– Det var helt crazy, ingen av oss hadde peiling på dette
En kul dame fikk en vill idé og gjorde noe så vågalt som å overta lokalene til Narvesen-kiosken på T-baneperrongen, forske på pizza og skaffe de beste italienske kokkene.
Publisert: 20.02.2021 kl 11:43
VINDEREN: Det ryker av pizzaen som Mattia Midali løfter ut av den store ovnen, med en rask og rutinert bevegelse. Skorpen er sprø og osten så varm at det er lurt ikke å kaste seg over den med én gang.Tempoet er høyt, og stemmingen er god i det på 45 kvadratmeter store lokalet.
Et lite stykke Italia
At T-banen stanser rett utenfor vinduet, og at det ligger snø på bakken, vitner om at vi er i Oslo, og ikke i Italia. Nærmere bestemt på Vinderen. I det som i årevis var Narvesen-kiosk, finner vi et lite stykke Italia; Little Italy.
Og her kommer historien som begynte med en sinnssyk idé. Det er mars 2016, og Sanna Johansson Manasse og mannen sitter i bilen og venter på grønt lyst i Vinderenkrysset. Sanna kikker bort på det tomme lokalet, der kiosken pleide å være.
– Her har jeg lyst til å åpne pizzeria, sa Sanna. Mannen hennes bare ristet på hodet.
– Han vet jeg er litt sprø, ler Sanna.
Overbevisende konsept
Sanna kontaktet eieren av lokalet og fortalte at hun hadde en kjempeidé, og at de måtte ha et møte.-
– Jeg fortet meg å lage en PowerPoint-presentasjon og fortalte om konseptet.
– Som var?
– High-end takeaway-pizza, med fokus på råvarer og kvalitet. Et tilbud jeg mente manglet i nærmiljøet.
Sanna må ha virket overbevisende, for like etter var lokalet hennes. Jobben med å skape det som skal bli Little Italy, kunne begynne.
Sanna har bakgrunn fra musikkbransjen, og fikk med seg kollega Pernille Torp Holte. De kunne mye om musikk, men ingenting om restaurantdrift. I ukene som fulgte, gikk Sanna mye på restaurant. Hun smakte på pizzaer, studerte lokaler og service, og samlet inspirasjon.
– Jeg syntes pizzaen på Pizza Crudo i Paleet var spesielt god. Så jeg spurte pizzakokken Antonio som jobbet der, om han ville ta en kaffe med meg. Da jeg fortalte om prosjektet mitt, ble han tent på idéen. Dermed hadde Sanna en av byens beste pizzabakere på laget.
– Vi måtte jo ha en pizzabaker til, så Antonio fikk med seg en kollega; Domenico. Så var vi i gang.
Ukene som fulgte, var hektiske. Utstyr måtte skaffes, lokalet pusses opp og meny utarbeides.
– Det var helt crazy! Ingen av oss hadde peiling på dette. Sanna himler med øynene når hun tenker på denne perioden.
Pizza-bonanza!
Fredag 19.august kan man plutselig kjenne pizzalukt fra lokalet på T-bane perrongen, og registrerer at det tidligere kiosklokalet har fått italienske farger og flagg.
– Vi ble altså fullstendig tatt på sengen! Det kokte, og bestillingene rant inn. Vi måtte skrive bestillingene på gule Post-it lapper, og vi gikk raskt tome for pizzaesker. Vi hadde bare 150.
De første seks månedene leverer Little Italy 4000 pizzaer i måneden.
Det ble gjort noen endringer i kjøkkenpersonalet, og de var nå tre pizzakokker, to i kassa, fire deltidsmedarbeidere, og Sanna.
Sjefen og gründeren jobbet selv ofte 14 timer i døgnet i denne perioden.
Perfeksjonist
– Hva tror du var grunnen til at Little Italy ble så populært fra dag én?
– Først og fremst at vi kunne tilby skikkelig kvalitet. Da går ryktet fort. Og at vi traff et behov. Vi var på rett sted til rett tid.
Sanna er perfeksjonist. Det skal være skinnende rent og null matsvinn. Og råvarene skal være de beste.
– De andre kaller meg ruccola-nerd. Jeg godtar ikke ruccola som er for bitter, for liten eller for slapp. Leverandørene skjønner ikke greia. Det er jo bare et takeaway sted.
Sanna har selv utviklet menyen. 28 ulike pizzaer, pluss en månedens pizza.
Etter det første året roet ting seg. Salget var stabilt. For et år siden kom korona, og Little Italy måtte omstrukturere. Kokkene måtte bruke hansker, og pizzaene leveres ut gjennom en luke, akkurat stor nok for en pizzaeske.
At det i løpet av høsten var kunder som ikke var vanlige kunder, ante ingen i Little Italy-gjengen. De var utsendte matjournalister fra Aftenposten, som skulle vurdere service, pris og kvalitet på Oslos takeaway-pizza.
Best i test
Tirsdag 1. desember fikk Sanna en telefon fra en venn.
– Hun ba meg sjekke Aftenposten. Og det Sanna så, skulle føre til nok et oppsving for italieneren på perrongen; best i test og terningkast seks.
«Slik skal pizza smake! En klar sekser» var konklusjonen i avisen.
Etter oppslaget begynte det å komme kunder både fra Nordstrand og Bærum.
– Det var et skikkelig boost med den anmeldelsen, og en bekreftelse på at det har vært riktig å satse på godt håndverk og kvalitet.
Mens andre restauranter har blødd under korona-pandemien, har Little Italy klart seg.
– Det har vært mye usikkerhet, og jeg har sittet klar til å gjøre justeringer hver gang helsemyndighetene varslet pressekonferanse og nye tiltak. Men vi har greid oss bra. Når alt annet er stengt, har folk behov for å kose seg med god mat hjemme.
Pizzaeventyret er ikke over ennå. Nå drømmer Sanna om å åpne en liten trattoria. Og for henne er det, som vi har sett, ikke langt fra drøm til virkelighet.