Den gangen det virkelig var snø!

Snørikt på Tryvann onsdag 7. mars 2018. Men det er stadig nesten to meter mindre snø enn i 1951. Foto: Fredrik Eckhoff

Syns du årets vinter er særdeles snørik? Den er ingenting mot vinteren i ’49.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2018 kl 13:37

NORDMARKA: Snøen fortsetter å drysse, og de fleste snakker om den fantastiske vinteren, all snøen – og gledene og utfordringene den skaper. Vi har tatt en titt på statistikken, og da har vi tatt utgangspunkt i et sentralt punkt i vår del av marka, Tryvannshøgda.

Akkurat nå, onsdag 7. mars, er det registrert 114 centimeter snø på Tryvann. Dette er bare et lite stykke unna vinterens topprekord, 123 centimeter 16. februar. Vinterstemning har det vært på Tryvann helt siden 4. november i fjor, da de første fire centimetrene kom. Det betyr at vi har hatt vinterføre i mer enn fire måneder i strekk – og det ser ikke ut til å gi seg med det første.

Kontraster

Går vi bakover i tid, er det ingen tvil om at det var litt mer stabile vintre i «gamle dager». Vinteren 1949 var riktignok ikke spesielt imponerende. Da var det ikke en eneste dag med mer enn en halvmeter snø på Tryvann.

Men det skulle endre seg for alvor, for bare to år senere, i 1951, tok det helt av. Ifølge tallene vi har fått fra Meteorologisk Institutt er det den mest snørike vinteren som har vært i etterkrigstiden i Nordmarka. Det var en ekstrem vinter, hvor det aller første snøfallet kom allerede 29. oktober 1950. Så gikk det slag i slag helt til snøen nådde sitt toppnivå så sent som 6. april 1951.

Målingen viste 302 centimeter!

Naturlig nok ble det en sen vår på Tryvann i 1951. De siste tre centimeterne ble målt så sent som 27. mai.

Mer på Bjørnholt

Tilbake til årets vinter, akkurat i dag, 7. mars, er det altså 114 centimeter snø på Tryvann, men det er enda mer lenger inn i marka. På Bjørnholt, som riktignok ligger en del lavere enn Tryvann, er det halvannen meter snø akkurat nå.

Saken fortsetter under bildet.

Her er vinteren 1951. Da var det dybder å snakke om! Snøfallet startet for øvrig i i oktober året før.



Tallene viser at det er 30 år siden det var mer snø i marka. Da viser tallene fra Bjørnholt at det var over to meter på det meste.

Klimaforsker Helga Therese Tiiley Tajet ved Meteorologisk Institutt påpeker at snømengdene i år er et relativt lokalt fenomen i Norden.

– Nå har vi hatt en litt kaldere februar enn vanlig. Men signalet er tydelig, det er en økende trend med oppvarming globalt. Nå er det været, ikke klimaet, som gir all snøen, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...