Akersposten

– Påskedag er en festdag i kirken. Da feirer vi håpet og oppstandelsen, sier sogneprest Jorund Andersen i Ullern kirke. Men først kommer korsfestelsen og lidelsen. Arkivfoto: Vidar Bakken

Slik blir annerledes-påsken

– Påsken rommer alt! Vennskap, svik, sorg, lidelse, død, håp og glede. Påskefortellingen har så mange forbindelser til livet vi lever, og gir håp og tro utbryter sokneprest Jorund Andersen i Ullern kirke når vi spør henne hva høytiden betyr.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2021 kl 23:11

BYDEL ULLERN: – Påskedag er en festdag i kirken. Da feirer vi håpet og oppstandelsen. Døden er så endelig for oss, men i påsken vant Jesus over dødskreftene. Jesus åpnet veien til det evige. Sorgen ble vendt til glede.

Andersen minner oss om at vi synger påskemorgen slukker sorgen. Alt ble annerledes etter det. Nå kan vi mennesker tro og håpe på noe mer, når vi mister noen som står oss nær.

– I påsken minnes vi da Jesus innstiftet nattverden, hans lidelse, død og oppstandelse, sier Andersen, og legger til påsken er kanskje den viktigste høytiden i kirkeåret.

– For mange er påske fri, hytte, hvite vidder, god mat og drikke. Hva sier du til dem?

– Jeg har selv vokst opp med hytte, ski og Kvikk Lunsj, og er glad i å reise på hytta i påsken. For mange av oss er det en familietradisjon. Likevel tror jeg mange ville hatt stor glede av å følge påskedagene i kirken. Det er en spesiell stemning disse dagene – fra død til liv, fra sorg til glede. Jeg skulle ønske flere fikk oppleve det.

– Før koronaen stoppet at vi kunne møtes, så ble det arrangert fjellgudstjenester. Er det en vei å gå?

– Ja, det synes jeg absolutt! Det er viktig at kirken er der folk er – og i påsken er det mange som er i fjellet.

Døden og livet

Påsken handler om døden og livet – helt eksistensielle spørsmål.

– Begge deler berører livet, og skaper sterke følelser hos mennesker.

– Har mange tatt kontakt med kirken i disse koronatider?

– Ja vi har hatt kontakt med mange under pandemien, og vi er veldig glade for at folk tar kontakt.

– Er det unge eller gamle som oppsøker deg?

– Begge deler.

Andersen forteller at mange unge er redd for å være den som tar med seg viruset til besteforeldre.

– Ungdom er utrolig flinke til å bære den belastningen det er å ikke omgås andre – eller i minst mulig grad i alle fall.

– Har viruset ført til at vi er blitt konfrontert med døden på en meget spesiell måte?

– Ja, det er helt sikkert. Hver dag hører vi om viruset i nyhetene. Nye smittede, press på helsevesenet, dødstall og tiltak. Vi har levd med veldig begrensede muligheter veldig lenge, og mange av oss er alene med tanker og uro. Jeg tror mange av oss er bekymret for egen helse, ettervirkningene av Covid-19 og for framtiden.

Fra lidelse til glede

– I påsken følger vi Jesus inn i lidelse og død. Det høres kanskje litt underlig ut, men jeg er glad for at Jesus gikk hele veien. Vi tror ikke på en opphøyd og uberørt Gud, men en som har kjent på dødsangst og mørke. En som kan forstå vårt mørke, fordi han selv har erfart det.

Så viser Jesus seg som Gud.

– Det gjør han når han sprenger døden og gir oss håpet om en himmel. Et liv etter døden. Det lener jeg meg på når jeg selv møter døden, eller mister noen jeg er glad i. Det finnes et håp. Det finnes en Gud som er større enn oss, og som følger i liv og død.

Andersen trekker fram at det var kvinnene som kom med budskapet om at Jesus var oppstanden.

– Det var meget spesielt på den tiden, at det var kvinnene som kom med det glade budskap.

