Den mektige elven er blitt en puslete bekk

Lysakerelven er blitt til en bekk i sommer. Det kan være kritisk både for fisken i elva – og brannvern på Fossum.

En rusletur ved den idylliske elven oppleves som å vandre langs en bekk. Nede ved dammen foran Fåbrofossen har det dukket opp fortidsminner nede på bunnen. Folk som benytter Lysakerelven som turområde, kan ikke huske å ha sett så liten vannføring før.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 28.07.2018 kl 08:35

LYSAKERELVEN: Det er Løvenskiold som står for reguleringen av vannstanden i Lysakerelven. Damleder i Løvenskiold, Morten Johannessen sier:

– Det er to behov vi følger med på nå, og det er at det er nok vann i elva slik at fisken overlever, og at det er vann nok ved inntaket ved Bogstadvannet til at vi kan ha tilstrekkelig brannvann til Fossum bruk, sier han.

Tørre laksetrapper

Ved dammen som regulerer vannstanden, er det et pumpehus som sørger for at det er vann til overrislingsanlegget ved Fossum bruk. Hvis vannstanden blir for lav kan det være kritisk i forholdet til at dette fungerer.


Såvidt det renner i Fåbrofossen - den nest siste fossen i Lysakerelven før den renner ut i fjorden. For fisket i elva kan det være kritisk med så lite vann. Ifjor ble det tatt laks på over seks kilo nettopp her ved denne fossen.




Nederst i elven er det laksetrapper i Lysakerfossen, som nå nesten er tørrlagt. Det er selvsagt ikke bra i forhold til laksen som trekker opp i elven.


Kommunikasjonssjef Trond Borge Ottersen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune sier til Akersposten at Lysakerelven er et vassdrag som endrer seg raskt i forhold til vannføring. Vi noterte i juni måned cirka 500 liter per sekund, sier Ottersen.

Sjeldne syn

Et positivt trekk ved lite vann er at man nå kan se rester etter det som kan være den gamle middelalderveien som krysset elva ved Fåbro. Denne rideveien gikk mot Drammen og Ringerike. Den delte seg ved Jar gård hvor et veifar gikk mot Drammen og et annet mot Ringerike.


Sjeldent syn ved Fåbrofossen. Takket være ekstremt lav vannstand dukker det opp det som kan være rester etter middelalderfaret over elven.




Biskop Jens Nilssøn skriver om sin reise til hest gjennom Oslo og Bærum i september 1594 på vei til Ringerike, blant annet passeringen av Lysakerelven – eller Fåd, som elven het en gang i tiden.

Kan bli mer vann

Til helgen er det varslet nedbør. Det setter nok vassdraget pris på. Men det er neppe nok til at Lysakerelven endrer seg i vesentlig grad fra bekk til elv igjen med det første.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...