Akersposten Media

Akersposten

«Nye Røa» står og faller med Røatunnel

STOR INTERESSE: Arrangørene Røa Vel og Røa PlanForum kunne glede seg over at mange møtte opp, da arkitekt Niels Torp presenterte visjonen for Røa. Foto: Vidar Bakken

Den anerkjente arkitekten Niels Torp presenterte visjonen for en helhetlig utvikling av Røa. Hovedpremisset er at Røatunnel kommer, men det er fremdeles et åpent spørsmål, tross enigheten i Oslopakke 3.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 24.08.2019 kl 14:57

RØA: Mer enn 200 fremmøtte fikk på Persbråten videregående høre og se arkitekt Niels Torps visjoner for nye Røa, hvor hovedpremissset for utviklingen er at Røatunnel kommer.

Uhyre negativt sted

Et nytt og levende Røa krever at selve Røakrysset forsvinner og i stedet blir et nytt og spennende byrom, omkranset av nye boliger på tomtene rundt dagens Røa-kryss.

- Krysset er i dag et uhyre negativt sted og en barriere som forhindrer et sosialt liv i sentrum. Det har alt for lenge vært en ubehagelig enhet. Menneskene i sentrum har ingen steder å være, sa Torp blant annet i sin innledning.

Foruten Røatunnel, vil trafikken i Vækerøveien gå i kulvert under Røa-krysset, for å kunne åpne opp for en samlende plass.

Visjonen for Røa er basert på at Røa vel har klart å samle utbyggere, grunneiere, interesseorganisasjoner, næringsliv, lokalpolitikere, RøaPlanforum, hvor alle har kommet med innspill til planen om nye Røa. Hovedtrekkene er man blitt enige om, men naturligvis er det fremdeles en vei å gå før detaljene er på plass.

Hovedtrekk

Akersposten vil komme tilbake til en mer fullstendig fremstilling av Niels Torps forslag til utvikling av Røa, men hovedtrekket er at Røakrysset blir en sentral, åpen plass, med nybygg av ulik karakter rundt denne. «Nybygget» med Jernia blir naturligvis stående.

Et annet hovedgrep er å åpne Harald Løvenskiolds vei med bro over T-banen, som munner ut i den nye plassen. Den vil da danne en forbindelseslinje helt ned til Lysakerelva. Vækerøveien mot sentrum legges til rette med felt for syklister og gående. Avprivatisering av gårdsrom og åpne opp for gode passasjer og forbindelseslinjer i sentrum er viktig. Muren i nedre del av Griniveien skal ned, som samtidig blir gågate. Kulturhus i forbindelse med Samfunnshus Vest. Nye og tryggere skoleveier for 2000 barn. Dette er noe av det som ligger i planene og Akersposten vil som sagt komme tilbake til presentasjonen og modellen, som vil bli utstilt på Røa.

Saken fortsetter under bildene. Klikk for større versjon.

MODELL: C.154 markerer det nye byrommet med Vækerøveien i kulvert og hvor Griniveien stopper med gågate videre. Midt i bildet kommer Hoffsjef Løvenskiolds vei som ender i den nye plassen. Blå markeringer viser nye passasjer og gangveier. Det bygges nytt rundt det gamle krysset. Modell: Niels Torp

Den forutsetter at trafikkbildet endres i relativt nær fremtid, med trafikk hovedsakelig basert på kollektiv, sykkel og gange. I visjonen er det lagt vekt på at økt trafikk i området skal være basert på bærekraftig mobilitet. Ruter er med i planleggingsfasen for fremtidig løsninger, hvor blant annet autonome busser kan bli en prøveordning. Umiddelbar tilgang til T-bane og buss minsker behovet for bil, samt at ulike former for bildeling vil være aktuelt. Uansett hvordan trafikkbildet blir i fremtiden, stort eller lite, så må tungtrafikk og øvrig biltrafikk til og fra Bærum gå i tunnel. Det er som sagt hovedpremisset for utviklingen av Røa.

Imot - men samtidig for

Så var spørsmålet hvordan politikerne stiller seg til bygging av Røatunnel. Den første politikeren som ble konfrontert med dette av møteleder Jostein Refsnes fra Røa Vel, var byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG).

Hun var veldig positiv til visjonen for Røa og mente at dette var et godt eksempel på medbestemmelse, med et gjennomtenkt prosjekt som involverte lokalsamfunnet.

-Det er utrolig kontruktivt og gjør også at man blir hørt. Jeg likte Torps beskrivelse med menneskevennlige og grønne byrom med et Røa sentrum som et menneskevennlig sted. Jeg opplever dette byområdet som veldig spennende, sa Marcussen blant annet.

Hun sa også at enigheten knyttet til prosjektet/visjonen, gjør at en planprosess kan gå raskere og gir grunnlag for videre dialog og konstruktive samtaler.

Så kom spørsmålet om hun støttet planene om Røatunnel som er hovedpremisset for utviklingen.

