– Det er lov å gå tilbake til tegnebrettet og tenke seg om

Pia Farstad von Hall (H) ba Skanska gå tilbake til tegnebrettet og har liten tro på at de får flertallet i bystyret til å gå inn for dispensasjoner i høydene på tomten ved Røa-krysset. I bakgrunnen: Møteleder Terje Bjøro (V). Foto: Fredrik Eckhoff

– Det går an å bevare. Det har med Røas identitet og sjel å gjøre, sa møteleder Terje Bjøro. Dermed var diskusjonen om Skanskas tomt ved Røa-krysset i gang, en diskusjon som mest gikk i én retning.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2018 kl 13:46

RØA: Aksjonsgruppen «Redd gamle Røa» inviterte til åpent folkemøte tirsdag kveld, og Røa-folket stilte med mer enn 100 nysgjerrige og engasjerte mennesker på Samfunnshus Vest.

(Saken fortsetter under bildet.)

Til venstre slik det en gang så ut ved Røa-krysset. Til høyre slik Skanska ser det for seg i fremtiden.

Møteleder Terje Bjøro, som i tillegg til å være aktiv i aksjonsgruppen, er nestleder i bydelsutvalget i Vestre Aker for Venstre, ønsket velkommen. Knut Bryn fra Ullern, Røa og Bygdøy historielag innledet med å fortelle litt av historien til de gamle husene som står på tomten som Skanska eier og har planer om å bebygge.

Har fått avslag fra PBE

Både bystyrepolitikere og lokale politikere var på plass og ble oppfordret til å komme med sitt syn på hva utbygger skal få tillatelse til. I utgangspunktet gikk Skanska inn for et planinitiativ som innebar å rive alle husene og bygge blokker på opptil 12 etasjer. Etter et nei fra Plan- og bygningsetaten, som viste til begrensningene i Røaplanen, er planene senere endret i omfang. Etasjene er redusert til blokker på fem, seks og syv etasjer, og Randklev-huset ut mot Røa-krysset er beholdt, mens byggene som i dag inneholder Miso Café, Røa-legene og Hårfint Frisør, rives.

Fullt og vel så det da "Redd gamle Røa" samlet til folkemøte tirsdag kveld.

Plan- og bygningsetaten er imidlertid fremdeles ikke fornøyd og har kommet med tilbakemelding om at også disse planene er for omfattende og planinitiativet er på nytt avvist.

I Røaplanen fra 2004 er det nemlig maks fire etasjer som er tillatt. Alt over det må det gis dispensasjon for. Etter avslaget fra etaten har Skanska henvendt seg til bystyret for å få saken behandlet der.

Aksjonsgruppen «Redd gamle Røa» har følgende holdning til byggeplanene og de eksisterende småhusene ved Røa-krysset: De «protesterer mot Skanskas omfattende rivings- og utbyggingsplaner i Røa sentrum. De verneverdige husene i området har en viktig historisk og miljømessige funksjon og må ikke rives, men være en del av planene for et trivelig Røa».

– Går an å bevare

Med det som utgangspunkt var de ivrige etter å høre hva politikerne tenker om planene, og på møtet stilte flere bystyrepolitikere opp. Lena Jensen (SV), Espen Ophaug (V), Pia Farstad von Hall (H), Harald Nissen (MdG) og Camilla Wilhelmsen (Frp) sitter alle i bystyret og var tilstede for å si sin mening.

Det samme var bydelspolitiker Peter Hausken på vegne av Arbeiderpartiet. Bydelsutvalget var også representert med blant andre BU-leder Lars Asbjørn Hanssen (H) og Yngvar Husebye (H), i tillegg til Terje Bjøro (V).

Bjøro fokuserte på at han ønsker å «bevare gjennom bruk».

– Mitt håp er at man skal se på disse byggene og se hva man kan skape mellom dem, sa han og pekte på at det mange steder i Oslo er bevart gamle bygninger, men samtidig bygget nytt og moderne rundt.

– Det går an å bevare. Det har med Røas identitet og sjel å gjøre, sa Bjøro.

– Noe annet med tun

Lena Jensen fra byrådspartiet SV fokuserte på at det er mulig å ta med seg historien inn i nåttiden og fremtiden, slik at vi vet hvor vi kommer fra.

– Vi bor tettere og høyere. Derfor er det viktig å ta vare på denne plassen, sa Jensen.

