BYDEL ULLERN: – Jeg håper og tror at når vi kommer til sommeren, blir livet mer normalt.

– Hva tenkte du da viruset landet hos oss?

– Jeg tenkte at dette kunne bli ille. Vi hadde jo sett hvordan det var i andre land.

– Hva var du mest redd for?

– At vi ville få de samme tilstander som vi for eksempel så i Italia.

Fredag 28. februar i 2020 møttes bydelsdirektøren med avdelingsdirektørene Bente Otto, Stine Fritz Hals, Anne Bakkeli, Giske Edvardsen, HR- og utviklingsdirektør Kari Winquist og bydelsoverlege Olaf Hesle. Det skulle legges en slagplan for hvordan bydelen skulle møte epidemien.

– Her måtte vi være forberedt – ikke minst med hensyn til smittesporing.

Oslo kommune ga bydelene oppdrag. Innbyggere – som hadde mistanke om å være koronasmittet – skulle bli testet. De vestre bydelene opprettet en felles feberklinikk på Volvat. I dag ligger Oslo vest sin feberklinikk i Hovfaret 13.

– Vi måtte også forberede oss på at rundt 50 prosent av omsorgspersonellet kunne bli syke eller kunne havne i karantene, sier Joten og legger til det gikk mye bedre enn fryktet.

– Koronaen har berørt tjenestetilbudet, men i mindre grad enn vi fryktet.

Aldri trodd

12. mars ble Norge stengt. Viruset hadde tatt fly inn i landet og Bydel Ullern og Vestre Aker var hardt rammet i starten. De usynlige fremmede kom sammen med folk som hadde vært på skiferie på steder hvor viruset hadde etablert seg. Det var på et tidspunkt før verden ante hva som var i vente. Senere har de to bydelene hatt mindre smitte enn en del andre bydeler. Folk har vært flinke til å holde avstand og vaske hender.

– Så du for deg ett år med nedstenging?

– Ikke i det hele tatt. Det hadde jeg aldri trodd.

Joten trodde, som så mange andre, at det ville se bedre ut allerede etter sommeren i fjor.

– Nå tror jeg at vi går mot et åpnere samfunn i løpet av denne sommeren.

Krevende

Bydelsdirektøren innrømmer at koronaåret har vært krevende.

– Hva er du mest bekymret for i dag?

– Dette året har vært vanskelig for mange, og jeg bekymrer meg for hvordan nedstengingen har virket inn på barn- og unges liv, sier Joten og legger til at det ikke er noen tvil om de som hadde det vanskelig før samfunnet stengte ned, fikk det enda vanskeligere bak lukkede dører.

– Det er viktig at det nå åpnes opp for barn- og unges fritidstilbud og at studentene kan komme seg ut av hyblene og innta lesesalene igjen.

Joten ser også fram til at Oslos befolkning igjen kan gå ut og møte andre samt nyte et godt måltid sammen. Den sosiale kontakten er uhyre viktig.

– Når vi får vaksinert flere, går vi mot mer sosiale tider.

Imponert over ansatte

– Jeg er veldig imponert over de ansatte i bydelen. De tok de nye utfordringene på strak arm, sier Joten. For mange ble hjemmekontor den nye hverdagen. Andre fikk nye og annerledes arbeidsoppgaver.

– De har løst oppgavene – både sine egne og de nye oppgavene mange ble satt til – på en veldig fin måte.

Bydelsdirektøren er stolt over hvordan organisasjonen har fungert dette året. Den nye situasjonen førte også til at medarbeidere fikk større ansvar og frihet til å utføre sine arbeidsoppgaver.

– Ansatte har fått større innflytelse over eget arbeid og det har vært positivt, sier Joten, som har tillitsbasert styring og ledelse som et overordnet mål.

– Det er alltid tilfredsstillende å bli stolt på, sier Joten, som legger til at det gjelder både for den ansatte og for ledelsen.

Digitaliseringen fikk et kraftig puff framover.

– Det har fungert bra. Økt digitalisering er noe som trolig kommer til å finne sted også i årene som kommer, sier Joten, som har fått tilbakemeldinger om at selv om en digital arbeidsdag fungerer, så savner ansatte kollegaer og den lille samtalen over kaffekoppen.

– Her må vi bli flinke til å finne den gode blandingen med det å arbeide hjemmefra og det å treffe kollegaer.

– Hva med digitale møter? Vil de fortsette?

– Det blir flere slike digitale møter. Det sparer oss for mye tid. Det er også utviklet flere digitale løsninger for innbyggerne som gjør at den enkelte kan få bistand til for eksempel den digitale selvhjelpsløsningen for time til koronatesting. Jeg ser fram til at vi får flere digitale løsninger som gjør at innbyggere får en lettere tilgjengelighet til våre tjenester.

Full kompensasjon

Bydelen har fått overført 37.9 millioner korona-kroner.

– Vi har fått full kompensasjon for koronautgiftene.

– Får koronaen konsekvenser for dette budsjettåret?

– Nei. Det budsjettet ligger fast, men vi får reduserte rammer for 2022 og trolig også videre framover.

Det betyr at det må finne sted en omstilling og effektivisering i årene som kommer.

– Vi må drive bedre og billigere. Dette vil bety at vi må effektivisere og eventuelt finne nye måter å gjøre ting på.

– Kommer ostehøvelen fram?

– Nei. Vi må se på hvordan vi kan gjøre tingene annerledes, sier Marie Anbjørg Joten og legger til at det har vært et uvanlig år, der innbyggerne har måttet leve med svært inngripende tiltak og de ansatte har stått på og tatt utfordringene på strak arm.