Akersposten Media

Akersposten

16 av 17 ran i Oslo vest oppklart

Høsten 2018 har vært preget av 17 ran, der ungdommer har vært involvert enten som offer, gjerningspersoner eller begge deler. 16 av ranene er oppklart. Illustrasjonsfoto

Det har vært en markant økning av ran, noen grove, i Oslo vest i løpet av høsten. Politiet har jobbet hardt med denne typen saker, og 16 av 17 ran er nå oppklart. Politiets arbeid og satsing mot denne type kriminalitet har gitt gode resultater.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2018 kl 15:41

OSLO VEST: – Det har vært en ekstra økning med ran i år, en markant stigning med flere ran hvor unge gjerningspersoner er involvert, sier kommunikasjonsrådgiver Eirik Barstad Wilmann i Oslo politidistrikt.

Wilmann legger til at dette alltid svinger og at det sees en økning på høsten.

Unge lovbrytere ferdes over hele Oslo. Ungdomsgrupperinger oppsøker vold, og andre møtes for å slåss. I løpet av høsten er det filmet slåsskamper og voldshendelser, som i etterkant legges ut på sosiale medier. I tillegg er unge, bosatt ved blant annet Røa og Vinderen, blitt ranet. I media kan man lese om et utsnitt av en rekke ran mot uskyldige ofre, både unge og voksne, begått av mindreårige, innenfor et mindre geografisk område på Oslos vestkant.

En stor andel av ranene begått i disse høstmånedene, er festrelaterte, ofte når folk er på vei hjem.

I løpet av første halvdel av oktober hadde en rekke personer blitt utsatt for ran, og syv gutter og unge menn ble pågrepet og siktet i sakene, hvor ofrene ble utsatt for vold og trusler, i tillegg til å bli frastjålet verdisaker. De siktede i saken er i alderen 15–21 år gamle, og de fornærmede er i samme aldersgruppe. Politiet knytter de syv siktede til minst syv forskjellige ranssaker.

Mer en høstflo enn en bølge

Videre utover høsten sees flere ran i Oslo vest, og nå i desember telles altså 17 ran i løpet av relativt kort tid. Selv om politiet ser svært alvorlig på hendelsene, kan ikke antallet ran beskrives som en bølge, mener de. Det er likevel en klar, og bekymringsfull, økning i barn og unge som ofre for ran.

Ran og vold er en grov form for kriminalitet. Det har ofte store konsekvenser for ofrene, og det er en skjellsettende opplevelse å bli utsatt for. Samtidig er det en alvorlig kriminalitet å begå for unge gjerningspersoner.

– Det er forøvrig helt vanlig med en liten oppsving på høsten, uten at vi kan forklare hvorfor, sier han.

På Majorstuen i Oslo samles ungdommer fra hele byen, og politiet registrerer en økning i saker som inneholder blant annet trusler via Snapchat, hvor unge trues til å betale en sum penger.

Ungdomsgrupperinger som truer og bruker vold, gjennom å oppsøke andre unge, eller via sosiale medier skaper frykt, kan få store konsekvenser. Men selv om bildet er bekymringsfullt, er dette en tendens som forekommer hvert år. Men når man omtaler hendelser som ransbølger, eller ungdomsgjenger fra Oslo øst, skapes unødvendig frykt, noe som kan overskygge andre viktige utfordringer.

Mye av det som skjer nå skyldes rotløs ungdom som ikke finner seg til rette på skolen og som sliter med trygge rammer. Det er et ganske komplisert bilde. Ranene i Oslo er i verste fall en tilfeldig og forbigående opphopning av sterkt uønsket atferd. Selv om politiet har iverksatt tiltak for å få bukt med ranene, og for å få folk til å føle seg trygge, er de også forsiktige med å kalle dette en ransbølge.

«OP ransel»

Ofre for ranene den siste tiden ble frastjålet merkeklær, sko og kostbare telefoner. Gjerningspersonene er unge, og de fornærmede er ofte i samme aldersgruppe.

– Selv om statistikken generelt sett går nedover, er vi bekymret for at bildet tegner yngre gjerningspersoner. Når det gjelder aldersgruppa 10-17 år, har politiet iverksatt en egen operasjon som så langt har lyktes godt, særlig i forbindelse med mange av ranene rundt Majorstua, fortsetter Wilmann.

I 2013 ble det begått 1005 ran, mot 383 ran i 2017. Det er begått 293 ran per 15 oktober i år, noe som er på linje med utviklingen i 2017. Det sees ingen økning i bruk av våpen under ran.

I 2018 sees en stor økning av ran fra oktober, og det er forøvrig helt vanlig med en topp på høsten, uten at politiet helt vet hvorfor, sier Wilmann og legger til at de likevel er bekymret for at en del av gjerningspersonene er svært unge.

– Noe vi derfor adresserer ytterligere, sier han.

Ran og vold kan være traumatiserende for ofrene, og det kan ta fra dem trygghetsfølelsen i ettertid.

– Ran er i seg selv svært belastende for de som utsettes for dette. Samtidig går det utover den generelle trygghetsfølelsen i befolkningen, så vi forstår godt engstelige foreldre og andre beboere. Ran er derfor noe vi tar på største alvor, understreker Wilmann.

Filmer slåsskamper

Noen vil hevde at politiet bruker statistikken til å frikjenne seg selv, og at et mindre antall ran i løpet av året skal tone ned ranssituasjonen. Men statistikk gir viktige tall og i denne sammenheng er Oslo like trygg som i fjor. Sammenlignet med foregående år blir egentlig byen stadig tryggere.

Politiet har ikke et entydig svar på hvorfor volden har økt i enkelte ungdomskretser, men sier at filming av slåsskampene for å legge det ut på sosiale medier kan være en medvirkende årsak til dette. Det er mulig at ungdom blir trigget av filmingen, i tillegg til at de opererer flere sammen. Politiet er optimistiske og mener det skal gå an å stoppe utviklingen ved å samarbeide med andre instanser, blant annet med skoler og bydelene.

– Vi er ikke veldig belastet med ran og voldsepisoder her i byen, i alle fall ikke om vi sammenligner oss med Europa for øvrig, avslutter seniorrådgiveren i Oslo politidistrikt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...