– Vi har ikke behandlet forslaget ennå. Nå ligger ett av mange hus (Randklev-huset, red.anm) foreslått til bevaring. Men det er noe annet med et helt tun. Det er viktig at vi tar vare på sånne områder, sa Jensen og sa også at de kommer til å lene seg sterkt på det Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren sier.

– Ikke tatt endelig stilling

Høyres Pia Farstad von Hall (H) sa at Høyre vil ta utgangspunkt i Røaplanen fra 2004.

– Hvor mye som skal vernes og hvor mye som skal fjernes, er den store debatten. Vi har ikke tatt endelig stiling til samtlige bygg, sa Høyre-politikeren, som understreket at man må se på Røa-krysset og helheten.

Til Skanska hadde hun følgende beskjed: – Det er lov å gå tilbake til tegnebrettet og tenke seg om.

MdG: – Jeg heier på dere

Mange var spent på hva MdGs Harald Nissen hadde å si, ettersom han representerer samme byrådsparti som byutviklingsbyråd Hanna Marcussen.

Harald Nissen (MdG) var blant dem Røa-folket var mest spente på.

Han startet med å si at han mente at de engasjerte Røa-beboerne og aksjonsgruppen har en god sak, av flere grunner.

– Motstanden har vært konsistent, og den har vart lenge. Saken som vi skal se på, ligger det sterke anbefalinger om å avvise. Vi forholder oss til faglige innspill fra etatene. Der er vi ikke så veldig forskjellige, sa han og pekte på argumentet om at det her er snakk om et bygningsmiljø.

– Hvis man fjerner disse byggene, er det borte. Det kan ikke gjenskapes. Der er argumentet deres, sa Nissen, som både er politiker og historiker.

– Jeg ser ikke mørkt på at en del av gamle Røa kan bevares. Det er viktig å ha litt tidsdybde i tilværelsen. Lokal forankring gjennom bygninger er viktig. Jeg heier på dere. Jeg skal snakke med byråden. Jeg tror vi kan få til noe bra, sa Nissen, mens mange tilhørere nikket fornøyd.

– Bygger de der, raserer de

En av de som gikk langt i å si hva de aller fleste fremmøtte ønsket å høre, var Frps Camilla Wilhelmsen, som har vært aktiv i flere bevaringskamper nylig, som på Nedre Grefsen og motstanden mot bygging av «A house to die in» på Hoff.

– Skanska kan bygge innenfor Røaplanen. Bygger de tre etasjer og en inntrukket fjerde etasje, kan de egentlig bare sende inn byggemelding. Men bygger de der, raserer de det som er. Jeg håper Skanska er seg sitt ansvar bevisst og ikke bygger noe der i det hele tatt, sa Wilhelmsen.

Senere på møtet la hun til: – Det nytter ikke å fortette mellom husene her. Her bør det ikke bygges noe.

– Harmonisk fortetting

Venstres Espen Ophaug sa rett ut at Venstre vil ta vare på mest mulig av den gamle bebyggelsen ved Røa-krysset.

– Det er fullt mulig å få til harmonisk fortetting her uten å rive alt. Vi må være varsom med å rive Oslos historie. Vi vil ta vare på mest mulig av den gamle bebyggelsen her på Røa, sa Ophaug, som påpekte at Røa slett ikke har vært forskånet fra fortetting og utbygging frem til nå.

Han sa også at han har stor forståelse for utbyggere som presser på.

– De har fått sterke signaler fra det sittende byrådet om at de kan bygge høyere og tettere. Byrådet og byrådslederen har ansvar for å stoppe denne karusellen, sa Venstre-politikeren. som mente at «Skanska har et snevert syn på kulturminner».

– Vi ser at man kan klare å få en god utvikling ved å bevare historien, sa Ophaug.

– Se på totalen

Bydelsutvalgets Yngvar Husebye sa til forsamlingen at han ønsket å berømme Røa Vel og Røa Planforum for innsatsen for Røa.

– Røa Vel er en konstruktiv forening som ønsker å se sakene fra en god og realistisk måte, sa Husebye.

– Hvis utbyggerne skal komme seg godt ut av dette, må det skje gjennom dialog. Vi må ha bedre steder å gå på Røa, bedre uteplasser, flere kafeer. Dette må sees i sammenheng. Vi må sette tingene sammen, så blir totalen veldig god. Røa Planforum er et veldig godt sted å starte, sa Husebye.

