Akersposten Media

Akersposten

– Det kan være krevende å nå opp til bildene som presenteres

Helsesykepleier i Bydel Vestre Aker, Elsebeth Flood, takker for seg etter 37 år i tjenesten.

– Selv om vi må ta psykiske problemer blant barn og unge på alvor, er det vel så viktig å normalisere følelser. Det må skapes en balanse i hva livet faktisk er, sier helsesykepleier Elsbeth Flood i det hun er i ferd med å pakke seg ut av kontoret.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

VESTRE AKER: Den erfarne helsesykepleieren i Bydel Vestre Aker pensjonerer seg etter 37 år i tjeneste. Når hun nå gjør opp regnskap, er det kunnskap og oppmerksomhet knyttet til unges psykiske helse hun ber om at må komme i balanse.

Flood tror ikke myndighetene evner helt å ta innover seg hva unge mennesker i dag strir med. Ikke fordi de ikke vil, men fordi psykisk helse i dagens samfunn er så omfattende.

Den viktige presentasjonen

Tidligere kunne barn og unge være litt nedstemt og litt sjenerte. Noen var redd for å snakke høyt i klassen. Følte seg annerledes eller utenfor felleskapet. Normale følelser som vi alle i ulike grader berøres av. Men i dag kan normale følelser og tilstander ha helt andre benevnelser.

– Det er mer fokus på vellykkethet i dag. Før var det et prestasjonspress, nå er det et presentasjonspress, sier psykiater Finn Skårderud så rett. Foreldregenerasjonen legger ut bilder etter bilder på ulike sosiale plattformer. Der de presenterer seg selv og sin familie som vellykket, men det står ingenting om til hvilken pris, sier hun og fortsetter.

– Sammenligningsgrunnlaget er blitt så mye større. Jeg tror ikke man får foreldre til å innrømme det, da de ikke engang innrømmer for seg selv hva virkeligheten egentlig er.

Spesielt legger deler av befolkningen i denne bydelen mye press på barna. Når majoriteten av livshendelser består at noe vellykket hele veien, fra du er nybakt far og mor, forventet også barna at alt skal være så bra. Men slik er ikke livet, og da blir ansvaret barna kjenner på overveldende.

– En naturlig følelse og bekymring skapt av forventninger, påpeker hun.

Selv om de fleste barn og unge i Norge trives og har god psykisk helse, er det samtidig mange som får diagnostisert psykiske lidelser i løpet av barndom og ungdomstid, og for en del representerer det langvarige eller livslange tilstander.

Livskvalitet handler om det som gir livet mening og verdi. Det er særlig de subjektive aspektene – som å ha det godt og fungere godt – som har fått oppmerksomhet i helseforskning. Det er viktig å mestre livet, men det er også viktig å lære hva du gjør når du ikke mestrer.

– Men det kan være krevende å nå opp til de bildene som presenteres på sosiale medier. Å framstille seg selv på best mulig måte, kan skape økt press og urealistiske forventninger til livet. På sosiale medier er det ingen pauser. Tilgang på informasjon er døgnkontinuerlig, både når det gjelder hva andre gjør og er med på, og det samme med nyheter og filmer. Det er ikke rom for å bearbeide inntrykk og opplevelser, sier helsesykepleieren.

– Vi forholdt oss til kroppsidealer tidligere i historien også, og selv om de er forskjellige fra kultur til kultur, og fra tid til annen forandrer seg, har det alltid vært et viktig tema som vi har måttet forholde oss til.

Den viktige pandemien

Flood påpeker at selv om det under pandemien er krevende tider for unge, er hun på generelt grunnlag bekymret for dekningen av tilbudet til de unge.

– Smittesporing var det viktigste i starten av pandemien, alt annet måtte vike. Men elever som sliter blir vinket adjø til i juni også, og i to måneder har de ofte ingen å snakke med. Det samme gjelder for den kommende julehøytiden. Disse barna har det veldig vanskelig i ferier, og det glemmer vi lett.

Helsesykepleieren mener dette er et viktig tankekors. Hva gjør man når skolen stenger i ferier, når barn og unge er overlatt til familier med sine problemer og sine utfordringer? spør hun.

Flood forteller at bydelen ventet en bølge av henvendelser etter nedstengningen fra mars, men at den uteble litt. Hun trekker frem at det kan skyldes at mange barn og unge trivdes med hjemmeskole. Av årsaker som angst og skolevegring, eller at dagene ble roligere, og de fikk mer tid med familien. Hun gir honnør også til skolene som fulgte godt opp.

Samtidig har det vært en økt tilstrømming i løpet av høsten. Mange har ekstra behov for å bli sett og hørt.

I vår del av byen er helsepersonell stadig i møte med unge mennesker som tilkjennegir alvorlige psykiske problemer, og problemet synes å være like mye til stede foruten pandemien også, selv om noen unge har økt bekymring for familien.

– Jeg ser at ungdom er flinke. De står i det, til tross for mye nedstenging. De tilbakemeldinger vi plukker opp, er at unge synes det er vanskelig å være strukturerte i denne runden. Motivasjonen for dugnad er litt borte, og de er slitne, sier hun og legger til at selv om mange fungerer tilsynelatende bra hjemme og på skolen, er det nok flere under overflaten som er nedstemte.

Den vanskelige isolasjonen

Helsesykepleier Elsbeth Flood tror utfordringene er ganske like over alt, og trekker frem et studie der 33.000 bergensere har svart på «Bergen i endring»-undersøkelsen. Dette er et samarbeid mellom Bergen kommune, Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet, der de har sett nærmere på hvordan unge reagerer under pandemien.

– Deres resultater stemmer overens med det vi ser her.

Noen av funnene er at det er de unge som sliter mest med å være innestengt. Over halvparten av de unge som har svart, opplevde at de lærte mindre i ukene med hjemmeskole. En av tre under 30 syntes det var vanskelig med sosial distansering.

De som har psykiske belastninger, rapporterer at de drikker og ruser seg mer. Mer enn halvparten sier at de hadde spist ekstra eller trøstespist på grunn av nedstemthet den siste uken. Fra før av vet helsesykepleieren at unge i bydelen sliter med selvskading, spiseforstyrrelser og dårlig selvfølelse. Mange kjenner på tomhet. Noen ønsker ikke å leve. Andre tror ikke at de har noen verdi. Det er rus og vold i hjemmet. Utestengning. Sosiale utfordringer. Ensomhet.

Flood håper på at foreldre i større grad kan sette av tid til å lytte ut barn og ungdom. Når foreldre lytter til barna sine, validerer man dem.

– Det gir en anerkjennelse av at deres tanker og følelser er viktige. Akkurat som voksne, må barn vite at de har noen i ryggen, at de er villige til å lytte til dem og villige til å høre hva de har å si. Og at barna deres lever i en annen tid enn de selv gjorde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...