Akersposten Media

Akersposten

Bombetrusler, massive protester, politibeskyttelse og sprengt bomstasjon

Trafikken bort fra Rådshusplassen er blant de mange grep som er gjort for å bedre miljøet og trafikkflyten i Oslo de siste 30 år. Foto fra Klimaoslo.no

– Det bråket som er rundt de nye bomringene i dag kan ikke sammenliknes med hvordan det var den gangen. Da var det virkelig rabalder, sier tidligere veisjef i Oslo, Trond Bjørgan, som forteller om massive protester, bombetrusler, politibeskyttelse og en bomstasjon som ble sprengt.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 03.07.2019 kl 00:30

OSLO: Siden den gang har bominntektene sørget for T-baneringen, Ekebergtunnelen og utbygging av hovedveisystemet i Oslo.

I 1986 ble bomringen vedtatt av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus. I 1988 godkjente Stortinget innkreving av penger i en Oslo-bomring.

Inntektene skulle gå til utbygging av veger og kollektivtrafikk i de to fylkene, og i 1990 stod den nye bomringen klar.

Det skriver Klimaetatens nettsider, Klimaoslo.no.

Rabalder

Det var imidlertid ikke alle som var enige i at dette var en god idé. Protestene mot bomring og bompenger var til dels kraftige:

Trond Bjørgan.

– Det bråket som er rundt de nye bomringene i dag kan ikke sammenliknes med hvordan det var den gangen. Da var det virkelig rabalder. Jeg minnes at det kom inn bombetrusler og at en av bomstasjonene som var under anlegg ble sprengt i lufta en natt høsten 1989, forteller tidligere vegsjef i Oslo, Trond Bjørgan til Klimaoslo.no.

Han husker godt det store medietrykket, og hvordan Eskild Jensen, daværende sjef i Statens Vegvesen, stod i stormen.

– Han måtte tåle mye hets, og jeg husker han fikk politibeskyttelse når det stod på som verst. Det var ingen spøk, forteller Bjørgan.

Bompenger til kollektivtrafikk

Bilbruken og trafikkproblemene hadde økt kraftig i Oslo og Akershus fra 1970 og utover 1980-tallet. Rådhusgata, Rådhusplassen og tilstøtende veger var blant de mest berørte områdene i Oslo sentrum. E18 gikk den gang over Rådhusplassen og E6 gjennom Vålerenga og Gamlebyen. Derfor ble det bestemt at målene med den første Oslopakken var å avlaste sentrum og en rekke boligområder for støy og forurensning fra gjennomgangstrafikk. Et annet hovedmål var å bygge ut et effektivt og sikkert hovedvegnett.

Med bompenger kunne utbyggingen gjøres mye raskere.

– Jeg husker det var en het debatt om hvor mye kollektivtrafikktiltak det skulle være i den første Oslopakken. Bompengene var jo først og fremst tenkt til å brukes til å bygge ut hovedveinettet. Mitt forslag var å bruke 300 millioner per fire års periode, altså tilsvarende omkring 20 prosent av totalbeløpet på kollektivtiltak. Det ble ansett som ganske offensivt den gangen, forteller Bjørgan.

Les hele sak her, blant annet om hvordan en bomstasjon ble sprengt i luften, og ikke minst om alt bomringen har bidratt til å finansiere siden 1990.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...