Akersposten Media

Akersposten

– Absurd å straffe mennesker som har en avhengighet

– Jeg er også bekymret for ungdom, men jeg har tillit til ungdommen. Jeg mener de vil forstå prinsippet med hva avkriminalisering innebærer, sier Kenneth Arctander Johansen (38).

– Vi straffer folk i troen på at de har godt av det, men det er absurd å straffe mennesker som har en avhengighet, sier Kenneth Arctander Johansen (38).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.01.2020 kl 17:19

OSLO: I desember 2019 la Rusreformutvalget frem sin rapport. NOU 2019:26 Rusreform: fra straff til hjelp. En reform som kan bli dette århundrets hittil viktigste sosiale reform.

Kenneth Arctander Johansen er informasjonsansvarlig i RIO, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, og medlem av Rusreformutvalget. Han er skarp og tydelig, og med både brukerfaring, faglig styrke og god erfaring med påvirkning på rusfeltet trer han i disse dager inn i rollen som daglig leder i RIO. Han har for øvrig en master i sosialt arbeid, og skriver nå på en doktorgrad om rusbehandling i Norge.

Utvalgets forslag har fått motbør, fra både deler av politiet, avholdsbevegelsen og medlemmer i blant annet fra Frp. Hovedargument er at avkriminalisering vil oppfattes som en legalisering, og at særlig ungdom ikke vil forstå forskjellen på fravær av straff og fortsatt forbud.

Mener ungdom vil forstå

– Jeg er også bekymret for ungdom, men jeg har tillit til ungdommen. Jeg mener de vil forstå prinsippet med hva avkriminalisering innebærer.

– Jeg er mer bekymret for unge i risikosonen. De har ofte med seg en komplisert bakgrunn og komplekse traumer, ulikhet og fattigdom. Det er ikke faglig anbefalt å møte den type problemer med straff eller trusler om straff. I et forebyggende perspektiv er ikke straffereaksjoner faglig anbefalte virkemidler.

– Min mening er at politiet er redd for å miste hjemlene sine, sier han.

Arctander Johansen påpeker at nåværende metoder, med kroppslige undersøkelser, blodprøver, urin, stripping, og når politiet henter informasjon i beslaglagte telefoner, er sterke inngrep i den enkeltes integritet. Han anerkjenner politiets viktige funksjon med å opprettholde lov og orden, men arbeidet deres slutter der.

– Politiet skal ikke drive tvangsbehandling. Hvis det er grunnlag for å være såpass bekymret for et barn, er det barnevernets oppgave å følge dette. Er ikke hjemlene i barnevernet gode nok, får vi ta en debatt på dette.

– Har alltid vært enkelt å få tak i.

– Så lenge jeg kan huske, har det alltid vært enkelt å få tak i rusmidler. I Oslo har det aldri vært noe problem å få tak i omtrent nøyaktig det du vil ha, når som helst, sier han.

Narkotikamarkedet blomstrer, det er uregulert og åpent hele tiden. Erfaring viser at kundene er fra alle samfunnslag. Jakten på en annen rus enn polets varer frister, enten de er drevet av nysgjerrighet eller avhengighet. Nå ber Arctander Johansen om å få slippe å flere udokumenterte påstander i tiden som kommer, slik at debatten blir god.

– Skal meningsmotstanderne få en troverdighet på rusfeltet, må de dokumentere sine påstander og slutte med synsing, sier han.

– Rusavhengige skal møtes med helsehjelp og respekt, ikke med straff og fordømmelse, konkluderer han og legger til at bakgrunnen for rusreformen er nettopp en erkjennelse av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring. Straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting.

– Nå starter vi arbeidet med å endre norsk ruspolitikk og holdningene til mennesker som strever med rusavhengighet, sa helseminister Bent Høie i 2018. I 2016 skrev helseministeren et innlegg i Dagbladet blant annet at narkotikabrukere i Oslo og Bergen er bøtelagt for 48 millioner kroner de siste fem årene. Høie viste til at dette ofte er tunge rusmisbrukere, som verken har bolig, arbeid eller orden på økonomien.

