Akersposten

Nina (15) startet opprøret mot nazi-rektor

I disse dager er det 90 år siden Ullern skole så dagens lys, og det er 80 år siden en ung jente på 15 år nektet å håndhilse på den ny-tilsatte nazi-rektoren – og med det startet opprøret mot en skole som ble sterkt nazifisert under krigen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ULLERN: Jacob Vaage var en av lektorene ved skolen den gangen, og han skriver blant annet om Christian Bartmann Waage, eller bare «Gompen», som han ble kalt: «Vår skoles selsomme kamp begynte i februar 1941 da en for oss ukjent mann plutselig troppet opp på lærerværelset i det store frikvarteret og hilste oss med følgende ord: «Jeg er den nye rektor. Ullern skole er kjent for sin dårlige orden og dårlige disiplin. Jeg skal sørge for at den blir bedre!» Dermed forsvant han inn på kontoret, og der holdt han seg hver dag i skoletiden».

Denne rektoren – som ansatte og elever aldri anerkjente som det, var den mest aggressive av alle nazistisk tilsatte rektorer under krigen. Derfor var Ullern skole også den skole i landet som det gikk hardest ut over.

På dette tidspunkt hadde Ullern skole allerede vært gjennom en streik som en protest på Hirdens brutale fremferd, blant annet på Oslo Handelsgymnasium. Dette var bakgrunnen for nazirektorens uttalelse om dårlig orden og disiplin. Han satte ytterst sjelden sine ben på lærerværelset. I følge Jacob Vaage, som var lektor ved skolen under krigen, ble han aldri kalt annet enn «mannen på kontoret».

Et par dager etter at «rektoren» dukket opp på skolen, oppsto den første kontroversen. «Rektor» fikk se en jente som bar kongemerket på kåpen sin. Hun fikk straks beskjed om at hun var utvist fra skolen.

Det dukket opp sirkulære, som ble slått opp på oppslagstavlen. De inneholdt en rekke forordninger og regler som gjaldt på skolen. Lærerne tok dem ned like raskt som de kom opp. Så kom det beskjed fra sentralt hold om at det skulle henges opp bilde av Vidkun Quisling på samtlige skoler i landet. På Ullern ble bildene hengende én dag.

Etter dette satte «rektor» opp følgende oppslag på lærerværelset: «Politiet har i dag gjort henvendelse til Ullern skole i anledning av at Reichskommisars kunngjøring er revet ned på forskjellige steder i Ullern. Det er blitt opplyst at elever ved Ullern høyere skole har vært med på nedrivingen. Politiet gjør oppmerksom på de alvorlige følger disse sabotasjehandlinger kan få for hele distriktet.»

Det var hele tiden episoder som fikk Gompen til å reagere – og han kastet seg over alt og alle, som signaliserte motstand mot okkupasjonsmakten. Opprøret mot ham lå og ulmet, og fikk sitt første virkelige utløp da han en dag dukket opp i et klasserom for 1. realskoleklasse – det var de yngste elevene. Ingen hilser da han kommer inn, og han sier «hilser dere ikke på deres «rektor»?. Han ber deretter læreren som underviser, om å gå, og begynner på en lang tirade om NS-partiets fortreffelighet, om at de vil redde landet og at ingen vil dem noe vondt. Han avslutter sin tale med å si at de skal være venner og ta hverandre i hånden på det. Den første piken han håndhilser på, reiser seg, neier og tar ham i hånden. Den neste reiser seg også, men legger armene på ryggen, ser «rektor» inn i øynene og sier høyt: «Jeg tar ikke en nazist i hånden.»

Piken het Nina Gjems og var 15 år.

Da startet spetakkelet. «Rektor» ble rød i fjeset, og rasende gikk han tilbake til kateteret, hvor han slengte ut den ene trusselen etter den andre mot elevene. Til en gutt sier han: «Din far er en venn av meg. Hva tror du han vil si om dette?»

Gutten svarer: «Du er ikke venn av faren min. Du er bare en lakei for NS!»

Guttene stimler sammen rundt «rektor», og et voldsomt munnhuggeri tar til. Slutten på det hele er at elevene går bråkende ut av klasseværelset med sine vesker.

