Akersposten

– Flere avlyser nå enn tidligere

Illustrasjonsfoto Foto: Heiko Junge / NTB

– Vi registrerer at det er flere som avlyser sin time nå enn tidligere. Det gjelder spesielt dose 2, sier avdelingsdirektør Giske Edvardsen i Bydel Ullern.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2021 kl 09:50

ULLERN/VESTRE AKER: – Det skyldes først og fremst sykdom og jobb, men også andre forhold som gjør at det ikke lar seg gjøre på det aktuelle tidspunktet.

– Får de nytt tilbud om vaksine?

– Ja, det gjør de.

– Hva skjer med de ubrukte dosene?

– Vi gir dem til noen andre.

Neste uke mottar Oslo kommune rundt 47.000 doser med koronavaksine. Bydel Ullern får i slutten av neste uke alt 3438 doser, mens Vestre Aker, som har langt flere innbyggere enn Ullern, får 5838 doser.

– Hvor mange er ferdigvaksinerte i Ullern?

– 5645 er fullvaksinerte. 3957 har fått en dose per i dag onsdag, sier Edvardsen. I tillegg er rundt 2000 innbyggere vaksinert hos sin fastlege eller arbeidsgiver.

– Det vil si at rundt 11.500 – innbyggere og helsepersonell – har fått ett eller to stikk i skulderen.

– Det blir økt vaksinering i tiden som kommer, sier Giske Edvardsen, som kan opplyse at i slutten av neste uke mottar bydelen 2532 førstegangsdoser.

5838 doser til Vestre Aker

– I Vestre Aker får vi 3552 førstegangsdoser. Vi innkalle resterende alderskull i prioriteringsgruppe 8 – innbyggere i aldersgruppen 55-64 år – og deretter vil vi starte innkalling av prioriteringsgruppe 9 – innbyggere i aldersgruppen 45-54 år, sier Inger Thommessen, rådgiver i bydelsdirektørens stab i Bydel Vestre Aker. Resten – 2286 doser – er til annengangs vaksinering.

– Disse innkalles etter fallende alder.

Det totale antallet vaksinerte innbyggere i Vestre Aker per 26. mai, er 17.503 personer. Av disse har 9180 fått første dose, mens 8323 personer er fullvaksinert. De vaksinerte er innbyggere i prioriteringsgruppe 1-8 samt utvalgt kritisk helsepersonell bosatt i bydelen.

Trykk på lenken!

– Trykk på lenken, sier Thommessen. – Når det er din tur til å få vaksine, vil du få en SMS av Helseboka. Den inneholder en lenke som du trygt kan trykke på.

– Lenken tar deg til helseboka sine sider, hvor du velger tidspunkt for vaksine-dose 1 og -dose 2, sier Thommessen og legger til at en kan lese mer om SMS-innkalling her: https://www.oslo.kommune.no/.../koronavaksine-i-bydel.../

– Hvis en ikke booker deg inn via SMS – hva da?

– Vær trygg. Du blir ikke glemt. Vaksinesenteret forsøke å oppnå kontakt med deg på andre måter, sier Thommessen.

Slik sørger bydelen for å nå både de digitale og ikke-digitale innbyggerne i Vestre Aker med vaksinetilbud. Har en problemer med å få booket time via lenken, kan en sende en e-post til koronavaksine@bva.oslo.kommune.no

– Møt opp!

– Møt opp, men helst alene, sier Thommessen. Vaksinesenteret er opptatt av å overholde avstandsbestemmelser samt å ivareta andre smitteverntiltak. Barn eller ektefeller - som ikke skal vaksineres – kan ikke bli med inn.

– Trenger en å ha med seg en ledsager, ordner vi selvsagt med det, sier Inger Thommessen, som oppfordrer innbyggerne til å bruke kollektiv transport eller å ta bena fatt. Sykkel ser selvsagt et utmerket framkomstmiddel. Det er en parkeringsplass ved Hovseter skole, men det er begrenset med kapasitet når vi er i full drift på vaksinesenteret.

Omstridt

At politikere skal gå foran i vaksinekøen, har skapt debatt. Flere stortingsrepresentanter har takket nei til den såkalte Stortingsvaksinen. Statsministeren har forsvart regjeringsvedtaket. Hun har sagt at det er rollen i samfunnet som gjør vaksineringen viktig. Hun har presisert at regjeringen har utsatt vaksinering av ulike samfunnstopper fordi det har vært viktig at andre grupper har kommet foran.

Nå er statsminister Erna Solberg opptatt av at styringsorganene skal fungere. Stortingsrepresentantene, regjeringsmedlemmer og høyesterett er viktige deler av styringsstrukturene her i landet.

Blant kritikerne er – foruten en del stortingsrepresentanter – lærere og kommuneleger, som mener andre utsatte yrkesgrupper heller bør prioriteres.

Blant dem som har takket nei til vaksinen i regjeringen, er helseminister Bent Høie.

