Akersposten Media

Akersposten

– Dette ble dritbra!

Kom og hør om norske utedoer på Ullern kultursenter onsdag! Både det seriøse og kuriøse står Thor Gotaas for. Denne doen er fra Åmotsdal i Seljord - en to-seter. Foto: Bjørg Duve

– Dette ble dritbra. Det var en spennende reise å skrive boken om norske utedoer, sier en godt fornøyd forfatter, Thor Gotaas. Boken er rikt illustrert med fotografier tatt av Roar Vingelgaard. Boken handler om det seriøse så vel som det kuriøse.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: – Du må huske på at i riktig gamle dager gjorde folk fra seg utendørs. Ordet utedo kunne derfor ikke bli skapt før en fikk innedo, fortsetter Gotaas, som gleder seg til et nytt besøk på Ullern kultursenter. Forrige gang han var der, var i mars i fjor. Da snakket han om hvor var du da Brå brakk staven.

Onsdag 12. februar klokken 12 blir han å høre igjen på Ullern kultursenter hvor temaet denne gangen er noe ganske annet – nemlig om norske utedoer.

– På 1700-tallet tømte nattmannen doene i byene – og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket, forteller Gotaas.

Do = gjøre

– Når sant skal sies, det er bare i en liten del av menneskehetens historie at en har brukt doer, sier folklorist Gostaas. De eldste en vet om, er fra Midtøsten der den første sivilisasjonen oppsto.

– Vi vet vel ikke når ordet utedo oppsto, men første gang det står å lese i en avis, var 31. desember i 1936, sier Gotaas og legger til at det var i Tidens Tegn.

Kjært barn har mange navn. Do, dass, toalett og WC. Do kommer trolig fra lavtysk don - gjøre. Det er også beslektet med engels to do - å gjøre. Nederlandsk doen. Tysk tun. Norsk dåd eller dom.

Kongen på utedoen

– Det er et særnorsk fenomen at det er bilde av kongen på utedoen, sier Gotaas og legger til at hele kongefamilien henger på enkelte utedoer.

– Dette er ikke en majestetsfornærmelse - tvert om, sier Gotaas og legger til at det nok har sammenheng med at ukeblader også havnet på utedoene til å tørke seg med, ikke bare aviser.

– Du vet, en kunne ikke tørke seg bak med kongen! Det hadde blitt oppfattet som en majestetsfornærmelse. Det gikk ikke an å tørke seg med landets overhode.

Ett sted gikk grensen.

Utedoene, mer enn en do

Det er en kjent sak at doene kunne være en fluktvei. Det finnes historier om det helt fra midten av 1500-tallet.

Også under andre verdenskrig kom folk seg unna via utedoer.

– Tyskerne gikk aldri inn på utedoene. Da kunne utedoene av og til fungere som fluktvei. Fordi tyskerne aldri var innom utedoene, var det et godt sted å gjemme de ulovlige radioene.

Men doene er også et sosialt sted. Det finnes alt fra en-seter og helt opp til doer hvor det er plass til en haug med mennesker. Størrelsene på hullene varierer sterkt. Her finnes det ikke standardmål. Enkelte steder er det også spesial-hull til barn.

– Menn går på do en og en, men kvinner derimot kan ofte spørre; Blir du med på do?

Det er helt klart at for kvinner er det også et sosial element i det å gå på do.

Skjetsprek

– Vi vet ikke hva vikingene tørket seg med, men det var nok av høy, mose og gress. Det vi derimot vet at det fantes en flat, tilspikket pinne kalt fusstokk – til gjenbruk. På mange utedoer på 1800-tallet sto det en pinne i en sprekk i veggen. I Vågå het denne skjetsprek, forteller Gotaas. Papir kostet penger, men ble stadig billigere å produsere på slutten av 1800-tallet. Mange brukte avispapir på utedoen.

– Trepinnen ligner en skje. Brukeren tok den ned, brukte den og satte den så på plass etterpå. Med faste mellomrom ble den fornyet.

I Trysil ble den kalt drettpinne.

– Den er formet slik for å brukes på pekefingeren når en skulle tørke seg.

Langs veiene

Det er trolig ingen av den eldre garde som ikke har vært på en utedo. Når en er på tur, kan behovet for en tur på do melde seg langt fra dertil spesialegnede steder til akkurat dette formålet.

– Da er det naturen som er stedet – slik det var helt fra begynnelsen av. Alle har trolig en eller annen gang i livet gjort fra seg langs vegkanten, sier Thor Gotaas og legger til at nå finnes det mange domuligheter langs veiene - og i naturskjønne omgivelser. 18 norske veistrekninger kalles Nasjonale turistveier og her finnes også helt spesielle doer.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...