Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 19. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1811

19. juni i 1811 grunnlegges Drammen da Bragernes og Strømsø slås sammen.

Strømsø var en del av Strømsgodset. En antar at Strømsø-området ble tørrlagt mellom 1400 og 1500. En antar dette, siden området ca. 100 år senere ble brukt til beitemark for krøtter. På 16- og 1700-tallet utviklet det seg et lite bysamfunn. Eksport av tømmer og trelast var utgangspunktet.

I 1811 hadde ladestedet Strømsø egen kirke, rådhus, skole og byvåpen. Dette året ble ladestedene Strømsø og Bragernes samt Tangen slått sammen til Drammen.

Mye av den gamle småhusbebyggelsen er borte. Den måtte vike når bygging av Strømsøbrua og motorveibrua Drammensbrua, kom i gang. Likevel står flere gamle 1700-tallsgårder igjen, slik som Bangegården, Cappelengården, Lærumgården og Børneasylet.

Bragernes har vært bebodd siden middelalderen, men det var først da tømmerhandel og eksporten tok av på 1500-tallet, at Bragernes utviklet seg til å bli en by. Kjøpmannsstanden og håndverkerstanden utviklet seg i denne tiden.

I 1813 ble en bru bygd over elva fra Bragernes til Strømsø - to år etter at de to byene var blitt slått sammen til én by.

1935

19. juni i 1935 blir Arne Haugestad født. Høyesterettsadvokaten gjorde seg bemerket i flere kontroversielle saker - både politiske og innen rettslivet. Hans eget fagområde. Som advokat var han engasjert i straffesaker og representerte svakstilte personer og interesser.

Haugestad var en frittalende debattant i aviser, radio og fjernsyn. Han var kjent for sin strategiske planlegging og evne til å håndtere media.

Spesielt huskes han som leder av Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet - et verv han skjøttet til etter folkeavstemningen i 1972.

Det er særlig én hendelse han huskes for. Under en flyreise i 1971 ba statsminister Per Boren ham lese et notat der det sto at et fransk kommisjonsmedlem hadde sagt at det kanskje ikke var så klokt av Norge å søke om medlemskap siden motstanden var så sterk. Innholdet ble slått opp i Dagbladet. Det utløste en iherdig jakt på journalistens kilde. Det kom for en dag at kilden ikke var Haugestad, men episoden skapte en politisk storm.

Mange mente - Haugestad inkludert - at statsminister Per Borten var best tjent med å gå av - noe som også ble resultatet.

1970

19. juni i 1970 vedtar Stortinget Naturvernloven.

Lov om naturvern - eller naturvernloven som den ofte ble kalt - var en lov som styrte bruken av nasjonens naturressurser. Prinsippet var at "naturen er en nasjonalverdi som må vernes". Den trådte i kraft 1. juli 1970. Samtidig ble den eldre Lov om naturvern av 1. desember 1954, opphevet.

Naturvernloven fra 1970 ble avløst av Lov om forvaltning av naturens mangfold - Naturmangfoldloven - 3. april 2009. Den er fortsatt en selvstendig ressurs-lov, slik at generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak av naturresurser, følger av naturmangfoldloven.

Naturmangfoldloven innførte en ny epoke i norsk naturforvaltning. Naturmangfoldloven ga nye virkemidler for å kunne ta vare på norsk natur - også den som faller utenfor områder som er vernet. Bakgrunnen for naturmangfoldloven er å styrke gjennomføringen av Norges internasjonale miljø-forpliktelser i Konvensjonen om biologisk mangfold. Den skal også bidra til å oppfylle Grunnlovens § 112 - tidligere 110 b.

Grunnlovens § 112 kalles gjerne Grunnlovens miljøparagraf. Det som står der skal verne naturen for kommende generasjoner. Den gir innbyggerne rettigheter og pålegger myndighetene ansvar.

Alle har rett til et miljø som sikrer helsen. Alle har rett til en natur hvor produksjonsevnen og mangfoldet bevares. Miljøparagrafen gir borgerne rett til informasjon og kunnskap om miljøet og virkningene menneskelige inngrep i naturen har.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...