En av grunnene til at det er diskutabelt å la stortingsrepresentanter gå foran i køen, er at dette er mennesker som pålegger innbyggerne belastninger. Da må en være villig til å følge de samme regler og pålegg.

Hemmelighold

Hemmelighold følger i kjølvannet av Stortingsvaksinen. En vil ikke offentliggjøre det faglige grunnlaget for å prioritere politikere. Det er justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H), som har opplyst dette til NTB.

Hun har sagt at det er her snakk om interne vurderinger som er gjort i departementet. Mæland forklarer hemmeligholdet med at dokumentene som ligger til grunn for saken, kan framvise mulige sårbarheter i beredskapen. Dette kan noen ha interesse av å utnytte, advarer hun.

Rekord-leveranse

Oslo får totalt 47.332 vaksinedoser i første uke i juni. Det er den største ukeleveransen til hovedstaden hittil i pandemien. Det dreier seg om 24.700 Moderna-doser og 22.632 Pfizer-doser.

Regjeringen har lenge snakket om at leveransene til Norge skulle øke i mai. Nå kommer de. Helsebyråd Robert Steen i Oslo har i den forbindelse uttrykt stor glede.

Omfordeling

Regjeringen har besluttet å omfordele vaksiner til 24 kommuner som har vært hardt rammet av pandemien, opplyser helseministeren. Bent Høie har videre sagt at den viktigste grunnen til omfordelingen av vaksiner, er at vi kan åpne samfunnet litt raskere.

For at 24 kommuner skal kunne få flere vaksinedoser, må rundt 300 kommuner få færre doser enn befolkningsnøkkelen tilsier, i opptil sju uker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer Europa mot å åpne for opp for internasjonale reiser for raskt fordi pandemien er ikke over ennå. Økt mobilitet og flere interaksjoner kan føre til mer smittespredning. WHO maner til forsiktighet.

– Revurder og unngå internasjonal reising, sa Hans Kluge, WHOs direktør i Europa, under en pressekonferanse i forrige uke, ifølge The Guardien. Han ber Europas stats- og regjeringssjefer om å «ikke gjøre de samme feilene som ble gjort på samme tid i fjor, som forårsaket en smitte-økning» ved å for raskt åpne opp for utenlandsreiser.

Ikke nok vaksinerte

WHO mener at selv om smittetallene i Europa har falt med nesten 60 prosent siden midten av april, så er ikke vaksinasjonsgraden høy nok ennå. En er særlig bekymret for at mer reising kan føre til ytterligere spredning av den indiske mutantvarianten - B.1.617-varianten - som stadig oftere dukker opp i europeiske land.

Forskerne lærer mye om den nye varianten. Den er i stand til å spre seg raskt og bli dominerende over B.1.1.7-varianten - den britiske mutantvarianten - som nå dominerer i Europa.

Også fullvaksinerte

Regjeringen forlenger det globale reiserådet til 1. juli. Dette gjelder også for de fullvaksinerte, fram til størstedelen av den voksne befolkningen har fått vaksine.

– Vår anbefaling er at hvis du vil ha forutsigbarhet bør du planlegge for norgesferie, sa statsminister Erna Solberg på pressekonferansen fredag 21. mai.

Det globale reiserådet opprettholdes til 1. juli. Men reisende fra EØS-land med lav smitte slipper karantenehotell fra 27. mai.

Smittetrykket avgjør

Regjeringen har endret innreisereglene til Norge og lar innreisende fra europeiske land med lav smitte, slippe karantenehotell. Men smitten i populære ferieland ligger foreløpig for høyt til at en kan dra rett hjem.

Regjeringen sier nå at reisende fra europeiske land - som har færre enn 150 nye smittede per 100.000 de siste 14 dagene - slipper å oppholde seg på karantenehotell. De må gjennomføre karantene, men kan gjøre det hjemme eller på et annet egnet karantenested.

Skillet mellom nødvendige og unødvendige reiser fjernes ved innreise til Norge. Nå er det smittetrykket i avreiselandet som blir bestemmende for karantene-reglene ved ankomst til Norge.

De nye reglene gjelder fra torsdag 27. mai. Men allerede fra mandag kunne reisende fra Island slipper karantene. Landet har det laveste smittetrykket i Europa.

Kan havarere et samfunn

Korona-viruset kan havarere et samfunn dersom det får spre seg fritt i en uvaksinert befolkning. I India ser vi pandemiens sanne ansikt. Virusets egentlige navn er SARS-CoV-2 – og legg merke til 2-tallet. Det originale SARS-viruset forårsaket en mindre epidemi i perioden 2002–2004.

Da covid-19-pandemien startet håpet en at viruset skulle endre seg slik at det ble mindre farlig. Det skjedde ikke. Viruset ble mer smittsomt og mer dødelig. Hvilke endringer som kommer i framtiden, vet en ingenting om. Vil det gjøre viruset enda farligere? I verste fall havner verden i et vaksinekappløp mot et stadig farligere og mer smittsomt virus.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...