– Det er kanskje lettere å være stolt når man har en villa med sjøutsikt

Nahom Daniel er nettopp ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider, og torsdag 21. november stod han med fagbrevet i hånden. Han bor i Oslo vest.

Nahom Daniel, tidligere barneraner: – Vi er flinke til å reagere etter at alvorlige ting skjer, men ikke i forkant. Vi må bli bedre på denne kommunikasjonen. Samfunnet må hjelpe unge før det skjer, dette gjennom forebygging og trygge nettverk.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2018 kl 09:24

OSLO VEST: Nahom Daniel er tidligere barneraner. Han snakker om oppveksten. Om ran. Om vold. Om dårlig miljø. Om rollemodeller, og om vennskap og kjærlighet.

James Stove Lorentzen er leder av Helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre og bor i Vestre Aker. Han er opptatt av barn og unges oppvekst vilkår i hele byen.

– Det er faktisk slik, at når vi har ungdomskriminalitet i øst, berører dette også våre ungdommer i vest. Det gjelder alle, sier Stove Lorentzen.

– Det er sterkt, og samtidig verdifullt, å lytte til Nahom og hans venner, fortsetter han.

Lettere å være stolt i vest?

Barneranersaken var i 2012 den saken som fikk mest medieoppdekning. De unge ranerne følte det som om hele Norge så på̊ dem. De følte seg som dritt. Men var det egentlig noen som spurte hvorfor det hele hadde skjedd?

– Stolthet er ikke noe man kan trykke på en merkelapp for så å feste på noen, som de deretter vil bli stolte av. Man kan ikke kjøpe stolthet. Stolthet må komme fra noe ekte, sier 20-åringen.

Nå bor Nahom halvparten av tiden i Oslo vest og resten av tiden i Bærum og resten. Men røttene hans er fra Haugenstua.

– Det er kanskje lettere å være stolt når man har en villa med sjøutsikt. Hva skal ungene på Haugenstua være stolte av? At de har den høyeste dropout-prosenten i videregående skole med hele 25 prosent blant gutta? At de har unge ned i 12-årsalderen som selger hasj?

– Vi er flinke til å reagere etter at alvorlige ting skjer, men ikke i forkant. Vi må bli bedre på denne kommunikasjonen. Samfunnet må hjelpe unge før det skjer, dette gjennom forebygging og trygge nettverk, utdyper han.

Hasjbruken øker

Noen unge gutter som faller utenfor, trekkes til skadelig miljøer. Her finner de mening og en opplevelse av styrke og fellesskap. Det samme kan vi se når de unge søker euforien i rus eller andre destruktive miljøer. Her kan de oppleve å være blant sine egne, og når selvtilliten svikter, skapes det en selvtillit basert på falske verdier som er individuelt styrkende, men også nedbrytende for både personer og samfunn.

Når familien og samfunnet ikke klarer å gi ungdommen en sterk identitet, tar en mørkere side over. Det kan være gjengkriminalitet, det kan være vold eller rus. I et bydelsmiljø er det stadig flere ungdommer som blir tilbudt hasj, og flere enn før opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennegjengen. I et annet bydelsmiljø med stor ledighet for ungdom, uten utdanning, blir gjengkriminalitet en mulighet for å oppnå status og posisjon.

Hasjbruken øker over hele Oslo, og økningen er sterkest på vestkanten. På Frogner og Ullern er det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna.

I gjengmiljøene står æreskodeksen knyttet til voldsutøvelse og maskulinitet høyt. I dag starter rekrutteringen sammen med pubertetens fremtreden, lenge før alderen treffer videregående. Det er barn som raner barn. Barn som løper for kyniske bakmenn.

Hvorfor er det slik? Eller, hvorfor ikke?

Nahom Daniel har nylig rundet 20 år. Men han er ikke som 20-åringer flest. Som 13-åring hadde han innarbeidet et kriminelt rulleblad, og han var en av barneranerne fra Haugenstua.

Han ble dømt til samfunnsstraff som 16-åring, og ble etter dette en del av et oppfølgingsteam. Nahom hadde voldssaker på seg fra tidligere, og i dette mange påtaleunnlatelser.

– Det var mye som redda meg. Sammensetningene av enkelte mennesker, og bevisstgjøringen av hva jeg vil med livet mitt. Det var rollemodeller rundt meg, forteller Daniel. Hadde jeg fått en fengselsstraff, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, mener han.

Tilbake i tid drømte han om en utdannelse i forsvaret. Daniel ønsket seg inn i militæret, i marinen. Men den drømmen ble knust av rullebladet. I en alder av 13 år bestod dette av narkotika. Legemsfornærmelse. Trusler, og mye slåssing.