- På den ene siden ønsker ikke MDG en Røatunnel. På den annen side må jeg som ansvarlig byråd forholde meg til avtalen i Oslopakke 3. Den står jeg ved, sa Marcussen.

Les også: 175 millioner kroner og anleggsstart i 2022

NEI, JA ELLER KANSKJE: MDG er imot Røatunnel, mens byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) er forpliktet av Oslopakke 3, samtidig som adre prosjekter har høyere prioritet. Her sammen med Jostein Refsnes. Foto: Vidar Bakken

Hun stilte så spørsmål ved om Røatunnel ville legge til rette for mer privatbilisme og at ny mobilitet og mindre biltrafikk, hvor også nyttetransport og tungtransport i fremtiden ville bli annerledes, kunne gi grunnlag for at Røatunnel ble unødvendig.

Uansett endring av trafikkbildet, så ville jo Røakrysset fortsatt være den samme barrieren, mente Refsnes.

Marcussen pekte på at mange store infrastrukturprosjekter i Oslo som sto høyere på prioriteringslisten skulle finansieres og at det kom mindre bompenger inn i kassen enn forutsatt.

De borgerlige garanterer, men Ap sier nei

Etter samtalen med Marcussen stilte et politikerpanel på scenen for å si sitt standpunkt om bygging av Røatunnel. Fra bystyret stilte Camilla Wilhelmsen (Frp), nestleder i Byutviklingskomiteen, Pia Farstad von Hall (H), medlem av Byutviklingskomiteen og Andreas Halse, medlem av Samferdsels- og miljøkomiteen. For Venstre stilte partiets 4. kandidat til kommunevalget, Haakon Riekeles. I tillegg stilte fra bydelsutvalget Yngvar A. Husebye (H), Peter Hausken (Ap) og Knut Frederik Horn (MDG).

PANELET: Fra venstre møteleder Jostein Refsnes, Camilla Wilhelmsen(Frp), Pia Farstad von Hall(H), Haakon Riekeles (V), Andreas Halse (Ap), Yngvar A. Husebye (H), Peter Hausken (Ap) og Knut Frederik Horn (MDG). Foto: Vidar Bakken

Vil miljøtunnelen nå komme, etter å ha vært med i Oslopakke 1 og 2 og 3, med 40 års venting og med ulike byråd med ulik politisk farge i styringen gjennom alle disse årene. Gang på gang er tunnelen prioritert ned. Da Røaplanen ble vedtatt i bystyret i 2004 som innebar bymessig fortetting av Røa, var forutsetningen at det skulle komme en Røatunnel. I Oslopakke 3 er det bare Røatunnel som har fått midler og som er tidfestet.

Lokalt har alle partier i bydelsutvalget støttet bygging av Røatunnel, men det er i rådhuset det vil skje. Mye er avhengig av hvem som sitter i byrådet i neste periode.

Camilla Wilhelmsen var helt klar på at Frp støttet lang Røa-tunnel nå. Pia Farstad von Hall viste til at Høyre i Oslopakke 3-forhandlingene var villig til å ofre Oslopakke 3 om ikke Røatunnel kom inn, tidfestet til oppstart 2022 og med 175 millioner kroner i oppstartsmidler.

- Vi er garantist for lang Røatunnel og det vil være noe av det første vi vil ta tak i om vi kommer i posisjon, sa Farstad von Hall.

Haakon Riekeles var også klar på at Venstre går for bygging av Røatunnel.

Andreas Halse pekte i likhet med Marcussen på at det er mange store infrastrukturprosjekter i Oslo som er høyt prioritert, samtidig som prosjektene blir dyrere og inntektene fra bompenger blir mindre.

- Vi kommer ikke til å prioritere Røa-tunnel foran viktige kollektivløsninger, så vi sier nei, sa Halse blant annet.

Leder av Røa vel, Anne Bjørnebye Vik, ba publikum merke seg hvem som kunne sikre Røatunnel nå, slik at hovedpremisset for utviklingen av Røa kom på plass.

Utrede ihjel

Det er 15 måneder siden byrådsavdelingen sendte Raøtunnelen tilbake til Bymiljøetaten for å utrede kort eller lang tunnel. Det var til store protester fra de borgerlige partiene, som mente at det var klart at lang tunnel hadde minst konsekvenser med hensyn til antall boliger som ble berørt og at det kostnadsmessig var liten eller ingen forskjell. Foreløpig er det ikke kjent om det kommer en ferdig utredning i nærmeste fremtid.

Venstres Odd Einar Dørum var også til stede på møtet og møtte Akersposten etter det var over. Han har sagt det før og sier igjen:

- Vi er kjent med at en sak kan utredes i hjel med håp om at den blir glemt. Hvis den ikke blir glemt er det bare å prioritere den vekk. Derfor må vi som vil ha lang tunnel fortsette å jobbe og aldri slippe taket, sier den tidligere samferdselsministeren.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...