– Det gjelder å vise hvem som eier gata i Oslo

Geir Tveit leder gruppen av politi som jobber forbyggende ut mot ungdom i sentrumsregionene av Oslo.

– Vi var på plass da ting skjedde, da folk trengte oss, sier politioverbetjent Geir Tveit. Men slik er det ikke lenger, mener han – og etterlyser mer fleksible rammer i det forebyggende arbeidet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 05.09.2018 kl 08:36

OSLO: Oslo er ett. Byen i gryta omkranset av grønne åser. Oslo lever med puls fra Holmlia til Sandungen, fra Groruddalen til Ullern, Vinderen og Røa. Ung i Oslo-rapporten bærer seg selv. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo øker, viser en ny rapport fra SALTO: I fjor sto barn og unge under 18 år for 6,4 prosent av alle straffbare forhold med kjent gjerningsperson i Oslo.

Forverret gjengproblematikk

Politikerne har ansvaret for å sette politiet i stand til å håndtere oppgavene beskrevet i politiloven, samt sørge for ressurser nok til å møte forventningene fra samfunnet. Politiet er avhengig av at det satses på dem med tilstrekkelige rammevilkår for å levere de beste tjenestene til samfunnet.

I en tilsynsrapport utarbeidet av Oslo statsadvokatembeter kommer det fram at kriminalitetsbildet i Oslo, både i vest og øst, inkludert gjengsituasjonen, har blitt forverret siden 2016.

Trengs muskler

Geir Tveit leder gruppen av politi som jobber forbyggende ut mot ungdom i sentrumsregionene av Oslo. I 2011 ble han kåret til årets mest forebyggende politimann, og med sine 30-års erfaring innen forebyggende arbeid, har han betydelig kompetanse knyttet til metoder som vil bidra til å hindre, eller begrense en uønsket utvikling. Tveit er klar på verdien av nok politifolk, med lokalkunnskap, ute i miljøene. Fortrinnsvis én politibetjent pr 10.000 innbygger, og to pr 10.000 i pressområder.

Det trengs muskler til å ta de rette, i tillegg til at det er viktig å signalisere tydelig hvem som eier gata i Oslo. Når politiet er tett på, og det skjer noe i miljøet, et ran eller at noen blir truet eller slått, så er det kortere vei til å nøste opp saken.

Dersom livet sirkler rundt «heltene» på gata, bygger ungdom fort en identitet ut fra det. Etter flere år med nedgang i ungdomskriminaliteten i Oslo-området snudde utviklingen i 2016. Problemene vokste i 2017, og i 2018 har det vært flere alvorlige hendelser der også skytevåpen har vært involvert. Det er unge sårbare mennesker i drift, som blant annet ikke mestrer skolesystemet. Og så har vi har kyniske bakmenn som ikke er like synlige som tidligere, og som har tilpasset seg et marked for å utnytte sårbare unge, der narkotika er den store elefanten i rommet.

Trenger fleksible rammer

– Tidligere hadde vi et nettverk fra A til Å der ute. Det må være relasjoner og tillit mellom folk og politi, men nå har vi ikke lenger muligheten til å jobbe sånn, sier den erfarne lederen.

Tveit nevner flere faktorer han mener bidrar til godt forebyggende arbeid. Blant annet viktigheten at dedikerte forebyggere i nærmiljøet. Den primære verdien til forebyggerne er å være tett på, i sivilt, med dialog som metode.

– Våre viktigste forebyggende tiltak er, og har nok alltid vært, tidlig avdekking av kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge, og at vi tror på det vi gjør, sier Tveit. Vi må være tilstede i kriminelle miljøer, fortsetter han.

Tidligere hadde politiet på forbyggende avdeling mer fleksible rammer. Det har endret seg, ifølge Tveit.

– Vi var på plass da ting skjedde, da folk trengte oss. Vi var fleksible nok til at vi kunne ta to timer på en lørdag formiddag for å følge opp personer som trengte det. Vi hadde egne biler og var ikke bundet opp av turnus på samme måte som i dag, sier Tveit, som mener den nye turnusordningen hindrer denne fleksibiliteten.

Han mener blant annet at foreldrene må kobles på med én gang etter en hendelse, men endring i turnus og fleksibilitet gjør at man i noen sammenhenger må vente i flere dager før politiet rekker å følge opp saken.

– Politiet, ved forebyggende, har heller ikke anledning til å benytte sine egne biler i tjeneste. Resultatet blir at forebygging bare skjer i arbeidstiden. Det er kuttet kraftig i overtid, dette er baksiden av statsbudsjettmedaljen. Som om regjeringen gir med den ene hånden og tar inn igjen med den andre, og derav forhindrer politiets mulighet til å jobbe optimalt, sier Tveit.

Han mener at det blant annet fører til at politibetjenter som er ute på oppdrag ikke alltid får fullført jobben de har startet, hvis det medfører overtid.

– Det er en pris langt høyere enn det som blir betalt i kroner og ører, hvis politipatruljer må avbryte etterforskningsarbeid eller feltarbeid, for å overlate dette til neste patrulje, på neste vakt. Dette kan naturlig nok føre til forhastet eller mangelfullt papirarbeid, sier Tveit.

– Når det gjelder forebygging og ungdom, må reaksjonen komme raskere. Det må skje der og da. For unge er tidsperspektivet et helt annet. Får du en opplysning av en ungdom og det ikke skjer noe raskt, kan ungdommen oppfatte det slik at politiet ikke gjør noe for å bedre situasjonen, fortsetter han.

Flere folk

Det er i dag 151 unge, under 18 år, som er registrert som såkalte gjengangere. Det betyr at de har minst fire straffbare forhold, nødvendigvis ikke alle så alvorlige. Tveit mener at det trengs ressurser til å være på plass når solen skinner også, slik at politiet ikke bare forbindes med beredskapstroppen som dukker opp hver gang det er en hendelse.

– I vårt område har vi hatt en enorm befolkningsvekst de siste årene, hvor det etableres bydeler på størrelse med en norsk småby. På forbyggende har vi ikke blitt flere. Spørsmålet er hvor langt skal samfunnet strekke seg for en-14 åring som klinker ned tilfeldig forbipasserende – og som har 64 saker på seg, sier Tveit.

Ungdomsfengsel?

10 barn under 15 år står for hele 187 forbrytelser i hovedstaden. Saker henlegges på grunn av gjerningsmannens unge alder, herunder anmeldelser av all type kriminalitet – ran, grov vold, narkotikalovbrudd, voldtekter, brannstiftelse, biltyveri og vold mot politiet. Utover dette ønsker politiet seg ungdomsfengsel for unge lovbrytere, det vil si ungdom mellom 15 og 18 år.

– Vi har store bekymringer for alle ofrene som lider, noe som være et tankekors for samfunnet da vi ikke kan få stoppet kriminelle ungdommer. Jeg har slåss for ungdomsfengsel bestandig, hvor empatilæring, skole og relasjonsarbeid er noen av fokusområdene, sier lederen.

For ungdom som ikke kan straffes for kriminelle handlinger, er relasjonsbygging og foresattes involvering viktige tiltak, men for noen av ungdommene i Oslo, vil slike tiltak være for sent.

– Det er uholdbart at noen kan ha et utall grove kriminelle handlinger bak seg, og få lov til å gå rundt, avslutter Tveit. – Dette er kroppsskader, trusler og ran som skaper mange ofre og som kunne vært unngått med tøffere satsing.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...