Det syns ofte å spore ro i gata på ettermiddagene. Ingen barnelatter, eller gjenklang av en fotball som treffer ytterveggen ved siden oppgangen. For hvor er alle barna som sparker ball på grusbanen, drar på epleslang, pønsker ut rampestreker, leker boksen går eller bygger hytte i skogen?

Barna våre begynner stadig tidligere med organiserte fritidsaktiviteter. Antall aktiviteter per barn øker også. Dagens barnehverdag med aktivitetsskole før og etter skolen, og trening eller andre organiserte aktiviteter om kvelden, byr på veldig mye voksenstyrt tid. Faren ved dette, er at barna mister evnen til å leke fritt, en ferdighet som bør være viktig da den gir barna den egenskapen av å kunne finne på ting uten at vi voksne er med.

Det kan virke som om noen av oss foreldrene tror at barnas aktivitet må være ledet av en spesialist. Jeg tror også det er en tendens til at barns aktivitet er blitt synonymt med organisert aktivitet, og at vi glemmer de verdifulle hverdagsaktivitetene som å sykle en tur, spille brettspill eller bare være ute. Det er viktig at den egenorganiserte leken ikke forsvinner. Den er minst like viktig som organisert trening for at barn skal være i god form, eller bli flinke i idrett. Jeg tror at barn som er aktive lærer mer på skolen, har flere venner og bedre psykisk helse enn barn som er inaktive. Men det er ingenting som tilsier at aktiviteten må være organisert. Utbrenthet eksisterer også blant barn, og det er nærliggende å tro at det er langt større risiko for at barna våre blir utbrent av å ha for mange aktiviteter, enn for at det blir hengende etter fordi de har for få.

Det er nyttig å kjede seg litt. Enda nyttigere å våge litt kjedsomhet. Skjer det noe hele tiden, får ikke barna tid til å kjenne etter. Hvis barna våre stimuleres hele tiden, kan de bli passive. Da får de heller ikke brukt kreativiteten sin, og den kan ikke programstyres. Det er vi foreldre som har ansvaret for å sikre barns egenaktivitet, og bevegelsesfrihet i uterommet.

Det går helt fint å spille fotball på en nedslitt grusbane alene, eller med én venn, eller bygge hytte i et tre uten at voksne er til stede. Gjennom slik uorganisert aktivitet lærer barnet mye som ikke kan læres når vi voksne styrer leken.

Er det å spore en viss prestisje blant oss foreldre, forbundet med det å ha mange organiserte fritidsaktiviteter for barna? 

Hanne-Karine Sperre
hanne@karinesperre.no

LES tidligere innlegg, Helt Uten Sperre:

"Ja til leksefri hverdag"

"Jeg fikk beskjed om å skaffe meg katt i stedet for barn"

"Kaloripanikken"

LES OGSÅ:
"Jeg har drukket mange kaffe på CC Vest"

Følg Akersposten på Facebook