har brukt mye tid på denne aktiviteten, i mange år. Ofrene er fra hele landet og fra utlandet. Omfanget er «mye, mye større» og det kan være flere hundre fornærmede i sakene.

Høyekvam beskriver flere av mennene som intelligente, velartikulerte og høyt utdannede. De bor over hele Norge. Har jobb og familie. Bor med barn. Det er naboer. Samtidig lever de utenfor samfunnet, der de dyrker en verden totalt uten moral.

Videre fremstår mennene som engasjerte samfunnsborgere. På Facebook oppfordrer de til å støtte Røde Kors eller bli Plan-fadder, andre er på fjelltur med familien eller på styremøte for det lokale lilleputtlaget i fotball. Noen deler bilder av egne barn. De lever tilsynelatende vanlige liv, men har mørke hemmeligheter.

Den erfarne politimannen har siden januar 2019 ledet Operasjon Spiderweb som skal forebygge, avdekke, etterforske og iretteføre nettovergrep. Han bruker også selv sosiale medier aktivt til å spre forebyggende budskap og resultater av Spiderwebs arbeid. Dette for at flere skal få kunnskap om en del av samfunnet som mange ikke orker å ta inn over seg.

Men for de som har overgrep mot barn som arbeidsområde, er det mange tunge dager på jobb.

– Det er umulig å venne seg til å se videoer og bilder av den ondskapen barn utsettes for. Det er likevel enkelt å motivere seg for jobben fordi arbeidet vi gjør kan ha så stor betydning for barn.

Høyekvam forteller om saken der en far voldtok sin halvannet år gamle datter. Det hele startet med at en mann oppsøkte en politistasjon i Sør-Vest politidistrikt i mai i fjor. Saken har tidligere vært omtalt i flere medier.

– Han hadde fått tilsendt bilder og videoer fra en bruker på Snapchat, som viste overgrep mot et barn som lå på et stellebord. Brukeren hadde skrevet på norsk til mannen som oppsøkte politiet, og i et kort øyeblikk kunne man på en av videoene se ansiktet til overgriperen. Men hvem var mannen og hvor bodde han?

Operasjon Spiderweb ble umiddelbart kontaktet. Frykten var at en mann i Norge gjennomførte overgrep og selv produserte videoene.

– Vi hadde ingen tid å miste.

Etter en intens etterforskning ble Snapchat-brukeren identifisert. Høyekvam forteller at politiets kompetanse innen bevissikring på nett ble svært viktig. Politiet hadde også dialog med eksterne aktører, blant annet Snapchat og den aktuelle internett-tilbyderen. Deretter endte de opp med et navn og en adresse. Under et døgn etter at politiet fikk tilgang til overgrepsvideoene, var en mann pågrepet av Høyekvams kolleger i et annet politidistrikt.

Etter først å ha nektet for overgrepene, innrømmet mannen etter hvert at han hadde gjennomført og filmet overgrep mot sin egen datter.

I naboens kjeller

En mann i 30-årene sitter på et mørkt kontor. Ned trappen fra stuen. Lyset fra etasjen over kaster fra seg en svak lysstripe under døra. I etasjen over vet ingen i familien hva han driver med. I kjelleren søker mannen til sin verden. Dette er en del av hans virkelighet. Lyset fra pc-skjermen gir et blålig gjenskinn i mannens ansikt. På skjermen utfører barn seksuelle handlinger med andre barn.

– Det er forholdsvis lett å komme i kontakt med barn og unge på nett, deretter lett å etablere kontakt med det formål å utnytte dem seksuelt. Filmene deles videre med voksne.

Utviklingen bekymrer politilederen. Høyekvam er selv far. Overgripere ferdes der barn er. Barn er på nett. Han vet at barns naturlige nysgjerrighet er sårbar for å bli misbrukt av voksne fordi barn synes å være mindre skeptiske til andres motiver når sex blir tema på nett.

– Det ser vi når vi går gjennom chattelogger. Problemet er omfattende. Det som skjer i disse lukkede miljøene, fører ikke bare til alvorlige overgrep, men også til at det blir flere av dem.

– Som far og som politimann ber jeg om at foreldre kobler seg på. Det er en altfor enkelt unnskyldning at man ikke skjønner seg på hva som skjer på nettet. Hvis man venter for lenge med å advare mot de farer som lurer på nett, kan det være for sent, advarer Høyekvam.

