Kohort er et ord som plutselig kom på alles lepper på våren i år. Opprinnelig var ordet brukt om den troppen med soldater som hvert italiensk forbundsfellefolk ytet romerstaten. Kohort ble altså brukt som benevnelse på en romersk hærstyrke. Ja, vi er i krig mot korona-viruset så derfor kan ordet passe. Men hva var galt med ordet gruppe?

Da barnehagene åpnet etter at landet var rammet av en pandemi, var det bestemt at barna og de voksne skulle deles i faste, mindre grupper for å hindre kovid-smitte. Disse gruppene skulle ifølge en veileder fra Utdanningsdirektoratet kalles kohorter. Språkrådet var ikke rådspurt om ordvalget. De ville ha tilrådd noe mer allment - som gruppe, lag eller en sammensetning med et av disse ordene. Hvorfor var ikke det godt nok? Hvorfor finne fram et ord fra det militæret?

Språk er ikke noe statisk. Det er hele tiden i endring. Forandringene skjer på ulike måter. Vi har for eksempel det rent formelle med å vedta rettskriving. Den som ble vedtatt i 1907, var radikal. Da tok vi et viktig steg vekk fra dansken. De viktigste endringene var at de «harde» konsonantene p, t og k ble innført til erstatning for de «bløte» b, d og g i en rekke ord.

Det er mye følelser knyttet til ord og måten å uttrykke seg på. Det kommer ofte til uttrykk i de ulike språkdebattene. Mange vil ikke ha endringer, andre synes det er kjærkomment. Det norske skrift-språket blir stadig tilpasset uttalen. I gamle dager skrev vi champagne. I dag er skrivemåten sjampanje. Noen rystes over en slik endring, andre applauderer.

Men ord er først og fremst muntlig. Det er levende. Det er det vi sier når vi snakker med hverandre. Derfor kommer det alltid nye ord. De vi ikke lenger trenger, forsvinner.

Mange ord er skapt av plassmangel og behov for nye ord. Plassmangel i avisenes spalter har vært med på å utvide ordforrådet. Journalister er ofte bidragsytere når det gjelder nyord. Plutselig står en i beit når en tittel skal lages. I papiravisene er plass ofte et problem. Tittelen må ikke være for lang. Nyord ser dagens lys.

Hendelser er med på å skape ord. For en del år siden var det mange mennesker som satt askefast. Alle forsto umiddelbart hva ordet betydde da asken steg til værs og spredde seg i atmosfæren. Den mørke skyen skapte store problemer for luftfarten. Flyene måtte stå på bakken og folkene som skulle reise satt fast – satt askefast.

Både samfunnet og den tekniske utviklingen går sin gang, noe som gjør at vi trenger nye ord for å gjøre oss forstått. Virusfast, koronafrykt, koronaskam og koronafri er plutselig kommet inn i språket som en følge av dagens situasjon.

Vi har tidligere hørt om både kjøttskam og bompengepanikk. Ord som vær-turisme, helsesykepleier, delingspolitikk og nettbrettnakke har oppstått fordi vi trengte dem. Byråkrater planlegger pilotprosjekter for å prøve ut om ideen bør videreutvikles og settes ut i en større skala – slik som for eksempel de rosa bussene. Da snakker de om pilotering – et ord mer for de innvidde.

Tilbake til årets ord – ikke nytt, men i annen bruk. Kohort er i statistisk sammenheng en gruppe mennesker født i samme tidsperiode. For eksempel vil de som er født i samme fødselsår, tiår eller generasjon sies å være i samme kohort. «2019-kohorten av jenter» betyr den gruppen jenter som er født i 2019 – det er snakk om 26.453 personer.

Språk er fascinerende. Vi som vokste opp i årene etter krigen, har mange ord i vårt vokabular som de unge ikke skjønner. De på sin side bruker ord som eldre ikke har hørt eller fatter betydningen av.

Bjørg Duve
journalist