Nina Gjems, som egentlig var den første som tok opp kampen mot nazi-rektoren, ble etter denne hendelsen utvist fra skolen i én uke. Det er ganske spesielt at en jente på 15 år viser slikt mot, og ikke minst er så politisk bevisst. Bakgrunnen for dette er noe uklar. Hun var neppe spesielt påvirket hjemmefra, men et annet forhold kan ha hatt innflytelse. Familien Gjems bodde i Schjøtts vei på Bygdøy og hadde Huk badestrand som nærmeste nabo. Strandeiendommen hadde et badehus nede ved sjøen, og dette tok tyskerne i bruk. Her plasserte de noen russiske krigsfanger. De ble svært dårlig behandlet, og det kan jo derfor godt tenkes at Nina ble påvirket av dette.

Etter dette fortsatte urolighetene ved skolen, og det kom til en rekke episoder. Da flyalarmen gikk 6. september 1941, og alle trodde det var en øvelse igjen – kom nyheten om at engelske fly bombet Victoria Terrasse. «Engelske fly over Oslo»! Dette spredde seg som ild i tørt gress, og jubelen sto i taket. Elevene som var samlet i matsalen, brølte av begeistring. Da «rektor» kom ned for å se hva som foregikk, ble han møtt med taktfaste rop fra 500 elever: Ut med Gompen ! Ut med Gompen !

«Rektor» var stadig i kontakt med departementet om forholdene, og plutselig en dag sto det oppslag om at skolen var stengt. Foretaksomme foreldre fikk imidlertid i gang undervisningen igjen ved å stille sine hjem til disposisjon – først og fremst de som hadde god plass selvsagt. Men også andre steder.

Jacob Vaage har fortalt om undervisningen han holdt i et par måneder på en av tribunene i Ullernbakken (hoppbakken som lå på vestsiden av Ullernåsen ned mot Vækerøveien). Etter et par måneder åpnet skolen igjen, men samtidig kom det krav om at foreldrene måtte underskrive på en erklæring om at deres barn måtte avholde seg fra enhver form for politisk demonstrasjon. Det hele endte med at 56 elever ble utvist fra skolen for godt.

I4. mars 1942 ble 10 lærere i Oslo og Aker arrestert, to av dem var Ernst Sinding og Jacob Vaage på Ullern. Senere ble ytterligere to herfra arrestert, og totalt i landet ble 1000 arrestert og samlet på Grini før de ble sendt til Kirkenes. Etter åtte måneder ble alle sluppet fri, og de kunne gjenoppta undervisningen i januar 1943.

12. mars 1943 ble hele skolen okkupert av tyskerne. Matsalen ble omgjort til en telefonsentral. Støpte bunkers med skyteskår ble bygget både mot Ullernchausséen og inngangen fra Radiumhospitalet. Fra nå av ble skolen av tyskerne kalt Festung Ullern. Elevene flyttet til Bestum skole.

Ullern-elevene deltok også med stor innsats i potetopptak på gårdene i Sørkedalen. Både høsten 1943 og 1944 syklet de tidlig om morgenen hver dag til de forskjellige gårdene. Arbeidet ble behørig berømmet av folk i Sørkedalen, og elevene ble «belønnet» med middagsmat.

Nina Gjems utdannet seg til fysioterapeut og giftet seg i 1947. Hun fikk tre barn, født i 1950, 1952 og 1956. Hun bodde først på Tåsen, deretter i Bærum og Asker. Hun døde i 1997.

Christian «Gompen» Bartmann Waage døde i 1970, ved en ulykke, 81 år gammel. Han fikk ikke undervise i skolen igjen etter krigen, og livnærte seg som forretningsmann. Han er gravlagt på Ullern kirkegård.

Det eneste som er igjen av opprinnelige Ullern skole, er navnet. Skolen fra 1931 ble etter noen år bygget ut, og hadde stort sett den samme bygningsstruktur i alle år helt til bygget ble revet i 2012. Også idrettsplassen og lekeplassen forsvant. Den ene siden mot Radiumhospitalet var for guttene, mens den på andre siden var for jentene.

Siden sommeren 2015 har Ullern videregående skole vært samlokalisert med ulike forsknings- og næringslivsvirksomheter i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Elever har muligheten til å delta i samarbeid med forskningsselskaper og Radiumhospitalet.

Skolen tilbyr i dag utdanningsprogrammene studiespesialisering, medier og kommunikasjon, elektrofag, medier og kommunikasjon, elektrofag, helse- og oppvekstfag, apotekteknikk og har en tilrettelagt avdeling.

Ullern videregående skole er i dag blant Oslos mest søkte skoler.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...