Høyekvam forteller videre at det ofte er like framgangsmåter, som også er kjent fra andre nettovergrepssaker.

– En mann gir seg ut for å være ei ung jente, spiller av videoopptak av jenta til de fornærmede, der hun utfører seksuelle handlinger med seg selv. Her blir mange gutter lurt. De tror de snakker med denne jenta. Når de blir bedt om å kle seg nakne og utføre seksuelle handlinger på seg selv, så er det mange som gjør nettopp dette.

Deretter deler mannen opptakene videre på det mørke nettet. Andre steder i landet surfet en mann i slutten av 50-årene etter overgrepsmateriale av barn. Dette pågikk mens resten av familien sov. Andre chatter i lukkede nettverk. Der gir de hverandre positiv feedback på seksuelle krenkelser mot barn. Dette understøtter den økende bekymringen til politiet.

Når Høyekvam og hans kolleger patruljerer i de mørke krokene av nettet finner de overgripere som bestiller videoer av barn helt ned i spedbarnsalder. Personer med seksuell interesse for barn og unge kommer enkelt i kontakt med potensielle ofre uten at det er like synlig som i den fysiske verden. Digitale medier gjør det også lettere å dele overgrepsbilder og videoer av barn.

Aktiviteten skjer på krypterte tjenester. Filmer og bilder av en voksen mann som prøver å penetrere spedbarn. Dokumentert tortur og overgrep. Overgrepene på bildene handler i stor grad om å påføre barna mest mulig smerte, i tillegg til den seksuelle delen. Grove chatter er ikke nødvendigvis bare fantasier, de kan være beskrivelser av reelle barnevoldtekter.

Den uregulerte delen av internett

Bare en brøkdel av nettet er åpent for surfing og søk. I de mørkeste avkrokene kan man kjøpe våpen, narkotika og voldtekt av barn.

Under samtalene med politilederen fremkommer det kunnskap om voksne som hisses opp av det de ser. De onanerer til bilder av små barn. Fantaserer om 5-åringen på filmen. Gjerningspersonene, som har vist seg å være mannen og kvinnen i gata, samler på filmene, deler på bildene, laster ned nye og diskuterer disse med andre likesinnede.

Noen av gjerningspersonene forelsker seg også i de fornærmede barna.

For å kunne jobbe systematisk og i dybden har Operasjon Spiderweb hentet kompetanse fra ulike fagfelt. I dag består denne av blant andre påtaleansvarlig jurist, etterforskere fra hele distriktet, kriminalteknikere, datakrimteknikere og programutviklere.

Høyekvam vil ikke oppgi hvor mange som arbeider i gruppen.

Mangler nasjonalt fagforum

Døgnet rundt lastes det ned overgrepsbilder i Norge. De fanges opp i dette overvåkingsprogrammet hos Kripos: Programmet kjenner igjen bilder eller film som er beslaglagt tidligere og markerer når det lastes ned på nytt. Kripos ser hvor i Norge materialet havner. I tillegg til det som vises her kommer nytt materiale, altså bilder Kripos ennå ikke har registrert.

Høyekvam er svært kritisk til at det ikke eksisterer et nasjonalt fagforum innenfor et av de mest prioriterte fagfeltene. Dette er et fagfelt politikerne snakker om hele tiden.

– Vi som står i Spiderweb etterlyser et nasjonalt fagforum for de som til daglig jobber med nettovergrep mot barn, og saker som gjelder befatning med overgrepsmateriale. Det oppleves i kontakt med miljøer i andre politidistrikt, som jobber med samme tematikk, at det er ulik kompetanse og arbeidsmetodikk.

Høyekvam påpeker at et nasjonalt fagforum vil kunne styrke og utvikle samarbeidet på tvers av politidistrikter, samt drive fagutvikling.

– Ikke minst erfaringslæring. Fagforumet bør ha fysiske samlinger og etableres av Kripos. I dag er det 12 politidistrikt som jobber med disse sakene på 12 forskjellige måter, sier Høyekvam og er videre tydelig på at man ikke evner å dele erfaring og kunnskap med hverandre fordi de mangler en arena å gjøre det på.