Bøtene forblir enten ubetalte mens gjelden bygger seg opp, eller de kan betales ned gjennom opphold i fengsel. Alt dette som straff for at de forsøker å holde i sjakk en avhengighet som de aller helst vil bli kvitt. I Norge har vi mange aktive og engasjerte organisasjoner for narkotikabrukere. De er uenige om mye, men enige om én ting: Straff og bøter mot narkotikabruk og besittelse gjør ofte mer skade enn gagn, på både samfunn og den enkelte.

Utvalget var gitt i oppgave å utrede og foreslå en modell for å oppnå formålet med regjeringens rusreform. Etter utvalgets forståelse, sett bort fra dissensen fra ett utvalgsmedlem, innebærer dette en avkriminalisering.

Den problematiske avkriminaliseringen

I NOU’en beskrives det at sammensetningen av utvalget reflekterer både bred og relevant erfaring og kompetanse. Det er ulik tolkning av mandatet, men Arctander Johansen mener at det er et godt sammensatt utvalg med jurister, personer med brukererfaring, sosial-, psykolog- og medisinskfaglig kompetanse samt minoritetskompetanse.

Utvalget er ikke gitt i oppgave å utrede spørsmålet om hvor vidt bruk og besittelse av narkotika bør avkriminaliseres, skriver utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn i sin dissens.

– Det er en av landets ledende påtalejurister som leder utvalget, og det er ellers god dekning geografisk og kjønnsmessig, samt representanter fra spesialisthelsetjenesten, akademia og kommune. Rune Solberg Swahns tolkning av mandatet er helt uforsvarlig, og åpenbart i strid med hva helseministeren har ment. Det er ikke et partssammensatt, men personoppnevnt utvalg. Et utvalg der halvparten tok dissens om det åpenbare spørsmålet om vi skal slutte å straffe, ville bare vært et umulig utvalg, mener Arctander Johansen.

Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, noe som kan tilsi at personkretsen som omfattes av avkriminaliseringen, skal gjelde alle brukere av narkotika. Samtidig kan formuleringen om at «Regjeringen vil gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige», forstås som en innsnevring til en mindre gruppe brukere med en diagnostisert ruslidelse, eventuelt et kjent, alvorlig og omfattende rusproblem.

Utvalget har lagt til grunn at reformens formål om å «sikre et bedre tilbud til rusavhengige» ikke utelukker at avkriminaliseringen kan omfatte bruk og besittelse av narkotika til egen bruk helt generelt. Utvalget har således ikke forstått mandatet slik at det står i veien for utvalgets forslag til en modell for avkriminalisering som omfatter alle grupper av brukere, uavhengig av alder og bruksmønster. Herunder slike brukere som ofte kategoriseres som eksperimentbrukere, rekreasjonsbrukere og problembrukere.

Mindretallet, Solberg Swahns vurdering av mandatet, er at utvalgets oppdrag er å foreslå en modell som skal gjelde for rusavhengige.

Solberg Swahn påpeker i sin dissens at få har en klar forståelse av hva avkriminalisering innebærer. Mange vil tolke summen av samfunnets signaler ved en avkriminalisering av alle typer narkotika som at narkotika nå har blitt lovlig. Særlig gjelder dette brukere av narkotika og potensielle brukere av narkotika. Han mener at en slik for tolkning (fra straffbart til lovlig) vil påvirke befolkningens tilbøyelighet til å prøve narkotika første gang. Herunder bruk generelt, holdninger til narkotika og holdninger til narkotikabruk i situasjoner som kan føre til økt samfunnsrisiko. I denne sammenhengen viser han til Ungdataundersøkelsen fra 2018, der man finner en mer liberal holdning til cannabis fra 2015 til 2018.

Politiets virkemidler

I media ser vi at både politi, politikere og interesseorganisasjoner blant annet er bekymret og redd for at politiet ikke vil ha virkemidler til å gripe inn overfor ungdommer som eksperimenterer med stoff om vi avkriminaliserer.