– Vi kan alle gjøre feil. For min del førte det til samfunnsstraff, og jeg måtte erkjenne at jeg har påført andre mennesker stor sorg og smerte, sier han.

Noen unge i dag bygger alt av verdi på et skadelig fundament. Noen erstatter champagne med hasj, fordi det er spennende. Noen unge røyker en «mornings» før skolestart. Andre unge er godt på vei inn i et gjengmiljø. Økt bruk av cannabis innebærer at den illegale økonomien rundt narkotika Oslos ungdomsmiljøer blir større, og at stadig flere ungdommer kommer i kontakt med kriminelle miljøer, og deretter bidrar til en svart økonomi.

De fleste unge kjøper hasj av andre ungdommer, kanskje en klassekamerat eller en venn. Det kan også være en nabo eller en de treffer på fest. Mens andre tar turen ned til sentrum. Uansett er det i bakgrunnen profesjonelle kriminelle aktører.

Dette løper parallelt med andre utfordringer i samfunnet. Det er utenforskap, mangel på tilhørighet og bekreftelser. I noen miljøer får de unge guttene tilgang på det de mangler. De kommer inn i en gjeng. Som en religiøs sekt starter det med gode tider. Gutta får kjøre i fine biler, og de blir kanskje påspandert dop, merkeklær og reiser. Deretter er den unge komplett fanget i den djevelske klemmen av en gjennomgripende hard hånd.

Gjeng blir det nye livet med verdi. Men så faller slaget hardt, og den unge løpegutten får kanskje beskjed om å kaste ting etter politiet, eller steiner på Natteravnene. For å bevise sin hengivenhet til gjenglederen, og sin evne til å utføre ordrer, gjør han så.

– Det er ingen moral i gjengmiljøene lenger. Sånn var det ikke før. Nå tar man folk selv om de er med familien eller barna, forteller Daniel.

Nahom Daniel er nettopp ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider, og torsdag 21. november stod han med fagbrevet i hånden. I dette har han et mål om å bidra til at flere unge unngår å havne i en kriminell bane, slik han selv gjorde.

– Unge i dag lærer lite om livsmestring. Det er ikke så mye fokus på å greie seg i livet, sier han.

Men det å trekke seg ut av et miljø slik Daniel har gjort, er ikke akseptert. Og det koster å stikke seg frem. Daniel mottar trusler når han prater om kriminalitet og utfordringer i Oslo. To ganger i sommer har 20-åringen blitt angrepet med machete av to ulike personer.

Er der han skal være

– Subkulturer forandrer seg raskt, og vi må følge med.

Når deler av ungdomskulturen i Oslo utvikler seg så raskt som den gjør, inn i et farvann med skadelige ringvirkninger, er det viktig at laget rundt ungdommene er våkne, og at man evner å se verden fra de unges synsvinkel.

– Foreldre, naboer, og andre nærmiljøet må være oppmerksom på hvilke unge som er i faresonen. Vi må tørre å være plagsomme voksne med proaktive holdninger, og derfra hjelpe unge ut av rus, utagerende festing eller gjengenes rekrutteringsløp, før det er for sent, mener Daniel.

I dag er han selv på rett plass. Nahom Daniel er i den sonen han skal være. Han jobber hardt for å bedre forholdene til andre unge på Haugenstua. Han har en uvurderlig erfaringsbank der han i dag hjelper barn og unge med mestring.

– Det er digg jobbe med det jeg har lyst til, det jeg brenner for. Jeg får muligheten til å bygge gode relasjoner til barn og unge.

Han ønsker å studere mer og har tenkt seg videre inn på sosionomutdanningen, en treårig bachelorgrad i sosialt arbeid. Han ønsker å bruke sin erfaring og derfra rette seg mot barn, unge og familier, der hovedoppgaven er å sikre og bedre livs- og oppvekstsvilkår.

For å jobbe helhetlig med de utfordringene samfunnet står ovenfor, må vi være nysgjerrige. Vi må se etter mennesket bak, det hjelper ikke å peke på en bestemt kultur eller bydel.

Daniel mener at dagens gjengstrukturer er uoversiktlige.

– Nå ser vi plutselig at folk samarbeider på tvers. Det gjør det også vanskeligere å vite hvem som er venner og hvem som er fiender, forklarer Daniel.

– Vi kan ikke forklare hendelser ved å peke på at en bestemt kultur er mer kriminell enn den andre, slik mange har en tendens til å gjøre, fortsetter han.