– Hele politi-Norge som jobber med dette skriker etter et nasjonalt fagforum. Det er naturlig at Kripos som fagforvalter oppretter dette fagforumet, men Politidirektoratet kan også med fordel ta initiativ for å få etablert fagforumet.

Høyre gikk til valg på en dobling av antall ansatte på Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) hos Kripos, fra 130 ansatte til 260 ansatte.

– Men hva hjelper det hvis ikke distriktene rigges til å ta unna den økte mengden saker som prioriteringen av denne sakstypen fører til? Kripos etterforsker ikke sakene selv, det må distriktene selv gjøre, fremholder Høyekvam.

Vil effektivisere arbeidsflyten

Politioverbetjent Helge Haugland, leder for etterretningsavsnittet ved seksjon for internettrelaterte overgrep i Kripos, forklarer at det i løpet av høsten 2021 etableres en ny styrket database i Kripos, samt et sentralt lagringssted for kjent overgrepsmateriale. Videre foretas den en revisjon av nasjonal metodikk for håndtering av overgrepsmateriale, med fokus på identifisering av offer. Det etableres faste halvårlige webinarer for fagmiljøene som etterforsker internettrelaterte overgrep mot barn.

– Tiltakene har til hensikt å effektivisere arbeidsflyten, minimere dobbeltarbeid og styrke samhandling og erfaringsutveksling mellom politidistrikt og særorgan. I forhold til håndteringen av saksmengden knyttet til informasjon fra tilbyderne av internettjenester som omhandler seksuell utnytting av barn, er det etablert kontaktpunkter i politidistriktene, raskere sakshåndtering og nasjonalt samarbeidsfora, forklarer Haugland.

I følge Riksrevisjonen rapport fra 2021 øker omfanget av tips og etterretning knyttet til internettrelaterte seksuelle overgrep, og at Kripos opparbeider seg stadig økende restanser blant sakene som velges ut for videre oppfølging. Mer enn 40 prosent av sakene valgt ut for videre oppfølging ble ikke gjennomgått av kapasitetsmessige grunner i 2020. Tilsvarende situasjon finnes i mange av politidistriktene, som må prioritere etterforskningskapasiteten til de mest alvorlige sakene hvor det er mistanke om pågående overgrep.

– Som internasjonalt kontaktpunkt for norske politi mottar Kripos store mengder informasjon fra utenlandske politimyndigheter, fra samarbeidspartnere og fra andre offentlige og private aktører, hver dag.

Økende samfunnsproblem

En av oppgavene til Kripos er å motta tips om internettrelaterte seksuelle overgrep fra samarbeidspartnere i utlandet de fleste fra National Center for Missing & Exploited Children (NCMEC) i USA. Deretter fordeles sakene videre til de lokale politidistriktene for ytterligere etterforskning. Organisasjonen samarbeider blant annet med Snapchat, Facebook og Instagram for å avdekke seksuelle overgrep mot barn. Når NCMEC varsles om nedlasting, opplasting eller deling av overgrepsmateriale, tipser de politimyndigheten i landet hvor lovbruddet skjedde. I Norge er det Kripos som mottar tipsene.

– Tipsmengden som kommer fra NCMEC går i hovedsak ut på informasjon om personer bosatt i Norge som har hatt befatning med overgrepsmateriale av barn. I tillegg behandler Kripos tips som kommer via tips.politiet.no og fra utenlandske politimyndigheter, sier Haugland.

Mens politiets etterforskningskapasitet utfordres av store, omfattende nettovergrepssaker med mange fornærmede, øker mengden traumatiserte barn. Riksadvokaten har over flere år pekt på at internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn og unge er et økende samfunnsproblem. Derfor er etterforskning av alvorlig misbruk og overgrep mot barn på internett et høyt prioritert område. Mer enn 40 prosent av sakene valgt ut for videre oppfølging ble ikke gjennomgått av kapasitetsmessige grunner i 2020.

– Vi har i flere år vært åpne om at tipsmengden vi mottar er stor. Gjennom metodisk utvelgelse forsøker vi å ta de farligste personene først, der risikoen er størst for fysiske overgrep. Tips om personer vi anser som mindre farlige vil havne lengre bak i behandlingskøen. Prioriteringen skjer ved bruk av forskningsbaserte kriterier, der det foretas en risikovurdering av hvert enkelt tips, sier Haugland.

