Akersposten Media

Akersposten

– Norske barn og unge scorer høyt på skadelig innhold

Til venstre: Eksempel fra TikTok. Til høyre: Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten.no. Foto: Studio 1 fotografene

– Det er reelt at noen barn og unge har sett selvmords-videoer. De ligger på flere flater, og slike videoer uteblir nødvendigvis ikke selv om foreldrene sikrer innstillingene.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.09.2020 kl 09:16

OSLO: – TikTok representerer alle på godt og vondt, sier faglig leder hos Barnevakten.no, Kjellaug Tonheim Tønnesen. – Innholdet er algoritmestyrt, men som barn får man verden tidlig inn på barnerommet via sosiale medier, som for eksempel TikTok.

Det skjer en sosialisering på nettet. Som er en parallell til det virkelige livet. Akersposten skrev nylig om trendene på den populæring appen TikTok, der barnevernspedagogen Renate Borg sa at hun var rystet over det hun fant der.

– Foreldre tror de har kontroll, men det har de ikke. Jeg er en av de som tenkte dette selv, sa Borg til Akersposten, og hun fortsette:

– Det er mye pornografi, anoreksi, plastisk kirurgi og vold. Ytterpunktene er selvmord. Det er hele spekteret av folk som fremmer sin egen kroppsfiksering eller trender som kan være skadelige. Barn eksponeres for bilder som ikke er representative for et sunt bilde av virkeligheten, og i tillegg mangler de ferdigheter til å filtrere.

Stort behov

Norske barn er på Europa-toppen i nettbruk, og barn er ekstra sårbare med tanke på kommersiell utnytting av deres personlige data. De er også ekstra utsatt for innhold som ikke er beregnet for barn.

Barnevakten.no, som er en fri og selvstendig ideell stiftelse som formidler fakta og råd om barn, unge og medier, har fire millioner sidevisninger pr år.

– Det sier noe om behovet for å skaffe seg kunnskap slik at man kan sette gode rammer, sier faglederen til Akersposten.

Vidt spekter

Mellom morsomme sketsjer og barnevennlig humor kan det dukke opp forslag om vektreduksjon. Eller seksualisert innhold. Eller «Body shaming». «I am ready to get high #cannabis». «Love plastic surgery». Videoer med unødvendig provokasjon av politiet, og fremming av mistillit til politiets rolle i samfunnet.

Spekteret er vidt. Et voldsomt utseendepress og hatfulle meldinger i kommentarfelt underbygger trettenårsgrense for bruk av appen, mener tiktokeren Kristoffer Kaayne Kaalsaas som har gjort det stort i videotjenesten. Dette sier han i et intervju med Barnevakten.

Hvor mye man bruker har mye å si

– Foreldre kan ikke ha full kontroll. Selv om det er lurt å følge med på barnas aktivitet på sosiale medier, betyr ikke det at man kjenner alle «rommene» på barnas plattformer. Barn har også rett til privatliv, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen hos Barnevakten.no.

– De fleste barn og unge har bare positive erfaringer med TikTok, men som på de fleste andre flater man er på nett så kan man også bli eksponert for upassende eller skadelig innhold. Foreldre bør derfor gjøre seg kjent med innstillinger i appen som gir barn større privatliv, og som gir dem mest mulig barnevennlig innhold.

– Vi vet gjennom forskning at barn og unge eksponeres for mye kroppsfiksering. Tidligere var det mindre innhold, i dag er det mer å velge mellom, noe som gir mer å forholde seg til og flere inntrykk, sier hun og fortsetter.

– Men det som er bra med TikTok er at de er en av appene som har en del foreldreinnstillinger. De har gjort mange grep for å gjøre appen tryggere og mer tilpasset yngre brukere. Blant annet med at det ikke er mulig å sende og motta direktemeldinger for brukere under 16 år, og med de nye foreldreinnstillingene som kom i vår; «family pairing».

En plattform for å nå andre

TikTok har kreative elementer. Den er intuitiv å bruke. Digitalt og teknisk er det enkelt å lage korte videoer. Tjenesten bygger på samme prinsipp som YouTube, der man kan se videosnutter som handler om alt mellom himmel og jord.

– I det ene øyeblikket får man se hverdagshumor og danse-moves, i det neste challenges og søte dyrefilmer. Barn og unge synes det er kjekt. Nettsamfunnet baserer seg på at brukere låner ideer fra hverandre og gjør noe lignende, eller videreutvikler ideer, sier hun.