Være obs på subkulturer

Kultur er ikke statisk. Kultur er alltid i utvikling. Annengenerasjons innvandrere har annerledes kultur enn sine foreldre. Det samme gjelder for norsk kultur, som også gjennomgår en utvikling. Det er feil å tro at det nødvendigvis oppstår konflikter når kulturer møtes. De fleste kulturer har forbud mot vold, drap, heroinsmugling, tyveri og voldtekt.

I tillegg blandes ofte ordet kultur med sub-kulturer, som finnes i alle land.

– Det finnes en voldelig subkultur i Norge, men det betyr ikke at norsk kultur er spesielt voldelig, sier Daniel.

I Norge har vi også korrupsjon, skatteunndragelser og innsidehandel, en kriminalitet som hadde vært samfunnsskadelig hvis Norge ikke vært så velstående som nasjon. Kriminalitet har ingen nasjonalitet. Hovedsaken er at kriminalitet må bekjempes med alle midler. Skyting i folksomme områder er alvorlig, uansett hvor i verden det inntreffer.

Daniel mener at foreldre må være obs på subkulturer, i alle samfunnslag. Hva er det barnet ditt bryr seg om? Ser på? Dette gjelder like mye på Vestli som på Vinderen. Foreldre må ta innover seg, og se et helhetlig bilde av hva som skjer i samfunnet.

– Selv om vi har forskjellige virkelighetsforståelser, er det viktig å være nysgjerrige på hverandre og samfunnet. Holdninger om at så lenge de ikke handler om meg og mitt, er potensielt skadelig, fordi en dag handler det om ditt barn.

– Også det å peke på gjenger, hjelper ingen. Plutselig en dag står de i hagen eller på døra di.

Ran på Oslos vestkant har antent sosiale medier. Men angsten eller frykten for «det andre» ødelegger mye av mulighetene for å få gjennomslag og finne felles løsninger.

Om å peke på andre

Denne høsten har vestkanten opplevd syv ran i løpet av relativt kort tid, begått av unge mot unge. I sosiale medier pekes det automatisk på barn av innvandrerfamilier. Unge fra østkanten.

Økningen i bruk av hasj har vært større blant unge med norskfødte foreldre enn blant dem med innvandrerforeldre, og den er sterkest blant ungdom fra høyere sosiale lag. Bruken er størst på vestkanten, og siden 2015 har andelen tenåringsgutter i Oslo som har prøvd cannabisprodukter som hasj og marihuana, økt fra 10 til 17 prosent.

I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent. Det er også stadig flere ungdommer som blir tilbudt hasj, og flere enn før opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennegjengen.

– Unger fra vestkanten kjøper dopet sitt et sted, sier Daniel og får støtte fra Stove Lorentzen, som understreker at kjøperne direkte støtter opp under kriminell aktivitet.

Det bor bekymringsfulle utfordringer i alle samfunnslag, og den ene komplekse utfordringen er ikke bedre enn den andre. Naive holdninger til ulike rusmidler, og arrogansen knyttet til at kjøp og salg opprettholder alvorlig kriminalitet, er én side. Den andre siden er vold og ran, eller unge løpegutter rekruttert av kyniske bakmenn. Alt i alt et bilde av et større nappetak som omhandler kriminalitet og ringvirkninger med store lidelser.

– Det er mange som ikke har akseptert hva jeg gjør i dag. Det finnes små barn som har sett meg true, slå, rane. I dag er jeg ikke den de en gang trodde på, og når unge ikke har et annet korrektiv i livet, er det kriminalitet og vold som er eneste farbare vei, sier 20 åringen.

Den 5. juni i år skrev VG om to av Nahoms kamerater som knivstukket, begge overlevde. Alt dette skjedde på vei hjem fra fritidsklubben han leder.

– Enkelte steder er det 10-15 personer som styrer showet, og de setter standarden for hvordan det skal være, sier han.

– Noen unge i dag har ingen respekt for politiet eller andre autoriteter. Dette skjer når du har bygget deg opp på falske verdier. Du lager en vegg mellom deg og politiet, og det er dette vi må jobbe med, fortsetter han.

– Vi må slutte å forsvare eget virkelighetssyn, slutte å late som ting ikke skjer, bare fordi det er på andre siden av byen, påpeker Daniel.

– Med tanke på ungdomskriminaliteten synes vi å være mer reaktive enn proaktive, derfor er jeg er bekymra. Det handler ikke om at det er svenske tilstander, men det er kritisk. Vi må finne tiltak, ikke bare snakke om problemene. Sistnevnte stjeler bare energi, fortsetter han.

