Akersposten

Det gjelder Slemdal:

- Dette er en saneringsplan

FERDIG FORTETTET: Haakon Riekeles, Ola Elvestuen og Hans Kristian Voldstad sier det er meningsløst å legge opp til en plan, som innebærer rivning av et småhusområde som her i Heyerdahls vei.

Disse stortingskandidatene har sterke meninger om den planlagte fortettingen av Slemdal.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

SLEMDAL: Akersposten møtte tre av Venstres stortingskandidater, hvor riktignok bare én har en reell sjanse for å komme direkte inn og fortsette sitt arbeid på Stortinget, nemlig Ola Elvestuen. Han er nr. 2 på Oslo Venstres stortingsliste. Sammen mad ham møter vi bystyrerepresentant Haakon Riekeles og Hans Kristian Voldstad fra Vestre Aker, som i dag er varamedlem til Stortinget.

Inn i småhusområdene

Temaet som de tre Venstre-representantene vil belyse, er konsekvensene av bymessig fortetting i småhusområdene og med Slemdal som eksempel. Beboere på Slemdal har dannet en aksjonsgruppe, etter at det siste utkastet til fortetting av området ble lansert av Plan- og bygningsetaten, hvor etaten i prinsippet har utvidet området for fortetting. Det betyr at større deler av småhusområdet rundt Slemdal sentrum er lagt inn i fortettingsplanen.

Les også:

Beboeropprør på Slemdal

Slemdalaksjonen til bystyret

En riveplan

- Plan- og bygningsetatens foreløpige planer sier bare noe om høyder og lite om volum og utnyttelsesgrad, innleder Voldstad.

- Denne planen er ikke en fortettingsplan. Dette er en saneringsplan - en riveplan om dette blir resultatet. Det er sånn det kommer til å fungere. Det er ikke snakk om å bygge med historien og se på muligheter for å få til større utnyttelse i et godt etablert bomiljø. Det går fint an å fortette sentralt på Slemdal og få til bra ting, men her strekker den fortettingssonen seg langt ut i småhusområdet, sier Elvestuen.

- Slemdal er ikke et knutepunkt, som er lagt som et premiss for denne planen. Det er kun et stoppested for t-banen. På det grunnlaget vil de radbrekke Slemdal med planer som innebærer rivning og alt for høy og tett bebyggelse. Dette er et godt område for barnefamilier, som vi trenger mer av og ikke mindre, sier Voldstad.

- Dette gjøres uten respekt for de eksisterende beboerne. Vi vet fra før hva som kan skje. Den første blokken kommer og flere flytter ut og selger. Til slutt er det etablerte bomiljøet borte, supplerer Elevstuen.

Provoserer beboerne

Som medlem av bystyrets byutviklingsutvalg, vil Haakon Riekeles med tiden få saken til behandling. Han mener at man her hadde muligheten for å lage en gladsak.

- I stedet for en fornuftig fortettingsplan som blant annet innebærer en t-bane under bakken, en torgløsning og gode grøntområder rundt sentrale Slemdal, så provoserer man beboerne med en plan hvor småhusbebyggelsen må vike. Det er allerede stor motstand mot dagens plan og som helt sikkert vil øke. Med dette vil de ikke få befolkningen med seg, noe jeg mener er en forutsetning for at den skal kunne vedtas. De ytre velfungerende boområdene må tas ut av planen. Det er jo ikke stasjonsnære områder det er snakk om, sier Riekeles, som også viser til fortettingsprosessen i forbindelse med Sæterplanen på Nordstrand.

- Der fikk man befolkningen med seg og tok dem med på råd. Man fikk et sentrum som ble tatt godt imot, selv om det var noe protester der også. Det er viktig at beboerne i området er en del av beslutningsprosessen. En overkjøring skaper bare store konflikter.

Ola Elvestuen mener at man må lære av det som tidligere skjedde på Holtet.

