Akersposten Media

Akersposten

– Dette er så gøy at det kribler

Det sier rektor Kathrine Wegge om skolens resultater på nasjonale prøver. Huseby skole viser fremgang, i motsetning til de fleste andre skoler i bydelen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2019 kl 11:55

HUSEBY: – «Til mamma og pappa, vi ønsker oss bøker til jul», smiler en unison gruppe fra 4c. – Vi liker fantasibøker, da kommer vi inn i en annen verden, sier Maja, mens klassevenninnen med samme navn liker faktabøker.

– Det er naturligvis gøy at skolen gjør det bra, fortsetter Wegge. Hun understreker at skolen har hatt høyt fokus på å heve elevenes mestringsnivå når det gjelder lesing.

Både Bence, Sean og Andrés fra samme klasse bruker midttimen til biblioteket, og oppgir at lesing er mye mer gøy nå. I hyllene er bøkene satt i system, og det veldig lett å finne frem. Vi finner bøkene selv, og skanner de selv når vi har funnet hva vi skal låne, forklarer de.

– Som for eksempel til «Duste-dagboka», fortsetter Sigrid og Ingrid, som liker å låne med bøker hjem.

Mot strømmen i Vestre Aker

Akersposten skrev nylig om at resultatene på de nasjonale prøvene viser en nedgang på mange skoler i Vestre Aker de siste årene. På Huseby skole viser imidlertid resultatene at leseferdighetene på 5. trinn er på et svært høyt nivå, men det har ikke alltid vært slik for skolen. Å utvikle god leseforståelse krever trening. Med alderen øker kravene til tekstene som det forventes at barn skal kunne lese og forstå, det er derfor viktig å gi denne ferdigheten omfangsrik og konkret opplæring. Skolen har satset målrettet på nettopp dette gjennom å satse på helt egne ressurser.

– Lærernormen har tilført skolen midler, og vi valgte i denne sammenheng å sette inn tre lese- og skrivelærere, forteller Wegge og forklarer videre at de prioriterte eksplisitt at lese- og skrivelærere har definerte tydelige oppgaver, slik at de ikke skulle være to-lærere uten et klart oppdrag.

– Tidligere resultater gjorde det enkelt å velge en strategi der vi måtte ha fokus på disse ferdighetene, samt i regning og digitale ferdigheter. Skolen har vært utrolig flink til å holde disse ressursene hellig, sier rektor.

Siden 2015 har regjeringen sammen med KrF sikret flere lærere for de minste barna. Den nye normen som ble iverksatt fra skolestart i 2018, betyr at det i gjennomsnitt skal være maksimalt 16 elever per lærer fra 1. til 4. trinn, og 21 elever for hver lærer på 5. til 10. trinn, i ordinær undervisning. Fra august 2019 ble normen skjerpet ytterligere, og gir maksimalt 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og fra 5.–10. trinn skal tallet være 20 elever per lærer.

– Normen styrer hvor høy lærertettheten skal være, men organiseringen av undervisningen er opp til skolen, forklarer Wegge, som blant annet også har skrevet lærerbøker i både veiledet lesing og skriving.

– De tre ressurslærerne, med mye erfaring, og som har stått i klasserommet i mange år, har bidratt til å løfte undervisningen knyttet til disse ferdighetene. Det er det tredje året satsningen hvor de jobber målrettet inn mot hvert enkelt trinn, holder kurs, i tillegg til å være leseopplæringsmodellerer for lærere. Det er likevel viktig å understreke at lærerne som til daglig står i klasserommene som skal ha aller størst honnør for den gode fremgangen.

– Vi sørger for faglig dybde og bredde, og for elevenes utvikling som mennesker.

En rask kikk på resultatene fra de nasjonale prøvene for 2019 på Huseby skole viser at over halvparten av elevene på 5. trinn har en leseferdighet på høyeste nivå, og kun 7,3 prosent ligger på laveste.

– Resultatene kommer ikke av seg selv. Osloskolen har en sammensatt elevgruppe, og hos oss er dette et resultat av systematisk innsats fra dyktige lærere. Lesing er avgjørende for læring i alle fag. Resultatene forteller om flinke lærere som løfter de svakeste elevene, samtidig som de hjelper de flinkeste til å strekke seg litt lenger, fortsetter Wegge.

– Forbedringen fra tidligere år er formidabel, og den kan ikke skyldes tilfeldigheter. Snittresultatet viser at Huseby skole ligger nesten et undervisningsår foran gjennomsnittet i Norge, skriver professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, i en e-post.