Arbeidet med å bekjempe seksuelle overgrep mot barn har vært et satsningsområde i flere år, og Kripos har økt kapasiteten betraktelig siden 2014. I samme periode har det også vært en stor økning i antall tips Kripos mottar hvert år. I 2015 mottok Kripos 900 tips fra blant annet NCMEC og fra utenlandske politimyndigheter. I 2020 mottok Kripos 8192 tips og per 31. august i år har de mottatt 2278 tips.

– Vi ser hele tiden på nye måter å jobbe bedre på. Kripos har de siste årene jobbet med en kunnskapsbasert metodikk for å sikre at politiet prioriterer tipsene som omhandler de personene med størst risiko for å begå fysiske overgrep mot barn.

Kripos er et nasjonalt kontaktpunkt for disse tipsene, og det er ikke alle tips, eksempelvis grunnet den geografiske plasseringen, som umiddelbart kommer frem.

– Tipsene vil derfor kreve en viss berikelse og vurdering før de kan sendes til et konkret distrikt. Likevel er det viktig å påpeke at politidistriktene nå får informasjon oftere enn tidligere om saker som tilhører den, opplyser Haugland.

Samarbeid

– Operasjon Spiderweb har et utmerket samarbeid med seksjon for internettrelaterte overgrep hos Kripos i forbindelse med håndtering av NCMEC- tipsene, sier Høyekvam.

– Jeg opplever det som at seksjonen har lyttet til de innspill de har fått fra politidistriktene for å oppnå en forbedret samhandling om tipsene. Jeg etterlyser imidlertid et nasjonalt fagforum som dekker hele spekteret av utfordringer som etterforskningsmiljøer med ansvar for internettrelaterte overgrep mot barn og unge står i, herunder bevissikring som kontinuerlig er i endring, oppsummerer Høyekvam.

Utviklet eget program

Siden oppstart har Operasjon Spiderweb brukt erfaringer fra Operasjon Dark Room og tilsvarende grupper som arbeider med seksuelle overgrep mot barn.

– Dette er kriminalitet som går ut over kommune- og landegrenser. Vi kan ikke sitte på hver vår tue, og må hele tiden dra veksler på erfaringene fra hverandre, sier Høyekvam.

Et dataprogram utviklet i Sør-Vest politidistrikt, som har fått navnet Social Media Reader (SMR), er et verktøy som systematiserer og presenterer informasjon fra allerede beslaglagte data, sikret fra sosiale medier. Programmet kan blant annet kjenne igjen utvalgte ord og uttrykk, som gjør at man raskere kan finne frem til relevant informasjon i saker.

Høyekvam forklarer at bakgrunnen for at programmet ble utviklet, var at det har vært utfordrende og tidkrevende å lese chatter fra sosiale medier i straffesaker.

– Tidligere har det vært mye jobb med chatter som måtte leses gjennom - både samtaler mellom fornærmede og eventuelle mistenkte og siktede. Dette var ikke optimalt. I programmet vi nå bruker kan vi gjøre det på en mindre tidkrevende måte og samtidig vekte hva vi skal starte med.

Skulle gjerne rukket mer

Akersposten har gått gjennom noen av dommene som har vært omtalt i mediene. Utdrag av disse viser til barn i et aldersspenn fra spedbarn til 16-17 år. Materialet viser reelle overgrep begått av voksne hvor barn utsettes for anale, vaginale og orale samleier, penetrasjon med penis, gjenstander og fingre. Materialet viser videre barn som er bundet, holdes fast og dekket med sæd.

PC’er og mobiler viser ulike chatter som synes å omhandle det å se direkteoverførte overgrep mot barn. I overgrepsmaterialet fremkommer det ønske om jenter på 7, 8 og 11 år.

Operasjon Spiderweb har vært et prøveprosjekt de to siste årene, men er nå gjort fast. De har håndtert over 300 saker, som så langt har ført til totalt 58 domfellelser som samlet har gitt 63 år i fengsel.

– Det er mange som står for tur, og flere saker er ferdig etterforsket, men har ikke blitt behandlet i domstolen enda.

– Vi skulle gjerne rukket over mer, for det er nok av saker å ta fatt i. Verden rundt oss blir bare mer og mer digitalisert. og jeg tror dessverre digitale overgrep vil øke i tiden fremover, avslutter Høyekvam.