– Tro ikke kampen er vunnet

Fra Nedre Grefsen var Håvard Nordlie invitert. Han har lenge vært en frontfigur i kampen beboere på Nedre Grefsen har kjempet mot riving. Nordlie konkluderte etter politikernes innspill slik:

– Det er sjelden jeg hører mer «halleluja» enn det jeg har hørt her i dag. Dere har en god sak, som politikerne allerede har sagt er en god sak, sa Nordlie, som påpekte at her på Røa er det helheten av husene som er bevaringsverdig.

– Ikke aksepter to eller tre etasjer. Vi var ufravikelige på Nedre Grefsen og diskuterte ikke detaljer, sa han og snakket om hvordan de på Nedre Grefsen fikk politikerne til å snu.

– Det er voksne mennesker blant politikere. Flere av dem sitter her, sa Nedre Grefsen-aksjonisten som sa at han er veldig glad på Røas vegne for at det kan virke som om Arbeiderpartiet, SV og MdG har samme holdning.

Han hadde imidlertid følgende advarsel til Røa-folket som kjemper for å bevare: Tro ikke at kampen er vunnet! I mitt hode er ikke kampen vunnet. Den dagen de vedtar kommuneplan uten riktig begrunnelse, er ikke kampen vunnet, sa Nordlie. Han hadde følgende avslutning: Husk, det er ikke langrenn som er Norges nasjonalsport, det er omkampen!

Vil samle til dialog

Røa PlanForum, med Røa Vel-leder Anne Bjørnebye Vik i spissen, sier til Akersposten etter folkemøtet, at Røa PlanForum har som målsetning å samle aktuelle aktører til dialog om en best mulig helhetlig utvikling av Røa sentrum.

– PlanForumet er i sluttfasen med en såkalt «stedsanalyse» i forhold til området regulert av Røa-planen (S-4110) fra 2004. Hensikten med analysen er blant annet å få frem Røas identitet og de kvaliteter vi ønsker å ta vare på, sier Bjørnebye Vik.

– Parallelt har vi hatt kontaktmøter og god dialog med aktuelle utbyggere som Skanska og Auctus, og andre kan komme til etter hvert. Dette har nå resultert i en felles plan for samarbeid om alternative måter å se muligheter og behov for fremtidig utvikling av Røa sentrum, sier hun og sier at Røa Vel vil berømme både Skanska og Auctus for en positiv holdning og interesse til dette samarbeidet som starter allerede neste uke.

– Sentralt her er også Røa Vels arbeid med å få på plass prosjekteringen av Røatunnelen, uten nye utredninger, sier Bjørnebye Vik.

Tunneldiskusjon

Som en del av helheten på Røa kom temaet Røatunnel opp flere ganger på møtet tirsdag kveld. Spesielt de borgerlige partiene minnet flere ganger representantene for byrådspartiene om forpliktelsene i Oslopakke 3.

– Det er kun lang tunnel som gjelder for å finne en god løsning for Røa. Det handler om at Mdg og Ap må være lojale mot det som ligger i Oslopakke 3. Vi står last og brast med Røa. Nå må tunnelen komme! sa Pia Farstad von Hall (H).

– Jeg kan ikke si at ja, vi skal få lang Røatunnel. Den debatten må jeg ta neste gang med dere. Men jeg hører hva dere sier. Jeg har ikke hørt at MdG har gått bort fra avtalen i Oslopakke 3, det ville vært veldig uansvarlig, sa Nissen.

13-åring tok ordet

Fra salen var det flere Røa-folk som tok ordet, og aldersspredningen var stor. 13 år unge Klara Johnsen Borley tok mikrofonen og forklarte at hun var veldig engasjert i Røas fremtid.

– Jeg har bodd på Røa i hele mitt liv og er veldig stolt over å ha vokst opp på Røa. Jeg vil ikke ha bare høye bygninger på Røa. Jeg vil kunne vise mine barn en dag at vi også har de fineste trebygningene med den beste historien, sa 13-åringen, til stor applaus fra salen.

Da SVs Lena Jensen overtok mikrofonen etter Klara, sa hun: – Det siste ordet burde vært Klaras!

«Skanskas planer for Røa har et viktig bærekraftsperspektiv»

Skanska går til bystyret med Røa-planene

" target="_blank">Skanskas planer stoppes på nytt

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...