- Resultatet av den områdereguleringen førte til en bit for bit-nedbygging av hele området, med stadig nye konflikter.

VARIERT BEBYGGELSE: Hans Kristian Voldstad, Haakon Riekeles og Ola Elvestuen på vandring i Slemdals småhusbebyggelse. De peker på variasjonen med alt fra store eneboliger til rekkehus, tilpasset barnefamiler. Foto: Vidar Bakken

Dårlig klimapolitikk

Voldstad peker på at planen viser lite til annet enn høyder i de enkelte sektorene.

- Også sentralt på Slemdal mener jeg det legges opp til for høy bebyggelse, uten en fornuftig nedtrapping mot småhusbebyggelsen.

- Det er også dårlig klimapolitikk å rive god eksisterende bebyggelse, i et stort område for å bygge nytt. Vi må beholde mye av denne bygningsmassen både av klima- og bevaringshensyn. Den nye kulturmiljømeldingen som ble vedtatt ifjor, understreker nettopp dette å ta vare på den bebyggelsen som fungerer godt, i stedet for den totale utskiftningen som det legges opp til her. I tillegg må vi ha mer natur i byen. Denne saneringsplanen vil få betydelige konsekvenser for grøntarealene i dette småhusområdet, som kan bli erstattet av mange store og harde flater. I en fremtid med mye ekstremvær, betyr for eksempel god overvannshåndtering mye, sier Elvestuen.

En kommuneplan som låser situasjonen

- Jeg vil gjerne høre at dere setter Slemdal i en kontekst hvor bydelsutvalg, bystyre og storting har betydning for den videre utviklingen.

- Det er slik at politikerne lokalt gjennom bydelsutvalget, stort sett er enige om utviklingen av Slemdal. Problemet er at de samme partiene i bystyret ikke slutter seg til hva de er blitt enige om lokalt. Slik er det ikke i Venstre. Venstre med Riekeles slutter seg til Venstres vurdering lokalt. Ola kan i Stortinget dra disse perspektivene videre i nasjonal politikk, sier Voldstad.

- For Venstre er det slik at politikken skal komme nedenfra, hvor lokallagene er våre lytteposter med hensyn til hva som skjer rundt i byen og som er veldig på ballen. Her har Vestre Aker Venstre standpunkter som er helt i tråd med vår politikk. En god utvikling av Slemdal sentrum og bevaring av et velfungerende småhusområde er i tråd med vår politikk, samt at bevaring av natur og riktig klimautvikling for byen også er en del av dette, understreker Riekeles.

- Denne problemstillingen opplever vi flere steder i bydeler over hele Oslo. Vi må finne riktig måte å fortette på i overensstemmelse med kulturvernet, hvor vi bygger med historien, tar hensyn til klimaet gjennom å rive mindre og hele veien tar hensyn til den bebyggelsen vi har. Som jeg også har sagt tidligere, denne byen må få beholde sine grøntområder og den trenger flere. Et hovedgrep i Kulturmiljømeldingen er kulturminnevern som et klimatiltak. Vi må se nærmere på plan- og bygningsloven for å gi kommunen mer rom for å si nei til rivning i både stor og liten skala, uten nødvendigvis at det må begrunnes i kulturminnevern. Vi trenger regler som sikrer at du bygger om og på eksisterende bebyggelse, sier Elvestuen og fortsetter

- Så er det min kjepphest at jeg vil ikke ha et krav om juridisk bindende kommuneplan, som låser situasjonen i områder før de enkelte regulerings- og byggesakene kommer opp. Vi er det eneste landet i Vest-Europa som har et slikt krav. Dette kan vi endre gjennom Plan- og bygningsloven. Oslo fungerte godt med sine strategiske planer tidligere, med tillatelser og avslagshjemmel som ikke var bundet opp i en juridisk bindende kommuneplan. Kommunen skal kunne beslutte om de vil ha en slik plan selv, men jeg ser ingen grunn til at det skal være et pålegg, avslutter Elvestuen.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...