ANNONSE
Annonse

«Dagen du døde står like fullt høyt i verdi. Du ble fri.»

Hanne-Karine Sperre og lillebror Hans-Christian. Foto: Privat

«I dag skulle vi ha feiret din 40 års dag. Hadde du sitter her ved siden av meg, skulle jeg holdt deg i hånda akkurat slik du likte,» skriver Akersposten-journalist Hanne-Karine Sperre.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.11.2018 kl 09:37

ANNONSE
Annonse

OSLO: I et innlegg på sin blogg, «Sånn er livet», kommer hun på det som kunne vært lillebrorens 40-årsdag, med et innspill i abortdebatten. Broren, som hun gjerne kalte Påsan, var multihandikappet, og han døde for to år siden, «etter opprivende lidelser gjennom flere år. Dine kroppslige smerter var kroket og dine eskalerende funksjonsnedsettelser står i dag uten ord. Den påkjenningen du har stått i tåler ikke dagens lys,» som Sperre skriver i innlegget.

«Jeg savner deg hver dag. Selv om sorgen er over. Dagen du døde står like fullt høyt i verdi. Du ble fri,» skriver hun.

Sperre skriver også blant annet:

«Hvis jeg blir gravid, og jeg kommer meg til Nemda, så vet jeg hva jeg vil. Jeg vil ta abort. Men noen ber meg reflektere rundt følgene av å gi enkeltindivider, som meg, denne sorteringsmuligheten. Pussig dette med selvinnsikt, Påsan. Jeg som trodde jeg hadde kjent følgene på kroppen, sammen med deg, hele livet. Men noen høye stemmer vil at jeg skal fundere på rangeringen av et menneskeliv. Og den debatten må jeg tåle, uten å føle meg tråkket på, uten at jeg hopper ned i skyttergraven, sier stemmene.

«Hvis KrF får gjennomslag for å fjerne paragraf 2c fra abortloven, vil avgjørelsen om hvorvidt jeg kan ta abort etter 12. uke hvile på paragraf 2a og b. Der står det at sen abort kan innvilges dersom svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette meg i en vanskelig livssituasjon, eller føre til urimelig belastning for min fysiske eller psykiske helse.

I dette skal jeg stå fremfor fremmede mennesker. Der skal jeg nedgradere min egen omsorgskompetanse, min evne og mine ferdigheter. Jeg skal snakke ned min dyktighet som kvinne, og jeg skal bryte ned min kraft som mor. Jeg skal omtale meg selv som noe som ikke virker.

Foran nemda vil jeg kjenne på frykten for å få avslag. Slik at jeg blir nødt til å forberede meg bedre, grave meg selv og min egen verdi, enda lenger ned. I håp om at jeg skal få lov til å ta abort. For at jeg skal få lov til å ta bort et liv, som ligner ditt. Et liv som ligner det livet til et av de viktigste menneske jeg kjente. Et av de menneskene jeg har elsket høyest.

Som om det ikke er nok å måtte se meg selv i speilet, vel vitende om at jeg ville fjernet et foster som ligner på deg, og den erkjennelsen av at jeg aldri hadde maktet en runde til.»

LES HELE blogginnlegget her

LES OGSÅ: Når man venter på at noen skal dø

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

ANNONSE
Annonse