Åtte av ti sauser det til for gjenvinningen

GRISETE MILJØVANER. De færreste kan med hånden på hjertet si at de aldri leverer inn tilgriset plastemballasje. Foto: Johnny Syversen

Vet du ikke hvor viktig det er å rengjøre plasten du kildesorterer? Det er stor sjanse for at ikke naboen din gjør det heller.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: Så mange som 483.000 husholdninger i Oslo og Akershus sender til tider tilgriset plastemballasje til gjenvinning, viser en ny måling. Uvanen truer med å sause det til for den norske gjenvinningsinnsatsen.

Det skriver det oppdragsbaserte nyhetsbyrået Pressenytt.

– Folk flest er blitt flinkere til å levere inn plastemballasje de siste 5-10 årene, og de fleste er også påpasselige med at emballasjen er tom og ren. Dersom alle lager et nyttårsforsett om å bli litt flinkere i 2018, kommer vi til å få en stor miljøgevinst, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Hvert år leverer vi på landsbasis inn over 30000 tonn plastemballasje. Imidlertid gjør mat- og andre produktrester at gjenvinningsarbeidet blir vanskeligere. En måling utført av TNS viser at 82 prosent av innbyggerne i Oslo og Akershus nå og da leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje. Det tilsvarer nesten 483.000 av fylkenes nær 590.000 privathusholdninger.

Skyll plasten, eller kast den i restavfallet

Røine forteller at om lag 80 prosent av den innsamlede plasten blir materialgjenvunnet til nye plastprodukter etter å ha blitt sortert i et halvt dusin ulike kvaliteter. Hun har følgende oppfordring til alle som kildesorterer plastemballasjen sin.

– Vær så snill og bare legg tom plastemballasje i plastreturen. Det beste er selvsagt at du skyller vekk produktrestene eller eventuelt gir emballasjen en omgang med oppvaskbørsten. Men dersom det ikke går, er det mye bedre at du kaster den skitne emballasjen i restavfallet, sier Røine.

I målingen svarer 10 prosent av respondentene fra Oslo og Akershus at de ofte leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje, mens 42 prosent gjør det av og til. 30 prosent svarer at de sjelden gjør det, mens bare 14 prosent med hånden på hjertet kan si at de aldri leverer inn tilgriset plast.

Respondentene i hovedstaden fikk også anledning til å skrive tilleggskommentarer. Her var det en kvinne som svarte at hun pleier å skylle plastemballasjen, men hun presiserte samtidig: «Jeg kan ikke svare for hva andre i husstanden gjør…»

Fakta

Slik resirkulerer du plastemballasje:

1. Om lag 95 prosent av norske husstander har tilbud om innsamling av plastemballasje, men ordningen varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har plastsekk, noen har dunk, noen bringesystem til returpunkter og noen samler plastemballasjen i fargede plastposer (optibag-system).

2. I innsamlingsordningen kan du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, ketsjupflasker, kyllingfiletpakker, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.

3. Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er ren nok når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskbørsten.

4. Er det for krevende å få plastemballasjen helt tom for produktrester, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

(Kilde: Grønt Punkt Norge)

Les også:

Får neppe bygge høyblokker på Montebello

- Jeg kommer aldri til å selge

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...