Akersposten Media

Akersposten

Ble en suksess helt fra starten

Forfatter og byvandrer Leif Gjerland kommer til Ullern kultursenter onsdag 20. november kl. 12

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Det tettest trafikkerte dobbeltsporet i dag, er mellom Oslo sentralbanestasjon til Skøyen. Det tettest trafikkerte enkeltspor er mellom Bergen til Arna. Den lengste tunnel er Romeriksporten på Gardermobanen – hele 14 580 meter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2019 kl 13:32

LILLEAKER: – Den første strekningen ble bygget mellom Christiania til Eidsvoll, sier forfatter og byvandrer Leif Gjerland. Det er han, som onsdag vil fortelle om da jernbanen kom til Norge. Det skjer på Ullern kultursenter klokken 12.

– 8. august i 1851 var en stor dag i vårt lands historie. Nå skulle Norge – endelig – bli et jernbaneland, fortsetter Gjerland og legger til at det skjedde etter nesten 30 år med drøftinger.

– Til sist skulle det første spadestikket tas og vi skulle gå inn i den moderne jernbaneverdenen. Det skjedde 8. august det året. Skoler og butikker holdt stengt og det ble saluttert på Akershus, sier Gjerland og legger til at jernbanen ble en stor suksess.

Allerede det første året fraktet den 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast. Banen ga mersmak og flere nye ble planlagt bygd. I dag har vi vel 4 200 kilometer med normalspor.

Første til Eidsvoll

– Norge var land nummer 13 i verden som fikk jernbane, sier Gjerland. Den første strekningen gikk mellom Christiania og Eidsvoll.

– Den var 68 km lang og ble åpnet i 1854. Pengene kom fra både Norge og England.

Stortinget godkjente i 1851 et tilbud fra et engelsk selskap om å bygge en jernbane fra Christiania til Eidsvoll. Banen skulle drives i privat regi med 50 prosent engelsk og 25 prosent norsk privatkapital, samt 25 prosent norsk statskapital. Den kom på i alt 2,2 mill. speciedaler.

– Grunnen til at den første strekningen ble lagt mellom Eidsvoll til Christiania, kommer av tømmeret. Det var i Christiania tømmeret ble skipet ut og tømmeret kom fra Mjøstraktene og Romerike, sier Gjerland. Christiania var en stor eksporthavn og hadde elendige veier.

Jernbanen ble en stor suksess. Allerede det første året ble det fraktet 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast. Dette ga mersmak og flere nye baner ble planlagt.

I 1857 vedtok Stortinget at staten selv skulle stå for jernbanebyggingen. De to første statsbanene ble satt i drift i 1862 og gikk mellom Hamar og Grundset, og Lillestrøm og Kongsvinger.

«Nordens Pompeii»

– Nå når Jernbanen arbeider med å legge et nytt dobbeltspor gjennom Oslo middelalderby, er det slett ikke første gang det graves for skinneganger i dette sjeldne ruinområdet, kalt «Nordens Pompeii», sier Gjerland og forteller at tilnavnet kommer av at den fraflyttede middelalderbyen Oslo en gang ble begravet under tykke jordlag for å bli dyrkbar mark.

– En skjebne byen har vært alene om i Norden.

Hvis en ikke på 1870-tallet hadde lokalisert jernbanen til der Sentralstasjonen er i dag, hadde Middelalderbyen sett helt annerledes ut enn den gjør.

– Heldigvis ble Mariakirken reddet. Østfoldbanen ble lagt i en annen trasé, sier Leif Gjerland.

Eldste og nå mest moderne

I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Christiania til Eidsvoll. Dette er faktisk den samme strekningen, som også har landets mest moderne jernbane – Gardermobanen – som åpnet i sin helhet i 1999.

Høyeste punkt er 1237 m.o.h. Det er inne i Finsetunnellen på Bergensbanen. Det laveste punktet er 14,9 meter under havoverflaten – nærmere bestemt i Bærumstunnelen. Den lengste jernbanebroen er over Strømsløpet i Drammen – 454 meter lang. Den største stigningen/fall er – forståelig nok – på Flomsbanen.

Forfatter og byvandrer Leif Gjerland holder foredrag på Ullern kultursenter, Stoppestedet på Lilleaker, onsdag 20. november kl. 12.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...