Enda mer interessant er det at det er oppsiktsvekkende forskjeller mellom gutter og jenter på Huseby skole som strider mot tradisjonelle mønstre. Guttene er bedre lesere enn jentene. Skolen har altså ni elever på laveste mestringsnivå, det er hele 126 elever (5 klasser) på trinnet, noe som er mye større enn vanlig. Hadde noen av disse leserne kunne flyttes til midtnivået, ville Huseby vært den klart beste skolen i landet, skriver Berge, som er videre opptatt av elevene som ligger på det laveste mestringsnivået, hvem disse elevene er – og hvilken hjelp får de, slik at de kan bli trygge og gode lesere.​

– Viktig styringsredskap

De nasjonale prøvene er først og fremst verktøy til å måle grunnleggende ferdigheter, slik at videre læring kan tilrettelegges på best mulig måte for elevene.

Jonny Borgås er inspektør og trinnoppfølger ved skolen, og trekker frem den formidable jobben Utdanningsdirektoratet gjør med å bygge opp prøvene med gode oppgaver for elevene. Prøvene er elektroniske, med ulike tekster, bilder og oppgaver med spørsmål. Det er gode flervalgsoppgaver hvor elevene velger ett av flere svaralternativ, forklarer han.

– Vi har klart å følge opp denne satsningen tett og systematisk, sier han og legger til at nasjonale prøver bidrar i arbeidet med å gi elevene større læringsutbytte.

Leseopplæring handler ikke bare om å lære å lese, men også å lære teknikker for hvordan man skal lese i ulike situasjoner. Det viktigste er ikke selve resultatet, men å gi elevene ferdigheter som gjør at de klarer seg godt på skolen og videre utdanning.

– Metodene som både går ut på blant annet helhetslesningskurs i små grupper, for de elevene som strever, med intensive seks ukers kurs. Har vi også kurset lærere i klasselesekurs, slik at lærene har brukt prinsippet fra helhetslesing i klasse også, og i lesing av fagtekster.

Når han besøker lærene på dette trinnet erfares det at de har tenkt lesing i alle fag, ikke bare i norsk. Et eksempel er at når elevene skal lære om bergarter i naturfag, har man funnet helhetslesingstekster med dette emnet.

– Det er viktig å legge til at resultatene er like mye lærernes innsats, det er et lag her. Lærerne har vært gode til å ta i mot veiledning og råd, og videre brukt dette i undervisningen i alle fag.

En annen ting er at skolen har fokus på at ledelsen er en samlet ressurs. Både assisterende rektor, tre inspektører og rektor er knyttet direkte til trinnene.

– Vi har en sterk og samlende ledergruppe, med erfarne lærere, og skolen har et godt team med lærere og assistenter som utfyller hverandre.

Betydelig fremgang

Charlotte Døhlie, som har jobbet på Huseby skole i 23 år, er kontaktlærer på 5. trinn. Lang fartstid ved skolen gir henne muligheten til å erfare utvikling over tid, i tillegg til å kjenne skolen og miljøet svært godt. Hun forteller at Huseby er en stor skole, som historisk sett alltid har vært faglig sterk, med et dyktig personale.

– Vi har alltid jobbet med lesing og skriving, men den største forskjellen nå er at de metodene vi bruker er enklere å adoptere for alle lærere, da det er et system rundt.

Barn lærer å lese rent teknisk de første tre årene på skolen, mengdetrening sørger for at barna lærer å hente ut informasjon av en tekst. Skolen bruker stasjonsarbeid i 1-3 klasse, med en veiledet lesestasjon og en veiledet regnestasjon. De andre stasjonene bygger opp under dette. Øktene er å hjelpe lærere til å utnytte de mulighetene arbeidsmåten gir, og på den måten legge til rette for en undervisning som gir elevene god bokstavkunnskap og gode lese- og skriveferdigheter. I tillegg gis det nyttige tips knyttet til den praktiske gjennomføringen av stasjonsundervisningen.

– Vi har gode erfaringer med å bruke denne type undervisning, fortsetter hun og legger til at måten å jobbe på gir tydelige resultater.

– I fjor var resultatene på nasjonale prøver «all time high» for skolen, og i år enda bedre, men det var fjoråret det skjedde en tydelig fremgang. Vi kan ikke snakke om dette uten å se ressursprioriteringen på skolen og betydningen av at vi har tre lese- og skrivelærere på huset.

– Vi har skrivehjul, lesestunder, helhetslesing, alt i et system, der et helt trinn jobber på samme måte over tid.

Konseptet går ut på at lese- og skrivelærere har hjulpet fellesskapet i gang, i tillegg til at trinnoppfølger og fagansvarlig i norsk, har bidratt med å sette opp en strukturell leseopplæring som gjør det enklere å holde en tråd.