Men Arctander Johansen mener at debatten er udatert og bygger på gammel frykt.

– Kriminaliseringen kom som en reaksjon på rotløs ungdom som bruke illegale rusmidler på 60-tallet. Disse ungdommene ble sett på som svake, og en epidemimodell ble styrende for forståelse av narkomani.

I bunn dreier det seg om hvilket samfunn vi ønsker, og hvilke valg vi må gjøre for å få det til. Rusbildet i Norge har endret seg. Fra den første alkoholikeren i rusbehandling på 1800-tallet til bølgen av ungdom som søkte til Slottsparken, der Oslos rusmiljø samlet seg på 60-tallet. Daværende helsedirektør Karl Evang ville mobilisere til økt kunnskap om narkotika og avhengighet, høyere strafferammer og større behandlingsapparat for å bekjempe ondet. Før i tiden var det hold i klisjeen om at barn fra vanskeligstilte hjem selv falt utenfor og kunne ende opp med å ruse seg. Den teorien stemmer ikke like godt i dag. Ungdom ruser seg, også de som verken er skoletapere, har dårlige venner eller er kriminelle. I dag er det ikke utenkelig at ungdom tester ut narkotika.

– Ingen grunn til å straffe

97 prosent av Norges befolkning bruker ikke narkotika jevnlig i dag, skriver politidirektør Benedicte Bjørnland i en kronikk.

– Bjørnland må gjerne bruke statistikk som hun ønsker, men vanligvis når man snakker om bruk i befolkningen, som for øvrig er selvrapportert, opererer man eksempelvis med tre «nivåer»: «brukt noen gang i livet», «brukt noen gang siste år», og «noen gang siste måned». Da ser tallene noe annerledes ut.

– Ingen av delene er uansett et godt argument for å straffe, sier Arctander Johansen.

– Det finnes det noen grunn til å tro at kriminaliseringen påvirker bruksprevalensen i nevneverdig grad, sier Arctander Johansen på spørsmål om en generell avkriminalisering er veien å gå selv om forbruket i Norge er lavt sammenlignet med andre land.

– Jeg kan ikke helt forstå hvorfor det har noen sammenheng i og med at forskningen ikke klarer å påvise denne sammenhengen. Samtidig, land som har høyere bruksprevalens på enkelte grupper opererer også med straff. Vi har sett noe økt cannabisbruk blant videregåendeelever mellom 2015 og 2018, under kriminaliseringen og med ingen endring i lovverket. På 1990-tallet så vi at bruksrepevalensen økte nesten i takt med straffenivåene. Er det da straffen som er skyld i høyere bruksprevalens? spør han.

– Selvfølgelig ikke, svarer han på eget spørsmål.

– Snu det på hodet

Arctander Johansen mener at problemet her later til å være at man tenker at straff er utgangspunktet og at man må argumentere særdeles godt for ikke å straffe.

– Men vi trenger å snu det på hodet. Det som er viktig er at vi husker at det vi her snakker om, altså straff, er veldig alvorlig for de det gjelder. Det har menneskelige og økonomiske kostnader og rammer flere tusen menn, kvinner og ungdom hvert år. Som vi vet slår straffen usosialt ut, og de som mener at statsmakten må få straffe for bruk, klarer ikke vise til at straffen oppfyller formålet sitt. Forarbeidene til straffeloven er tydelige på at bruken av straff må begrunnes svært godt. Derfor ligger bevisbyrden hos de som vil straffe. Jeg bare noterer meg at jeg til nå ikke har sett noe godt kunnskapsgrunnlag som forsvarer dette straffebegjæret. Derfor er det riktig å slutte å straffe. Fordi vi burde aldri ha gjort det i utgangspunktet, sier han.

– Dernest er det viktig at ikke det får feste seg en sannhet om at det her er snakk om en legalisering. Det er det ikke. Det er snakk om å flytte noe fra det strafferettslige og over til det sivilrettslige, der helsevesenet får et større ansvar for rusbruk – fra straff til hjelp.

