405 krever at gjenåpning av bekken droppes

Her går Mærradalsbekken i rør og kommer opp igjen 900 meter lenger ned, like ved Sørkedalsveien. En underskriftskampanje har samlet over 400 underskrifter mot åpning. Foto: Fredrik Eckhoff

Nå må bystyret ta stilling til om det er fornuftig å gjenåpne Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.05.2018 kl 09:53

HOVSETERDALEN: – Kanskje det er vanskelig å forstå, men da bør man ta seg en tur opp i dalen på en fin sommerdag. Det er kanskje akkurat sånn som den er nå at den gir mest tilbake til nærområdet. Men for all del, det kan sikkert bli fint med bekk også.

Det sier Nicolay Brusgaard til Dagsavisen. Bruusgaard fronter en underskriftskampanje for å bevare Hovseterdalen slik den er i dag, det vil si forhindre at rundt 900 meter av Mærradalsbekken blir åpnet.

Hvorfor endre?

«Hvorfor endre noe som fungerer perfekt?» spurte Bruusgaard i et debattinnlegg på Akersposten.no i vinter.

Han skrev i innlegget også blant annet: «I utgangspunktet høres kanskje ikke åpningen av en liten bekk så kontroversielt ut, men hvis du tar turen til dette dalstrekket, vil du se at den daglig brukes til alt fra aking, ski, fotball og annen lek og moro avhengig av årstid og vær. Og på begge sider av Hovseterdalen renner bekken åpent til glede for turgåere, bekkevandrere og det biologiske mangfoldet.»

Nå har 405 mennesker underskrevet kampanjen mot åpning av bekken. Med mer enn 300 underskrifter betyr det at bystyret må behandle saken.

– Vi ønsker at dette skal bli tatt opp i bystyret, slik at politikerne kan stille seg spørsmålet om det er fornuftig å bruke penger på en bekk som nærmiljøet ikke ønsker, sier Bruusgaard til Dagsavisen. En åpning av bekken vil forøvrig koste et sted mellom 53 og 67 millioner kroner.

Tre alternativer

– Vi må rehabilitere vann- og avløpsledningene gjennom dalen. Da må vi grave mye, og da har vi samtidig utredet å få bekken opp i dagen, sier Tharan Fergus i Vann- og avløpsetaten.

Til Dagsavisen forteller hun at etaten har utredet tre alternativer: Full gjenåpning av den gamle bekken, ned til det gamle bekkeleiet, er første alternativ. Det andre er delvis gjenåpning, hvor eksisterende kulvert skal beholdes og en del av bekken går i overflaten i dalen. Det siste forslaget er å bare rehabilitere rørledningene.

Vann- og avløpsetaten har anbefalt alternativ to.

På spørsmål om hvordan etaten reagerer på kritikken fra beboerne i området, svarer Fergus:

– Vi er jo kjent med at de er kritiske. Men vi hadde ikke jobbet med dette om vi ikke mente at å gjenåpne bekker styrker det biologiske mangfoldet og gir kvaliteter til byen, sier hun til Dagsavisen.

Gallup

Bør Mærradalsbekken gjenåpnes?

Vis resultat

LES OGSÅ: "Hvorfor endre noe som fungerer perfekt?"

LES OGSÅ:
Nå kan du nyte Frognerbadet lenger!

Gangveien som ikke lar seg åpne

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...