– Det å jobbe med en tekst, gå tilbake og fysisk åpne den igjen, for så å finne svaret på spørsmålet, «fargelegge spørsmålet med riktig farge» – gir barna mulighet til å finne referansepunkter. Deretter jobbes det videre med neste spørsmål, sier Døhlie.

– På 5. trinn har vi en tekst i uka, ikke for å toppe nasjonale prøver, men for å se at når vi bytter fra leseprosjekt til skriveprosjekt, har ungene fått store løft i skriveferdigheter. De er kjent med tekstoppbygning, og de kan tekststruktur.

Helhetslesing

– Skriving er med på å fremme lesingen, legger lese- og skrivelærer Linda R. Gjelsten til.

Gjelsten trekker frem verdien av prinsippet helhetslesing, hvor målet er å få eleven til å samordne språklig kontroll med økt innsikt i avkoding. I helhetslesing tar man utgangspunkt i en tekst som blir lest eller hørt, deretter jobbes det på detaljnivå, før teksten til slutt blir lest igjen.

– Helhetslesing er en ramme med metodiske tiltak i spesialpedagogisk lese- og skriveopplæring, og kan karakteriseres som en form for balansert leseopplæring, forklarer hun og legger til at bevisstgjøring rundt temaet er viktig.

Først ligger fokus på styrking av elevens språklige kontroll, samtidig som et forhold mellom leseforståelse og avkoding utvikles. Deretter arbeides det videre med språklige detaljer i analysefasen. Da er elevens avkodingsferdigheter er i fokus. I den siste fasen vendes dette, via sammenhengende lesing.

Når skolen setter så mye fokus på lesing og skriving gjør det noe med helheten, det påvirker holdninger og man skjønner ar dette er viktig. Det ser vi på innsatsen, og det påvirker hele laget rundt elevene.

– Barn trenger lesekondis

– Skolen har fått et fantastisk bibliotek som heter «Bokbanken», der det har vært ryddet opp og hvor leselærerne våre har gjort en stor innsats for å plukke ut bøker og kose disse sånn et det er lett å finne frem.

På biblioteket er ingen best i klassen, på biblioteket er alle bare bibliotekbrukere. Dette er skolens bankende hjerte. Et bibliotek er ikke bare et rom med masse bøker pent oppstilt på rekke i hyller, og som farger rommet spennende. Men det er et helt økosystem av litteratur for barn, et læringsareal tilpasset barn, som bidrar til økt leseglede og kunnskap. Bibliotek er også åpen og inkluderende virksomhet som ikke minst styrker evnen til å beherske språk.

– Selv om et barn har gode tekniske leseferdigheter, betyr ikke det nødvendigvis at barnet har en tilstrekkelig forståelse av teksten de leser, sier Anne Marthe Vangerud. Hun er kontaktlærer på 4. trinn og erfarer at måten de har jobbet på, har fungert veldig bra og at den har bidratt til å identifisere elevenes sterke og svake sider.

– Det er viktig å bruke den kompetansen og kvalitetene man har, på en så stor skole, på best mulig måte. Ledelse og lærere har samtaler rundt det pedagogiske arbeidet, hva vi gjør og hvorfor gjør vi det. Min erfaring er at lærerne er villig til å dele med hverandre. Vi er oppmuntret til å lære av hverandre, og å invitere ekspertise inn i klasserommet. Denne delingskulturen er svært viktig, mener hun.

– Å lese med flyt er viktig for å ha god leseferdighet, og er av den grunn nødvendig å fokusere på i undervisningen. Det er viktig å følge med på utviklingen av elevers leseflyt for å kunne fange opp elever som er i risikosonen for dårlig leseutvikling, sier Vangerud.

– Barna må kunne tolke og reflektere. Det handler om å finne informasjon og opplysninger som er direkte uttrykt på et bestemt sted i teksten, om å kombinere informasjon med egne tanker og erfaringer. Men det handler også om å vurdere forholdet mellom tekst og innhold, fortsetter Vangerud.

Barna må arbeide systematisk og målrettet med dette området fra første skoledag. Alle aspekter ved leseforståelse må kontinuerlig vedlikeholdes og videreutvikles gjennom hele skoleløpet.

I andre etasje på den store mursteinsbygningen sitter barna fra 4d i sitt helt egne univers. De lar seg fenge av bøker for enhver smak. Her får barna mulighet til å oppleve gleden ved å erobre lesekunsten, samt bruke og reflektere over skrevne tekster. Det gir kunnskap og det utvikler evner, slik at barna har gode forutsetninger for å delta i samfunnet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...