Forbilder

På øret, gjennom store klokker, lytter unge til gangster-rap. En fremtredende rytme og tekst, som oppfordrer til vold, drap og voldtekt. Spørsmålet om hvorvidt musikk påvirker ungdom, er like gammelt som populærmusikken.

På 1950-tallet fryktet mange hvite amerikanere at rock ‘n’ roll spredde fargede verdier og usømmelige hoftevrikk, på 60-tallet fryktet man at Beatles og Doors spredde langt hår og dop, mens på 80-tallet var man redd Ozzy og Alice Cooper spredde død og fordervelse. På 90-tallet var det grunge og selvmord, black metal og kirkebranner.

– Gangster-rap er et underkommunisert problem, påpeker Daniel. Det er med på å påvirke valgene unge tar. Spesielt når de ikke får hjelp til å se det store bildet, og det egentlige budskapet i mye av musikken.

– Han som stakk bestekompisen min i sommer, hadde gangster-rap på ørene.

– Unger går rundt og hører på voldsdyrkingen i gangster-rap. Hvis du går rundt og hører på dette helt tiden, kan volden blir normalisert. Tekster med budskap, rett inn i ørene på unge som ikke har trygge omgivelser, unger som mangler et korrektiv, kan tro at vold er den eneste løsningen, mener Daniel.

Nahom Daniel får støtte fra flere hold, også fra James Stove Lorentzen.

James Stove Lorentzen, leder i Helse- og sosialkomiteen i bystyret og bosatt i Vestre Aker. Arkivfoto

– Jeg har truffet Nahom flere ganger, og jeg er veldig imponert over, og interessert i, hans utvikling fra barneraner til ungdomsarbeider. Han er et svært viktig forbilde, sier Stove Lorentzen.

Videre påpeker han at Nahom Daniels erfaring og hans refleksjoner bør få oss alle til å stoppe opp og spørre oss selv om hva som skjer i våre egne nabolag og blant våre egne barn og deres venner.

– Nahom peker helt rett på at statistikken viser at det er barn og ungdom i vest som er de største forbrukerne, mens ungdommen i øst er i større grad utsatt for vold. Så ser vi at volden likevel ikke har noen grenser, den kan flyte fritt over hele byen, noe de siste tilfellene på Røa og Vinderen viser, sier han.

Stove Lorentzen støtter opp under at det nytter ikke å peke på, eller legge skylden på de «andre», da atferdsproblemer, utenforskap og uvettig omgang med stoff forekommer i alle samfunnslag.

– Vi har ikke nytte av lemfeldige holdninger til sannheten om enkelte ungdom, kriminalitet og rus. Dette handler ikke om en moralpreken overfor foreldre, men en erkjennelse av alvor. Av hensyn til barna.

– Noen unge ruser seg på vei til skolen, et faktum vi ikke kan argumentere mot. Det må vi ta innover oss. Enten det gjelder en 15-åring på Grønland eller Røa. Dette kan ødelegge deres fremtid, understreker Stove Lorentzen.

Han er tydelig på at vi må tettere på. Det er behov for kunnskap om hva ungdommene driver med, hvem de er sammen med og hva de gjør. Her er foreldre først og fremst de viktigste forebyggere.

– Det trengs en forsterket innsats og oppfølging ovenfor ungdom, fra bydel, skole og helsetjenestene. Dette er vår ungdom, og det er oss voksne som må gjøre en jobb for ungdommene, fortsetter lederen.

Han understreker viktigheten av å reagere raskt, av hensyn til barn og unge selv, samt at vi må bli strengere. Det er trygge voksne som kan hjelpe unge ut og vekk fra stoffmisbruk og kriminalitet.

– Vi har virkemidlene, vi må bare bruke dem, ved å legge mer ressurser inn i flere ledd for å få raske reaksjoner, sier han.

– Men først, og aller mest, er jeg glad på Nahoms vegne. Samtidig som jeg erkjenner en bekymring for at unge som han må leve med trusler. Da er det viktig at vi alle stiller opp for og hegner om karer som han, avslutter Lorentzen.

Barn og unge som begår kriminelle handlinger, lider nesten alltid av en mangelsykdom. Mangelen på anerkjennelse og gode opplevelser. En tolvåring selger ikke hasj dersom et sunt miljø dekker behovene hans. Om tolvåringen blir voldelig, kan det være fordi vi har tillatt at han påvirkes av grupperinger der vold gir anerkjennelse og respekt – og oppmerksomhet. Barn skiller ikke mellom positiv og negativ oppmerksomhet hvis behovet er sterkt.

I dypeste forstand handler det om å få barna til å tro på seg selv.

LES OGSÅ "Å føle seg annerledes er utrolig vanskelig"

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...