De aller fleste norske tenåringer har det bra. Samtidig viser Ungdata og andre selvrapporteringsundersøkelser at en god del unge sliter med ulike former for psykiske helseutfordringer i hverdagen. Omfanget av psykiske helseplager øker tydelig fra barneårene og fram til midten av tenårene, og tallene kan tyde på at stadig flere unge sliter med psykiske hverdagsproblemer. Hva som er årsaken til økningen kan ikke forskningen si noe sikkert om. Noen har spekulert i at dette skyldes økt press fra skolen, andre har vektlagt økt kroppspress, forsterket av påvirkningen fra sosiale medier.

– Østungdom straffes mer

«Fører rusbruk i ungdomstiden til psykiske lidelser, eller øker psykiske lidelser risikoen for mer alkoholbruk? spør forskere. Tenåringer som har fått behandling for psykisk sykdom, tester oftere ut rusmidler enn andre, viser den nye studien. Risikabel rusbruk er også mer utbredt. Både alkohol- og narkotikabruk var mer utbredt blant unge som hadde vært innom BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien, red.anm.) i årene før undersøkelsen, sammenlignet med de andre unge. De hadde også en mer problematisk rusbruk som kan bane vei for avhengighet. Felles for all ruspåvirkning er at den frigjør stoffet dopamin til hjernens belønningssenter. En tenårings hjerne har mindre evne til å stå imot denne trangen enn en ferdig utviklet hjerne. Unge føler sjelden at de trenger behandling, og søker nesten aldri behandling på egenhånd,» skriver psykolog Espen Ajo Arnevik ved Oslo Universitetssykehus i en bloggpost.

– Vi foreslår en reell avkriminalisering av besittelse og bruk, sier den nye RIO-lederen Arctander Johansen.

Han deler oppfatningen om at vi må jobbe godt forebyggende. Men påpeker at konsekvensene av narkotikabruk slår usosialt ut.

– Når det kommer til rus, rammer den nåværende straffen skjevt. Ungdom som har foreldre med høyere utdanning, bruker mer cannabis enn ungdom med foreldre uten utdanning. Ungdom hvis foreldre har lavere utdanning, er syv ganger mer utsatt for straff. Til tross for at ungdom i Oslo vest bruker dobbelt så mye cannabis som østkantungdom, straffes sistnevnte tre ganger så ofte, sier han.

– Hva gjelder pågripelser, håndjern, glattcelle, forelegg, setter denne form for kriminalisering personer som har behov for hjelp i gjeld. De får rulleblad, og havner i ytterste konsekvens i fengsel. Rullebladet begrenser karrierevalg, fortsetter han og legger til at ingen ungdom har forutsetninger for å tenke konsekvenser 15 år frem i tid.

– Kan få rettferdighet

På spørsmål om unge som tas for narkotikabruk, etter en avkriminalisering, lettere vil oppsøke helsehjelp for sine rusutfordringer svarer Arctander Johansen at det er vanskelig å forutsi slike sammenhenger. Men han påpeker at en redusert stigmatisering, som uansett vil kreve en kulturell og politisk innsats på flere områder, forhåpentligvis vil gjøre det lettere å snakke om rus og rusproblemer. Avkriminalisering vil være en viktig del av dette arbeidet.

– Et av hovedmålene med avkriminaliseringen er å redusere stigma. Nå kan vi også få rettferdighet, basert på at utvalget har levert et kunnskapsgrunnlag, sier han.

– Utvalget har, etter en grundig jobb, levert en rapport der vi anbefaler avkriminalisering av besittelse og bruk av illegale rusmidler. Dette er i tråd med anbefalinger fra FN-kontoret for narkotika, Verdens Helseorganisasjon, FNs høykommissær for menneskerettigheter og Barnekomiteen, for å nevne noen, avslutter Arctander Johansen.

Her er hele rapporten til Rusreformutvalget

LES OGSÅ: – En hel bærepose med dop er helt ok?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...