Åpen kirke i påsken

Besøker en Ullern kirke i påsken vil en treffe på sognepresten.

– Vi skal ha åpen kirke i påsken, sier Andersen og legger til at opplegget blir som følgende:

Skjærtorsdag – klokken 18.00 til 20.00.

Langfredag – klokken 11.00 til 13.00

Første påskedag – klokken 11.00 til 13.00

– Første påskedag klokken 13.00 vil trompettoner høres fra kirketårnet, sier Andersen og legger til at det er trompetist Tormod Åsgård, som også i år vil sørge for det. Slik var det i fjor også.

Kirken er åpen for stillhet, lystenning, refleksjon og bønn. Kantor vil spille mens kirken er åpen, og prest er tilgjengelig for samtale. Alle er hjertelig velkomne innom.

– Vi vil også legge ut andakter og musikk både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. De legges på menighetens hjemmeside og på facebook.

Utenfor kirken vil det også være en påskerebus, slik at folk som er på tur i området kan følge rebusløypen.

– Hvor mange kan komme inn i kirkerommet?

– Vi kan ha inntil ti personer inne i kirkerommet samtidig, sier Andersen.

Første kvinnelige prest

Det er to kvinner som vil være sammen med dem som søker til Ullern kirke denne påsken. Det var kvinner som brakte det glade oppstandelsesbudskapet. For temmelig nøyaktig 60 år siden ble den første kvinne ordinert til prest her i landet. Det var Ingrid Bjerkås. 3. mars i 1961 fikk hun ordinasjonstillatelse av Kirkedepartementet. 19. mars samme år ble hun ordinert. Det skapte sterke reaksjoner. Jubel fra liberale teologiske kretser og kvinnesaksorganisasjoner, men de motsatte reaksjonene kom fra konservativt kirkelig hold.

– Seks av ni biskoper sendte ut en erklæring der de påberopte seg retten til ikke å samarbeide med henne, og de gav samme rett til alle landets prester og menighetsfolk. Det var en annen tid, men det er en røff historie. Ingrid Bjerkås var en veldig tøff dame, og hun har naturligvis betydd veldig mye for oss som har kommet etter henne, forteller Jorund Andersen.

Ingrid Bjerkås ble utnevnt av Kongen i statsråd 14. april 1961. Størsteparten av lokalbefolkningen i Berg og Torsken ga henne en varm velkomst og støttet henne i hennes tjeneste.

Kirken ble frikirke

Andre historiske begivenheter er også knyttet til påsken. I 1942 legger en stor del av norske prester ned sine plikter som offentlige tjenestemenn. Det blir proklamert fra prekestolen i alle norske hovedkirker 1. påskedag og i annekskirkene 2. påskedag. I det nordligste Norge, søndag etter påske. Hovedmannen bak dokumentet, som heter Kirkens grunn, var Eivind Berggrav. I seks punkter klargjør kirken sin holdning til NS-regjeringen og gjør seg selvstendig overfor staten. Den norske kirke ble i realiteten en frikirke.

Fakta

Påskeformelen:

  • Den måten vi bruker for å beregne når påsken kommer, kalles påskeformelen.
  • 1. påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
  • Denne måten å tidfeste påsken på, ble bestemt da kongeriket Danmark-Norge gikk over til den gregorianske kalenderen 1. mars 1700.
  • Det tidligste palmesøndag kan komme er 22. mars. Forutsetter fullmåne 21. mars. (1818 og 2285)
  • Det seneste palmesøndag kan komme er 25. april. (1943 og 2038)
  • Palmesøndag - feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Navnet kommer av evangelienes beretning om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen.
  • Skjærtorsdag – Jesus siste måltid med disiplene. Det blir innføringen av nattverd. Ordet betyr renselstorsdag. Fra norrønt skira – rense. Skjær = ren.
  • Langfredag – den dagen Jesus Kristus døde på korset. Den lengste dagen i hans liv – derved navnet langfredag
  • 1. påskedag – er den viktigste dagen i den kristne kirke. Jesus står opp fra de døde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...