– TikTok er tydelige på at det er 13-årsgrense. Foreldre må sette seg godt inn i hva det handler om, både vilkår og innstillinger, samt hvor mye tid barna skal få bruke på appen. Appbutikkene har sine egne aldersmerkeordninger, og i Apples AppStore er TikTok merket 12+, og i GooglePlay er den merket med «Parental Guidance» – foreldreveiledning.

Tønnesen påpeker også at det har mye å si hvordan man bruker appen, da det ikke er appene i seg selv som er skadelige. Det er menneskene som bruker den, som skaper innhold og miljø i appene. Innhold som deles kan få hjerter (likes), kommentarer og innhold kan deles videre til andre plattformer utenfor TikTok. Brukere kan også følge hverandre, og det er mulig å sende direktemeldinger til hverandre. Utviklerne har nylig innført 16-årsgrense for å sende og motta direktemeldinger, gjeldende fra 30. april 2020.

– Vi vet samtidig at 51 prosent av niåringer bruker ett eller flere sosiale medier, og TikTok er veldig populært blant unge barn, sier Tønnesen.

Foreldre kan gi samtykke til barn som er under 13 år. Aldersgrensen dreier seg om at plattformene ikke har lov til å samle og bruke personopplysninger om barnet uten foreldrenes tillatelse. Utfordringen er at tjenestetilbyder ikke legger til rette for verifisert foreldresamtykke for brukere under 13.

– Innholdet fra andre brukere som man finner i «for you page» i TikTok er algoritmestyrt ut fra hvor gammel man er i registreringen, hva man liker, hvem man følger og hva man søker etter.

I brukervilkårene til TikTok står det at man må være tretten år eller eldre for å bruke appen. Utviklerne skriver at «TikTok er ment for brukere som er tretten år og over. Vær snill og ikke tillat et barn som er under tretten år å bruke appen».

– Teknologien er ikke intelligent nok

– Norske barn og unge scorer høyt på å ha erfaring med brukergenerert, skadelig innhold, ifølge EU Kids Online. Sammenlignet med danske og svenske barn skårer vi høyt, og eksempler på skadelig innhold er selvmord, selvskading, hat-kriminalitet, vold mot dyr og mennesker og salg av narkotika.

Ekstreme meninger går også igjen, og det er flere eksempler på livsfarlige «challenges». Målet til de som lager dette er at det skal gå viralt. Stadig flere barn har erfaring med brukergenerert skadelig innhold på nett, ifølge EU Kids Online. Et forskningsprosjekt der også Norge har deltatt, viser at 42 prosent av norske barn i alderen 11 til 16 år har erfaring med skadelig innhold på nettet, opplyser Norsk Helseinformatikk (NHI) på sine sider.

– Det er reelt at noen barn og unge har sett selvmords-videoer. De ligger på flere flater, og slike videoer uteblir nødvendigvis ikke selv om foreldrene sikrer innstillingene. Algoritmestyrte filtre er ikke potte-tette men der er mange gode innstillinger i apper som er smarte å sette seg inn i og aktivere, fortsetter Tønnesen.

Algoritmer er et sett med operasjoner som, hvis de følges, gir et bestemt resultat. Nesten alt i vår hverdag er påvirket av algoritmer, alt fra maskiner som undersøker blodet ditt eller nettsider som kommer med film og -bokanbefalinger, til at man selv bruker algoritmer for å lage musikk eller annen kunst.

– Til syvende og sist koker alt ned til hvordan barn og unge har det fra før. Et godt selvbilde og trygge venne- og voksenrelasjoner er den beste «medisin» for å kunne ta gode og smarte valg for seg selv og andre, også på nett, sier hun og fortsetter.

– Da har barna et forsvarsverk som gjør at de lettere klarer å sile og å håndtere.

Når det gjelder sosiale medier, er ikke barn beskyttet selv om foreldre lager en profil i sitt navn, for da vil innholdet tilpasses en bruker mellom 40 og 50 år. Selvfølgelig i kombinasjon med brukerdata algoritmene blir matet med.

– Et av våre råd er at barn må registreres med riktig alder. Og hvis man gir barn under 13 lov til å opprette som bruker, bør de registreres så unge som mulig, avslutter Tønnesen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...