200.000 protesterte mot Oslo som by-navn

Gamlebyen – Middelalderbyen – er det opprinnelige Oslo. Her Oslo torg. Illustrasjon fra Leif Gjerlands arkiv

– Det kompakte Oslo strekker seg fra Oslo torg, som ligger midt i Gamlebyen, til Christiania torv i Kvadraturen. Da beveger vi oss fra middelalderen til den nye byen Christiania, sier forfatter og lokalhistoriker Leif Gjerland til Akersposten. Onsdag 26. september holder han foredrag om dette området av byen på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2018 kl 09:25

LILLEAKER: – Det vi i dag kaller Gamlebyen, er det opprinnelige Oslo, fortsetter Gjerland. Her finner vi blant annet Oslo gate, som går fra Schweigaards gate til Konows gate/Mosseveien.

– I 1624 brenner Oslo og den danske kong Christian IV bestemmer at de nye husene skal bygges opp igjen ved Akershus festning – og de skal bygges i mur.

Her finner vi de eldste bygningene i hovedstaden. Midt på torget står den kjente hanske-skulpturen, som viser at kong Christian IV peker at her skal byen ligge.

– Han flyttet ganske enkelt byen vekk fra det opprinnelige Oslo og grunnla Christiania.

Protesterte mot nytt navn

– Om få år – det vil si i 2024 – blir det to by-jubileer å feire. Det ene er at det er 400 år siden bybrannen og etablering av ny by, og det andre er at det er 100 år siden Kristiania skiftet navn til Oslo – under store protester.

– Ville en ikke ha Oslo som navn på byen?

– Over hode ikke. Det ble samlet inn rundt 200 000 underskrifter mot at byen skulle skifte navn fra Kristiania til Oslo, men Stortinget overkjørte alle protestene og i 1924 ble det vedtatt at byen skulle hete Oslo.

Fra 1. januar 1925 heter hovedstaden Oslo. Da skifter også det opprinnelige Oslo navn til Gamlebyen.

– På 1800-tallet sto fornorsking sentralt. Vi var nå et selvstendig land, men i union med Sverige. Så i 1877 bestemte Staten av byen skulle skifte skrivemåten fra Christiania til Kristiania. Bort med dansketiden.

Men byens borgere var ikke entusiastiske over at en skulle forlate Ch-skrivemåten til fordel for Kristiania.

– Det var først i 1897 at byen vedtok K-skrivemåten.

Murtvang

Byen ble flyttet som en følge av at den brant. Det opprinnelige Oslo var trehusbebyggelse. Laftet tømmer.

– Nå skulle det bygges i mur. Det ble ganske enkelt murtvang og det holdt seg i flere hundrede år.

Murtvangen var med på å skape klasseskille i byen.

En av grunnene til at kongen flyttet byen til den andre siden av Bjørvika, var av forsvarshensyn. Her ville den være beskyttet av Akershus festning. Han la også en plan med blant annet forsvarsvoller. Gatene skulle danne geometrisk orden. En byplan etter renessansens idealer.

– Det var den 27. og 28. september i 1624 at Kong Christian IV bestemte å bygge opp byen der Kvadraturen nå er. Dette ble sett på som en nasjonaldag og den ble feiret til langt inn på 1800-tallet, sier Leif Gjerland.

– Hva betyr Oslo?

– Derom strides de lerde.

– Jeg har hørt at Oslo betyr Gudenes eng.

– Ja, eller engen nedenfor åsen.

– Jeg velger Gudenes eng.

Onsdag 26. september kl. 12 kan du lære mer om historien – på Ullern kultursenter, Stoppestedet på Lilleaker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...